Photo: (Foto: SMK)
I forhandlingene om tilslutning til EUs kvotehandelsdirektiv har Norge vært nødt til å gå med på innføre begrensninger for hvor mange klimakvoter Norge kan kjøpe i u-land. Innrømmelsen kom denne uka, men det er fortsatt uklart hvor grensen skal gå.
Da Stoltenberg presenterte sine klimamål sa han at Norge skulle bli såkalt karbonnøytralt ved å kjøpe kvoter utenlands som dekket opp for alle utslippene hjemme i Norge. Bellona er glad for at EU legger større press på tiltak i Norge og Europa.
Må sette grenser
– Det er viktig at EU setter grenser for CDM, eller kvotekjøp i fattige land, fordi slike kvoter må komme som et tillegg til omfattende tiltak hjemme. De totale utslippene i verden vil jo fortsette å øke selv om man bruker penger på CDM, sier Bellonas nestleder Marius Holm.
For eksempel vil Kina fortsette med å sette opp nye kullkraftverk hver uke, selv om kineserne kanskje gjør noen av dem mer energieffektive som en følge av CDM-tiltak.
– Utslippene i verden må ned med 80 prosent. Ettersom utslippene i u-land vokser mye, må utslippene i Norge ned mot null. Og da holder det ikke med billige energieffektiviseringstiltak. Vi må satse på både mer fornybar energi og CO2-håndtering. Vi må få utviklet god miljøteknologi videre og sørge for at prisene for å ta i bruk slik teknologi går ned, sier Holm.
– Det er helt avgjørende at vi kommer i gang med den krevende omleggingen av våre forurensende energikjeder.
Strenge krav
EUs kvotehandel starter opp 1. januar 2008, men norske myndigheter har vært for sent ute til at norske bedrifter kan være med på handelen fra oppstarten.
Det vil sannsynligvis fortsatt ta flere måneder før Norge får godkjent en allokeringsplan for klimakutt. Allokeringsplanen er en plan for fordeling av utslippstillatelser og skal fortelle hvor mange kvoter man vil bruke hjemme i forhold til ute.
EU-landene har allerede levert sine allokeringsplaner, og med tre unntak – Portugal, Romania og Bulgaria – har alle EU-landene fått sine planer endelig godkjent. I godkjenningsprosessen for allokeringsplanene har EU satt strenge krav for hvor mye landene må kutte i Europa sammenlignet med i u-land.
Taket for andelen kvotekjøp i u-land har variert, men har vanligvis vært maksimum 20 prosent.