Finansminister Kristin Halvorsen sa fra Stortingets talerstol i dag at dette budsjettet gir startskudd til den store innsatsen som skal gjøres i Norge for å etablere en verdikjede for CO₂ og at gasskraftverket på Kårstø – og alle andre, kommende gasskraftverk – skal fjerne CO₂. Bellona mener regjeringen viser i budsjettet at de tenker i riktig retning, men at den ikke tar noen grep for å få det til å skje.

– De vegrer seg tydelig mot å ta beslutninger om å delegere det operative ansvaret for en CO2-kjede til Petoro, selv om det står klart mellom linjene at dette er et nærliggende tiltak. Vi vet at Regjeringen er i gang med et arbeid parallelt med statsbudsjettet på organisering av en CO2-verdikjede, sier Bellonas rådgiver Marius Holm.

Atomsikkerhet i nordområdene
Leder for Bellonas Russlands-avdeling, Nils Bøhmer, uttalte i forbindelse med regjeringen Bondeviks statsbudsjett at ”den nye regjeringen må satse mye hardere på dette området, hvis de skal følge opp løftene fra den politiske plattformen som ble presenteret på Soria Moria”. I dag kom svaret han ikke hadde håpet på. – Dette er ynkelig og patetisk av regjeringen. En økning i dette budsjettet på ti prosent er pinlig, tatt i betraktning løftene fra Soria Moria. på dette punktet, sier Bøhmer. – Hvis regjeringen virkelig mener at den ser satsningen på nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene som kommer, må de hoste opp bevilgninger som virkelig monner, ikke bare dele ut knapper og glansbilder, sier han.

Bilavgifter og miljøteknologi
Regjeringen sier det ligger en stor utfordring i å oppfylle Norges forpliktelse etter Gøteborg-protokollen. Forpliktelsen krever at NOx-utslippene reduseres med 30 pst. innen 2010. Finansdepartementet utreder derfor en avgift differensiert etter utslipp av NOx i samarbeid med berørte departementer. I tillegg tas det sikte på å endre bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning i 2007-budsjettet.

– Målsettingene om endring i bilavgiftene er positivt, sier fagmedarbeider i Bellona Isak Oksvold. – Det har imidlertid ikke manglet politiske vedtak for å endre bilavgiftene. Både Stortinget og Bondevik II-regjeringen hadde dette som politikk i forrige regjeringsperiode, men konkrete resultater lot vente på seg. Bellona venter derfor i spenning på konkrete handliger fra Kristin Halvorsens side. Bellona anbefaler Regjeringen å nedsette en arbeidsgrupp for å utrede CO₂ -basert bilavgifter snarest, sier Oksvold

Det vil være positivt å få på plass en avgift for NOx utslipp. Dette vil sette fart på utviklingen av alternative drivstoff og renseanlegg for skip i innenlands skipsfart.

I regjeringens budsjettforslag ligger det også et forslag om å innføre engangsavgift på lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn

– Dette er positivt og sidestiller varebiler og lastebiler avgiftsmessig. Dette avgiftshullet har ført at folk har kjøpt SUVer over 3,5 for å unngå engangsavgift ved registrering som varebil. Dette har ført til ombygging av biler, samt etterspørsel etter svært store SUVer, sier Isak Oksvold.

Økning på 20 millioner til opprydding i gammel forurensning
I en pressemelding fra Miljøvernminister Helen Bjørnøy heter det at hun trapper opp arbeidet med miljøgifter og forurensninger i jord og vann med drøye 20 millioner kroner.

I budsjettet for 2006 vil Regjeringen gi et tydelig løft i arbeidet for å stanse spredningen av miljøgifter i jord, vann og luft og for å hindre at folk utsettes for miljøgifter i hverdagen. Det bevilges vel 20 millioner kroner ekstra til arbeidet med å kartlegge miljøgifter i produkter og i naturen, og til opprydding i forurenset sjøbunn og forurenset jord.

Bevilgningene til opprydding i historisk forurensning har økt jevnt og trutt de siste årene. Den nye regjeringen bevilger nå vel 20 millioner kroner ekstra til arbeidet med å kartlegge miljøgifter i produkter og i naturen, og til opprydding i forurenset sjøbunn og forurenset jord. Økningen innebærer at 93 millioner kroner står til rådighet i 2006 til opprydding i våre gamle forurensningssynder.

Trenden er positiv men arbeidet er kostbart og vi ligger fortsatt langt etter våre naboer i Sverige. Der bevilges årlig rundt 500 millioner til et fond hvor problemeiere kan søke delfinansiering til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn.

– Problemet med forurenset grunn og sjøbunn er uklare ansvarsforhold, sier fagmedarbeider i Bellona Marius Dalen. – Mye av forurensningen har i tillegg oppstått med myndighetenes velsignelse gjennom romslige utslippstillatelser. Derfor må også myndighetene belage seg på å ta en betydelig del av oppryddingskostnadene. Et fond etter den svenske modellen som baseres på delfinansiering fra både problemeiere og myndigheter kan representere et steg i riktig retning også for Norges utfordringer i historisk forurensning. Bellona ser positivt på de økte bevilgningene til dette viktige oppryddingsarbeidet men finansieringen må økes om vi skal ha noe håp om å komme i mål, sier Dalen.

Innen året er omme skal Fylkesmennene ha utarbeidet tiltaksplaner for forurenset sjøbunn. Om dette planarbeidet skal ende opp i fysiske tiltak er vi avhengige av en økt statlig finansiering. Hvis finansieringen uteblir ender vi fort opp med at tiltaksplanene ender opp i en skuff på Fylkensmannens kontor.