Nyheter

Bellona til Grønland: Klimaendringenes sanne ansikt

Det elektriske seilskuta Opal på vei rundt Grønland.
Det elektriske seilskuta Opal på vei rundt Grønland.
North Sailing

Publiseringsdato: 17. juli, 2014

Lørdag 19. juli reiser Bellona på ekspedisjon til Øst-Grønland. - I årene framover må vi være tilstede i Arktis og rapportere om de endringene som skjer, dette er startskuddet, sier Frederic Hauge, som både gleder og gruer seg til turen. - Det er en skam at ikke norske medier skriver mer om issmeltingen som kan endre Golfstrømmen og dermed legge hele Nord-Europa under is, fastslår Bellona-lederen.

Bellona har lang tradisjon for å jobbe med problemstillinger knyttet til Arktis og har fulgt utviklingen på Svalbard over flere tiår. Nå setter vi kursen for Scoresbysund, en av verdens lengste og mest avsidesliggende fjorder. Intensjonen er å følge med på det som skjer på Grønland, utvilsomt et av de områdene i verden hvor konsekvensene av klimaendringene  synes aller best.

– I årene framover må vi være tilstede i Arktis og rapportere om de endringene som skjer, sier Frederic Hauge, som både gleder seg og gruer seg til turen. – Samtidig som at det er spennende å få se disse vanvittige naturområdene er det et faktum at endringer vi foreløpig kun ser i moderat grad her i Norge vil være påfallende dramatiske der, sånn sett blir nok denne ekspedisjonen en skjellsettende opplevelse, fortsetter han.

Issmelting kan gi Nord-Europa ny istid

Hvert år faller om lag 250 kubikkilometer is i havet på Grønland som sammen med generell issmelting fører til stor økning i tilførsel av ferskvann til havet. Konsekvensene av dette er mange og påvirker både økosystemene lokalt, men også havnivået og havstrømmene globalt.

På grunn av at salt og ferskvann har ulik tyngde kan tilførsel av store mengder ferskvann forrykke sirkulasjonen i havet og utvekslingen mellom varmt overflatevann og kaldt dypvann, noe som igjen er motoren for havstrømmene nordover fra tropene. Ferskvannet legger seg som en film på overflaten og om det er tilstrekkelige mengder vil den ikke blande seg så lett med det salte vannet. Hvis sirkulasjonen stopper opp vil  Nord-Europa i verste fall bli avskåret fra det livgivende varme vannet fra tropene.

– Det er en skam at norske medier ikke skriver mer om dette. Spørsmålet om Golfstrømmens tilstedeværelse må reises på nytt, for stadig mer tyder på at dette kan bli en av vår tids største utfordringer, advarer Frederic Hauge. – Hvis denne strømmen endrer seg eller stopper opp vil dette få dramatiske følger for hele verden, særlig Nord-Europa, som i verste fall kan rammes av istid og bli ubeboelig, fortsetter han.

Ved å ta årlige målinger av salt- og temperaturholdighet i Scoresbysund vil Bellona bidra med data til klimaforskningen, hvor en av de sentrale problemstillingene er å følge med på issmeltingen i Arktis.

Scoresbysund er også kjent for et rikt dyreliv med både isbjørner, hval, sel og moskuser. I Scoresbysund ligger landsbyen Ittoqqortoormiit som er en av de mest isolerte byene på Grønland. I byen bor det ca. 450 personer som primært lever av jakt på isbjørn og sel.

Seilasen skal ta rundt 11 dager med avreise fra havnebyen Húsavík på Nord-Island, og skjer i samarbeid med den islandske turoperatøren North Sailing.

Kvikksølv og andre miljøgifter i Arktis

I tillegg til å studere issmeltingen skal Bellona ta biologiske prøver av fisk, skjell og andre arter. Flere studier har påvist store mengder kvikksølv og andre miljøgifter i arktiske strøk. Arktis er endestasjon for både havstrømmer og luftstrømmer, det vil si at store deler av forurensning verden rundt havner der. Til tross for økt bevissthet rundt kvikksølvforurensning fortsetter nivåene i Arktis å stige, noe som utgjør en stor trussel for menneskers og dyrs helse. Det er blitt estimert at om lag 100 tonn kvikksølv transporteres med luften til arktiske farvann hvert år, tilsvarende mengde kommer via havstrømmer. Kvikksølv skader svært mange organsystemer i en menneske- eller dyrekropp allerede ved lave konsentrasjoner, nervesystem og nyrer er spesielt utsatt.

– Arbeidet med utfasing av miljøgifter er en av Bellonas hovedsaker i år, noe som gjør det desto mer relevant å gjennomføre denne ekspedisjonen nå, sier Frederic Hauge. – Vi ser hvordan kjemikalier og andre giftstoffer invaderer vår egen hverdag gjennom mat og produkter i stadig større grad. I Arktis er det naturen og dyrene som må ta konsekvensene av en hel verdens økte produksjon og forbruk, fastslår han.

For mer informasjon om Bellonas miljøgiftkampanje, se her.

Kontaktperson for pressen: Maya Vedeld, kommunikasjonsrådgiver: 45871870 / maya@bellona.no