I følge nyhetsbyrået Associated Press(AP) er den arresterte Abdulla Al Mujahir tilknyttet Osama bin Ladens terrornettverk Al-Qaida.

– Vi har forstyrret en terrorplan om å angripe USA ved å detonere en radioaktiv skitten bombe, sier USAs justisminister John Ashcroft ifølge AP.

En anonym regjeringskilde sier de har indikasjoner på at den radioaktive bomben skulle detoneres i Washington D.C.

– Han fikk opplæringen hos fienden, og lærte blant annet om bomber og radioaktive våpen, sier Ashcroft. Det er ikke kjent hvor Abdulla Al Mujahir hadde fått tak i det radioaktive materialet, hvilken isotop(er) det var, eller i hvilke kvanta det var snakk om.

Moskva-samtaler om terror-kamp

Ashcroft er i Moskva for å drøfte kampen mot terrorisme og sikring av radioaktivt materiale med sine russiske kollegaer. USA har gjennom sitt Cooperative Threat Reduction (CTR) program brukt omkring 5 milliarder dollar blant annet på sikring av russiske lagre for plutonium og uran fra gamle atomvåpen, samt hjulpet Russland med sikring av andre kilder til fissilt materiale.

$233 millioner til nye gjerder

For 2003 har Bush-administrasjonen bedt om 233 millioner dollar til programmet for sikring av russisk fissilt materiale. Fissilt materiale kan i gale hender brukes til utvikling av atomvåpen. Veien fra å skaffe fissilt materiale til å faktisk bygge og detonere en atomladning er lang og komplisert. Mye enklere er det å lage en radiologisk bombe, ofte kalt «dirty-bomb.»

Photo: Foto: Thomas Nilsen

For å lage en såkalt «dirty-bomb» behøves det ikke fissilt materiale. Med ungdomsskole-kunnskaper i fysikk kan en sette sammen en skitten bombe ved å ta en kilde radioaktivt materiale og detonere denne i lag med vanlig sprengstoff.

Et par kilo strontium-90, eller et annet radioaktivt stoff med lang halveringstid, i lag med en kraftig bombe kan spre radioaktiviteten utover et område som dermed kan bli ubeboelig i lang tid.

Hvor stor spredningen vil bli, og hvilke konsekvenser en slik bombe kan få, avhenger av hvor bomben detoneres og hvilket radioaktivt materiale som benyttes.

En radiologisk bombe vil i tillegg skape frykt for radioaktivitet og helseproblemer selv om den ikke medfører markant spredning av radioaktivitet.

Strontium-90 miner produsert i Sovjet

Under den kalde krigen utviklet Sovjetunionen radiologiske bomber. Blant annet ble pulver med Strontium-90 brukt i miner som er testet på en øy i Ladogasjøen. Strontium-90 er både giftig og avgir dødelig stråling hvis konsentrasjonene er høye nok etter at minen detoneres.

Et annet fryktet terroranslag gjelder bruk av radioaktive kilder andre steder enn i en bombe. Hvis en benytter en radioaktiv kilde som kan løses i vann vil denne kunne gjøre drikkevannet til en storby ubrukelig i lang tid.

Total mangel på oversikt

Et stort problem i Russland er at det ikke finnes noen sentral database med oversikt over landets radioaktive materiale. Russland er det landet i verden som har benyttet flest radioaktive kilder i industri, forskning og medisin. Med kollapsen av Sovjetunionen mistet en også den sentrale kontrollen med de radioaktive kildene. En rekke ganger de siste årene har en funnet strontium-90 kilder helt uten kontroll i avsidesliggende områder av den tidligere Sovjetrepublikken Georgia. Men også i Russland har det kommet tilsvarende meldinger om ubevoktede radioaktive kilder.

De siste åtte årene er det avslørt 175 forsøk på å smugle ut radioaktivt materiale fra det tidligere Sovjetunionen. Hvor mange forsøk som har lyktes er det naturlig nok ingen som har oversikt over.

Det som er kjent er at Al-Qaida har mange kontakter i den russiske utbryter-republikken Tsjetsjenia og i nabolandet Georgia. Sent på 90-tallet ble det funnet flere radioaktive kilder nedgravd i Gorkiparken i Moskva. Det russiske sikkerhetspolitiet FSB hevdet den gang at det var Tsjetsjenske opprørerer som hadde gravd ned de radioaktive kildene i påvente av en anledning til å spre radiologisk terror i den russiske hovedstaden.

Tyveriforsøk på Kolahalvøya

I fjor ble to personer sterkt stråleskadd etter at de forsøkte å demontere en fyrlykt med et strontium-90 batteri like utenfor byen Kandalaksha på Kolahalvøya. Tyvene var ute etter metall som de ville selge videre, men ante lite om at det befant seg en livsfarlig strålekilde i fyrlykten. Det finnes over 100 tilsvarende fyrlykter i de nordvestre delene av Russland. I forrige uke undertegnet fylkesmannen i Finnmark og guvernøren i Murmansk en avtale hvor Norge skal betale for sikring av slike gamle strontium-90 batterier benyttet i fyrlykter.

Fyrlyktene er bare en kilde som kan benyttes til radiologiske våpen. Rundt om i Russland finnes det flere ti-tusentalls sivile kilder med radioaktivt materiale. I tillegg er det en rekke steder store lagre for radioaktivt avfall som er til dels svært dårlig bevoktet.

Frykter smugling til Europa og USA

At terrorister skal kunne få tak i radioaktivt materiale til «dirty-bombs» i Russland er det ingen som betviler. Det store skrekkscenarioet for USA og Europa er at disse terroristene skal kunne smugle materialet ut av Russland og inn i Europa eller til en amerikansk storby.

Dårlig norsk kontroll

Ved den eneste norsk-russiske grenseovergangen, Storskog i Sør-Varanger, er tollerne utstyrt med dosimetre som skal gi utslag hvis radioaktivt materiale blir forsøkt smuglet over grensen.

Men i motsetning til ved de finsk-russiske grenseovergangene finnes det ingen portal for full kontroll ved Storskog. Det er også vanskelig å kontrollere alle anløpene av russiske trålere til nord-norske havner.

Hvis terrorister ønsker å smugle radioaktivt materiale inn fra Russland til Europa er trolig den enkleste veien via Nord-Norge.