I en kronikk 11. november ga utenriksminister Jonas Gahr Støre leserne av Dagens Næringsliv en tankevekkende innsikt i hvordan han opplever dagens organisering av internasjonal politikk.

Støre klager over at det er blitt for mange organer og møter. Det han karakteriserer som en nærmest anarkistisk møtemani fremstår imidlertid som fremmed for oss som til daglig jobber på de nye arenaene.

Som leder av Bellonas arbeid overfor EU, G8 og G20 ser jeg at den nye arkitekturen bygger på faktiske endringer og sunn fornuft. Verden blir mindre, og stadig flere gjør krav på sin rett til å bli hørt. De nye møteplassene gir nye muligheter.
 
Bellona har siden 1994 bidratt med kunnskapsbaserte, konstruktive innspill til EUs energi- og klimapolitikk. Det har ført til at Frederic Hauge har fått ledende stillinger i sentrale EU-organer for CO₂-håndtering og bioenergi, og at andre i Bellona deltar i EU-utvalg for radioaktivt avfall, transport og skipsopphugging. Vi har også fått bidra under forberedelsene til G8- og G20-møter.

Når G8 så går inn for å bygge 20 CO₂-renseanlegg, eller EU legger milliarder på bordet for å betale for sine første renseanlegg, opplever vi at vi har vært med og dratt i land seire for miljøet.

Utviklingen er på mange måter fantastisk. Verden snakker mye mer sammen – og små aktører, enten det er Norge eller Bellona – har mulighet til å bli hørt.

I dag leder Bellona, på oppdrag av britiske myndigheter, arbeidet med å utvikle veikart for CO₂-håndtering globalt. Arbeidet skal presenteres på Clean Energy Ministerial, et forum Obama har tatt initiativ til. Blant deltakerne er Kina, India, Brasil, Saudi Arabia og Sør-Afrika – land som har levd i skyggen av den tradisjonelle arkitekturen for internasjonal politikk. Innspill fra disse landene – og muligheten til å påvirke dem, har endret dynamikken i internasjonale fora.

Internasjonal politikk blir kanskje tyngre og vanskeligere, og det blir langt flere møter. For verden er blitt mindre. Samarbeidet tettere. Og resultatet mye mer virkningsfullt.