Nyheter

Klimatiltak kan gi færre flyktninger

Guangdong (Ingress image)

Publiseringsdato: 22. april, 2008

Skrevet av: 3926

– Klimaendringer påvirker miljøet, noe som kan utløse konflikt og fordrivelse. For å forebygge at folk flykter, er det viktig både å redusere de negative konsekvensene samt å iverksette tilpasningstiltak for samfunn som rammes av klimaendringer, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson.

Øy som synker

Flyktninghjelpen la i dag fram sin nye rapport om klimaflyktninger: ”Future floods of refugees, a comment on climate change, conflict and forced migration”. Som tittelen tilsier er dette et problem man ser i framtiden, men også et høyaktuelt problem allerede i dag.

For eksempel har innbyggerne på øystaten Tuvalu i Stillehavet søkt om kollektivt asyl i Australia og på New Zeeland. Med dagens havstigning kommer landet deres i løpet av 50 år til å være sunket i havet.

Disse menneskene blir da offisielt statsløse, noe som skaper mange vanskelige juridiske spørsmål. Det finnes ingen internasjonale konvensjoner som omfatter mennesker på flukt fra klimaendringer, og dette er et av problemområdene Flyktninghjelpens rapport omhandler.

Juridiske spørsmål

Klimaflyktninger kan bli en helt ny «kategori» flyktninger som vil trenge rettslig vern og beskyttelse. Men med unntak av de som flykter fra et land som er sunket i havet, vil det være svært vanskelig å isolere klimaendringer som den eneste grunnen til at noen har sett seg nødt til å flykte fra hus og hjem.

Problemer med tilgang på rent vann og lignende vil antageligvis sende mange mennesker på flukt, men disse faller da også inn under kategorien ”økonomiske flyktninger.” Flyktninghjelpen konkluderer med at betegnelsen på klimaflyktningene uansett må være den som sikrer dem best mulig rettigheter, og at dette er et lite utforsket felt hvor FN må sette inn store ressurser.

Store forskjeller

Vikram Kolmannskog er hovedforfatteren av Flyktninghjelpens nye rapport. Han forteller at folk over hele verden nå forbereder seg på store klimaendringer:

– I Nederland investeres det stort i flytende hjem. I Mekong-deltaet lærer man folk å svømme, sier han.

Så mange som 96 prosent av de som i fjor ble rammet av flom bor i Asia. Klimaendringene rammer hardest der folk er dårligst rustet til å stå i mot.

– Fondet som er satt av i FN til å hjelpe utviklingsland med å tilpasse seg klimaendringer er per i dag like stort som én ukes drift av Englands flomsikringsprogram, sier Kolmannskog, for ytterligere å illustrere forskjellene i tilpasningsevne.

Flere naturkatastrofer

På midten av 70-tallet lå det gjennomsnittlig antallet mennesker påvirket av naturkatastrofer på under 50 millioner i året. 30 år senere, i 2005 var det steget til nesten 300 millioner. FNs klimapanel har slått tydelig fast at klimaendringene er i gang og at de er menneskeskapte. Kampen om å begrense omfanget av dem pågår allikevel for fullt.

Unngå det uhåndterlige

Klimarådgiver i Naturvernforbundet, Bård Lahn, er blant de som mener at man både må bevilge store summer til tilpasning til klimaendringer, men også sette tydelige mål for utslippsreduksjon som kan gjøre klimaendringene håndterlige.

– Vi må unngå det uhåndterlige, og håndtere det uungåelige, sa han under fremleggingen av rapporten.

Må kutte utslippene

Lahn får støtte fra Bellona-leder Frederic Hauge:

– Dette viser nok en gang hvilke alvorlige konsekvenser klimaendringer får. Det er derfor utrolig viktig at vi nå trapper opp innsatsen med å kutte utslippene slik at vi begrenser klimaendringene så mye vi makter.

– Dette kommer til å by på store utfordringer, men alternativet er mye verre, sier han.

Bellona mener det er tre bærebjelker som må til for å kutte utslippene nok til å unngå alvorlig klimaendringer: Fornybar energi, CO2-håndtering og energieffektivisering.