Miljøstiftelsen Bellona ble stiftet i et okkupert lokale 16. juni 1986, rundt sju uker etter Tsjernobyl-ulykken. Navnet fant man ved å slå opp i et leksikon og begynne å lete. På bokstaven B fant man krigsgudinnen Bellona.

-Vi ble møtt med mye skepsis, men det var på den tiden at miljøkampen gikk over fra å være en ren naturvernkamp til en bredere miljøkamp, sier Bellona-grunnlegger Frederic Hauge.

SE HELE BELLONAS TIDSLINJE HER:

Han mener at folks holdninger til miljø har endret seg mer enn Bellona har forandret seg.

– Det var ingen anerkjennelse av miljø som viktig. Det ble sett på som en trussel mot arbeidsplasser, og konfliktlinjene var sterke. Derfor var det viktig at noen reiste seg og sa at «slik kan vi ikke ha det». Bellona har avslørt store skandaler og vært et viktig korrektiv og en pådriver i politikken, og det er jeg stolt av, sier Hauge i dag.

  Se bildeserie på vår Flickr-side:

De første Bellona-årene var preget av aksjonisme og mye medieoppmerksomhet. På bildet over har Bellona og Natur og Ungdom okkupert kontoret til daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck.

– Da vi okkuperte Rønbecks kontor, hadde vi sendt 17 brev uten å få svar. Det var fastslått store feil i saksbehandlingen, men hun ignorerte det. Med denne aksjonen fikk vi satt Titania-saken og miljø generelt på dagsorden. Aksjonisme fungerte den gangen, og var helt nødvendig for å sette miljø på dagsordenen, sier Hauge.

Selv ble han en stor kjendis i Norge, bare 20 år gammel. En miljørebell med islender, krøller og sterke meninger.

Bellona importerte i 1989 den første elbilen til Norge og kjører en rekke ganger gjennom bompengeringen uten å betale. Aksjonene var et ledd i kampen for å gi nullutslippsbiler avgiftsfordeler. Det hjalp også på oppmerksomheten at mannen i passasjersetet var Morten Harket fra popgruppen A-ha. Bildet er fra 1994 og bilen er av merket Larel. Credit: Bellona

– Det var og er et stort ansvar å være talsmann for en så viktig sak. Jeg har brukt mye tid på å holde meg faglig oppdatert. Jeg vil være ærlig og gjøre det rette. Men det var og er mye fokus også på meg som person, sa Hauge da han ble intervjuet av Norgesglasset på NRK P1 i forbindelse med jubileet.

Der ble han også spurt om den kontroversielle overgangen fra ungdommelig aksjonisme til da Bellona begynte å samarbeide med næringslivet.

– På 80-tallet reiste vi rundt, brøt oss inn på fabrikkene og gravde opp avfall. Men det skjedde en holdningsendring i industrien; de tok grep og ordnet opp. Vi ser at vi har flyttet holdningene i næringslivet i grønn retning, men jobben er ikke ferdig, sier Hauge.

Hans erfaring er at næringslivet gjerne vil samarbeide om å finne miljøløsninger.

– I tillegg lytter politikerne til deg på en annen måte om du har næringslivet med deg. Før i tiden kunne vi alltid mest om miljø, men nå kan vi også lære mye av bedriftene, sier Hauge.

I tillegg til å samarbeide med andre, har Bellona også startet selskaper selv:  Sahara Forest Project forsker på hvordan man kan produsere mat i drivhus i ørkenen, ved hjelp av saltvann, sollys og CO2. Ocean Forest forsker på hvordan man kan dyrke flere arter sammen i samme oppdrettsanlegg. På Rongøy i Hordaland bruker Ocean Forest fôr-rester og avføring fra oppdrettsfisken som næring til blåskjell, tang og tare. Disse kan igjen brukes til mat, dyrefôr eller bioenergi.

– Vi får veldig god respons på at vi ikke bare prater, men gjør noe, sier grunnleggeren på jubileumsdagen.

Sahara Forest Projects pilotanlegg i Qatar viste at det var mulig å dyrke mat i ørkenen, ved hjelp av saltvann, sollys og CO2. Credit: Sahara Forest Project