Nyheter

Stemmer over påbud om CO2-rensing

www.bundesregierung.de

Publiseringsdato: 2. oktober, 2008

Skrevet av: Anne Karin Sæther

7. oktober skal en rekke særs viktige klimaspørsmål opp i miljøkomiteen i EU-parlamentet: Skal CO2-rensing bli obligatorisk for kullkraftverk? Hvordan skal EU betale for de første renseanleggene? Og hvordan skal vi sikre trygg lagring av CO2?

Tirsdag 7. oktober kalles ”Super Tuesday” i Brussel. Avstemningene som da skal gjennomføres i Europaparlamentets miljøkomité er av stor betydning for hvor mye verdens CO2-utslipp kan reduseres i nærmeste framtid – kanskje av enda større betydning for klimaet enn det amerikanske presidentvalget tirsdagen en måned senere.

Miljøkomiteen skal stemme over det nye direktivet for CO2-lagring og en rekke endringer i kvotehandelsdirektivet. Bellona håper avstemningene vil resultere i at man får fortgang i prosessen med å få på plass CO2-håndtering ved kullkraftverk og andre store utslippskilder i Europa.

Obligatorisk rensing?

Forslaget til et europeisk sett med lover og regler for lagring av CO2 – lagringsdirektivet – ble lagt fram av Europakommisjonen i januar i år. Dette direktivet skal etablere det juridiske rammeverket for en miljømessig trygg og sikker lagring av CO2.

– Vi har store forventninger til at det meste av lagringsdirektivet går gjennom i miljøkomiteen. Signalene vi har fått hittil er oppmuntrende, sier Paal Frisvold i Bellona Europa.

Et av forslagene knyttet til lagringsdirektivet er det imidlertid knyttet stor spenning til: Skal EU gjøre CO2-håndtering påbudt for kullkraftverk?

Parlamentsmedlem og saksordfører Chris Davies har fremmet et forslag om å innføre et utslippstak (også kalt ”emission performance standard”) for CO2 per kilowatt-time (kWh) strøm produsert. Et tak på 350 gram CO2 per kWh vil i praksis forby kullkraftverk uten rensing.

Enorm betydning

Ifølge Davies’ forslag skal rensekravet gjelde for alle nye kraftverk som gis byggetillatelse etter 2015. Nye kullkraftverk må da bygges med CO2-rensing. Eksisterende kraftverk må etterinstallere renseanlegg, slik at også de fjerner sine utslipp fra senest 2025 av.

– Det er vanskelig å si hvordan dette forslaget vil bli mottatt, men det er uansett oppsiktsvekkende at EU nå er inne i en prosess der man vurderderer å forby kullkraftverk som ikke renser utslippene sine. Hvis vi etter hvert får et forbud vil det ha en helt enorm betydning for klimakampen, sier Frisvold.

Finansiering av de første

7. oktober skal miljøkomiteen også stemme over et revidert kvotehandelsdirektiv. Et viktig forslag her er at kvotene ikke lenger deles ut gratis, men auksjoneres bort.

Av andre endringsforslag knyttet til kvotehandelsdirektivet er det spesielt ett forslag Bellona har jobbet iherdig med. Det er forslaget om å ta en del av kvotene (ca. 3 prosent) fra kvotehandelssystemet for å bruke disse til betaling av de første fullskala CO2-renseanleggene i Europa. EU har bestemt seg for å etablere 10-12 store renseprosjekter innen 2012, og for at disse skal komme på plass trengs det penger. Teknologien finnes allerede.

– Frankrike, Storbritannia og Finland har allerede gitt sin støtte til dette forslaget om finansiering av demonstrasjonsprosjektene. Vi er spent på hva utfallet blir på tirsdag, forteller Frisvold.

bodytextimage_bodytextimage_Paal_bredde-1..JPG Photo: Tone Foss Aspevoll

Bellona aktive i Brussel

Etter avstemningene i miljøkomiteen skal forslagene vurderes i Ministerrådet, der alle EUs medlemsland er representert. Der er det opp til det franske formannskapet å sørge for at medlemslandene kommer til enighet. Bellona Europa har derfor vært i tett kontakt med relevante franske myndigheter den siste tiden.

Sammen med sine alliansepartnere i Brussel har Bellona Europa også vært i kontakt med samtlige medlemmer i miljøkomiteen, for å fortelle om betydningen av å fase ut forurensende kraftproduksjon gjennom en ”pisk” (utslippstaket på 350 gram CO2 per kWh) og en ”gulrot” (finansiering av demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering).

Bellona har for øvrig vært en av bidragsyterne til alle forslagene om CO2-håndtering som nå ligger på bordet. Bellona er en del av Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP), som spiller en viktig rådgivende rolle i spørsmål om CO2-håndtering i EU. Bellona har også, sammen med fire andre næringslivs- og NGO-partnere, dannet ”CCS Leadership Group” for å samordne det politiske lobbyarbeidet.

Bellona publiserte i fjor en studie som viser at CO2-håndtering innen 2050 kan fjerne så mye som halvparten av utslippene i Europa.