Resultatet av Bali-møtet

ingressimage_DSC_0742.JPG Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Det viktigste som skjedde på Bali var at landene ble enige om en plan for videre forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale. Denne planen kalles ”the Bali roadmap”, eller "The Bali action plan".

I forkant var det ikke gitt at man ville ende opp med en slik plan, og det var usikkert om 2009 faktisk ville bli endestasjon for forhandlingene. Nå er det klart at man skal komme fram til en ny avtale på klimamøtet i København i 2009.

Etter Kyoto

Målet er at den nye avtalen skal overta etter dagens avtaleperiode for Kyoto-protokollen, som går ut i desember 2012.

Ifølge planen for de videre forhandlingene skal alle i-land påta seg målbare reduksjoner i klimagassutslipp, men det er foreløpig ikke satt konkrete mål for hvor store reduksjonene skal være.

Forhandlerne ble imidlertid enige om å anerkjenne den siste store rapporten fra FNs klimapanel, og i ”the Bali roadmap” henvises det til rapporten i en fotnote. Rapporten anbefaler at utslippsveksten stoppes i 2015, og at i-landene må kutte sine utslipp med 25-40 prosent innen 2020 for å unngå en global oppvarming på mer enn to grader.

I forhandlingsplanen heter det at u-land skal bidra med hver for seg passende tiltak for å redusere utslipp, men det er ingen henvisninger til konkrete forpliktelser. U-landenes uvilje mot å påta seg forpliktelser var et viktig stridstema under konferansen, og de vant i større grad fram enn USA, som sto på den andre siden og krevde større forpliktelser fra u-land.

Et gjennombrudd

I pressemeldingen FNs klimakonvensjon (UNFCCC) sendte ut da klimamøtet på Bali var over, kalles enigheten om forhandlingsplanen et gjennombrudd.

– Dette er et ordentlig gjennombrudd og en mulighet for det internasjonale samfunn til å bekjempe klimaendringene, sa lederen av UNFCC, Yvo de Boer.

Den indonesiske miljøvernministeren, som ledet konferansen, Rachmat Witoelar sa at vi nå har et ”Bali roadmap”, vi har en agenda og vi har en deadline for de videre forhandlingene.

– Men vi har også en enorm oppgave foran også, og vi har ekstremt kort tid på oss til å nå en ny avtale, så vi må komme oss fort fremover, la han til.

Fire større UNFCCC-møter er planlagt i 2008, og det første vil bli holdt i mars eller april.

FNs klimakonvensjon

I tillegg til at partene ble enige om å jobbe for en ny internasjonal klimaavtale, ble de også enige om en rekke punkter som til for å oppfylle UNFCCC.

Formålet med UNFCCC er å ”stabilisere konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som forhindrer farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet”. Nesten samtlige verdens land er med på denne konvensjonen, også USA.

Flere av de punktene man ble enige om på Bali er spesielt viktige for u-land. Det gjelder blant annet tilpasningsfondet, teknologioverføring og vern av regnskogen.

Regnskog og tilpasning

Så mye som rundt en femtedel av utslippene i verden skyldes rydding og nedbryting av regnskog. Vern av regnskogen stod sentralt på klimamøtet på Bali, og regnskog er opprettet som et eget, viktig punkt i de videre forhandlingene. Et eget arbeidsprogram for skog ble etablert, og dette skal først og fremst jobbe med metodiske spørsmål knyttet til målinger og tiltak.

Forhandlerne ble også enige om at et fond for tilpasningstiltak i u-land skal være på plass tidlig i begynnelsen av dagens Kyoto-periode, det vil si fra 2008 til 2013. Dette fondet skal hjelpe u-land med tiltak mot flom, tørke og andre konsekvenser av den globale oppvarmingen.

Fondet skal finansieres gjennom den grønne utviklingsmekanismen (CDM), og styres av Global Environment Facility (GEF).

Teknologioverføring

Partene på Bali ble enige om å starte et strategiprogram for å øke overføringene av teknologi fra i-land til u-land. Her er det snakk om teknologi både for å redusere utslipp og for å tilpasse seg konsekvenser av klimaendringene. Formålet med dette programmet er å dytte i gang demonstrasjonsprosjekter og gi private aktører insentiver til å bidra til teknologioverføring.

Teknologioverføring vil, på samme måte som tiltak for utslippskutt og tilpasning, kreve større økonomiske ressurser og investeringer. Det legges sterke føringer for at i-land må ta ansvar for å ta kostnadene.

CO2-håndtering

På klimamøtet i Nairobi i fjor ble man enige om å vurdere hvorvidt CO2-håndtering skal bli en del av den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Temaet ble dermed forhandlet om for første gang på Bali. Partene ble enige om en arbeidsplan for vurdering av tekniske, juridiske, politiske og økonomiske spørsmål knyttet til CO2-håndtering.

Som planlagt ble man enige om å ta en endelig avgjørelse på neste års møte, i Poznan i Polen i desember 2008.

CO2-håndtering blir vurdert som en viktig teknologi hvis man fortsatt skal bruke fossile brensler, og i dag kommer 80-90 prosent av energien verden bruker fra fossile kilder. Olje, gass og kull vil fortsatt være en dominerende energikilde i flere tiår.

Bellona støtter arbeidet for at fangst og lagring av CO2 skal bli en del av CDM, men Bellona ser også et stort behov for at CO2-håndtering får en viktig rolle innen teknologioverføring.

Anne Karin Sæther