— Bellonas Murmansk-kontor har alltid vært preget av et høyt tempo, og utfordringene har ikke blitt mindre i de ti årene det har eksistert. De helt klart største slagene har vært Nikitin-saken og å skape internasjonal oppmerksomhet omkring atomsaker i Nordvest-Russland, sier Bellonas Igor Kudrik.

Igor var tidlig på 90-tallet med i miljøorganisasjonen For Nuclear Free North, som hadde tilhold i Murmansk. Gjennom denne kom han i kontakt med Bellona, og da Bellona var på tokt med miljøskipet Genius i 1992 møttes han og Frederic Hauge for første gang.

Etableringen av Murmansk-kontoret skjedde samtidig med lanseringen av Rapport 1:1994 Sources to radioactive contamination in Russian Counties of Murmansk and Arkhangelsk – ”Den sorte rapporten”, som ble skrevet i samarbeid med For Nuclear Free North. I januar 1994 var Igor i gang med å oversette rapporten til russisk. Han tok kontakt med journalisten Sergey Filippov og spurte om han ville stå for redigeringen av denne, noe han gjorde. Sergey var da radiojournalist i Murmansk, men gikk over til å jobbe deltid i Bellona, for så og ta spranget helt ut, legge radiojournalistikken på hylla og involvere seg 100% i Bellona.

Igor oversatte rapporten på rekordraske 10 dager, med kun 3 timer søvn i døgnet. 1. mars 1994 var rapporten klar og ble lansert med Frederic Hauge, Thomas Nilsen og Nils Bøhmer til stede.

Senere på våren ble rapporten også presentert i Moskva av Igor, Nils og Frederic.

Sjokkert EU-kommissær
På høsten samme år arrangerte Bellona, sammen med Murmansk Shipping Company, en konferanse ombord på atomisbryteren Sibir. En av deltakerene var EUs miljøkommissær Ioannis Paleokrassas. EU-kommissærens besøk vakte naturlig nok oppsikt, og dette hjalp til med å sette fokus på miljøproblemene i Nordvest-Russland. Det var en sjokkert Paleokrassas som rapporterte tilbake til Brussel, og kort tid etter appellerte Europaparlamentet på det sterkeste til Kommisjonen om å ta initiativer til miljøtiltak på Kola-halvøya. Et av de første prosjektene ut var skipet Lepse som fungerte som lagerplass for tonnevis med atomavfall.

I september samme høst drar en rekke Bellona-medarbeidere til Sibir, der de bl.a. deltar på en konferanse om stråling i Krasnoyarsk. De besøker også et lager for atomavfall i den stengte byen Krasnoyarsk-26. I Tomsk besøker, og avfotograferer, Bellona-medarbeiderne atomanlegg med ødelagte gjerder og sviktende sikkerhetstiltak. Fordi den russiske presidenten nettopp har erklært at alle atomanleggene er forsvarlig sikret skaper bildene stor oppstandelse. Resultatet av turen til Sibir blir flere notater og en rekke bilder som avslører skremmende forhold ved atomanleggene i området. Bildene blir offentliggjort både på Bellona Web og gjennom pressen.

Mot slutten av 1994 begynner den tidligere marineoffiseren Aleksandr Nikitin å samarbeide med Bellona.

Razzia og arrestasjon
5. oktober 1995 blir Sergey Filippov tatt av flyet til Oslo i St. Petersburg av FSB-agenter (tidl. KGB). Han er da på vei til Norge for å sluttføre den endelige registreringen av Bellonas Murmask-kontor. Med seg har han disketter med informasjon om forurensningen på Kola-halvøya. Sergey blir tatt med til det lokale FSB-hovedkvarteret der han blir forhørt og får beslaglagt diskettene. Etter mange timer blir han sluppet fri men får beskjed om at han kan bli kontaktet igjen i forbindelse med ”en sak mot Miljøstiftelsen Bellona”. Det blir ikke gitt noen annen forklaring. På vei ut av lokalet møter han Aleksandr Nikitin som er på vei inn til forhør. Dette blir starten på Nikitin-saken som verserte i det russiske rettssystemet helt fram til Aleksandr blir frifunnet av russisk høyesterett 17. april 2000. Saken er imidlertid ikke helt over ennå, og Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har besluttet å ta Aleksandr Nikitins klage mot Russland opp til realitetsbehandling. Dette vil imidlertid trolig først skje mot slutten av 2004.

Dagen etter at Sergey og Aleksandr blir forhørt tar ni FSB-agenter seg inn i kontorlokalene til Bellona Murmansk og fryser all aktivitet der. PCer, faksmaskiner og annet utstyr blir konfiskert fra kontoret. Også Bellona-ansatte får leilighetene sine endevendt av FSB og blir forhørt. Det hele ender med at FSB ikke finner noe som strider mot lover og forskrifter, men det tar likevel flere år får det konfiskerte utstyret blir levert tilbake.

Øyeåpner for Europaparlamentarikere
Et viktig resultatet av Bellonas fokusering på atomvirksomheten i Nordvest-Russland har vært driften av den Interparlamentariske arbeidsgruppen (IPWG) med deltakere fra EU-parlamentet (EP) og den russiske Statsdumaen. Gruppen har siden sommeren 2002 vært ledet av Bart Staes (De Grønne) fra Europaparlamentet og Sergej Mitrokhin (Yabloko-partiet) fra den russiske Dumaen. Bellona er tildelt rollen som offisielt sekretariat for IPWG.

I oktober 2002 var EU-parlamentets delegasjon til Russland i Murmansk og Bellona arrangerte da en tur for delegasjonens medlemmer til den administrative delen av Andrjeva-bukten, skipsverftet Nerpa og til Atomflot. I tillegg til disse unike besøkene arrangerte Bellona også møte for IPWG, der blant annet problemene knyttet til manglende enigheten om skattefritak og fritak for erstatningsplikt i tilfelle atomuhell i forbindelse med atomoppryddning i Russland, som blir omhandlet i MNEPR-avtalen, ble diskutert. Som et resultat av denne diskusjonen reiste Dumaen spørsmål til russiske myndigheter. 26. mai 2003 ble avtalen Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation (MNEPR) undertegnet i Stockholm.

Photo: Foto: Bellona

På flyttefot
Planleggingen av et Mumansk-kontor hadde pågått mer eller mindre fra 1992, og da man endelig kunne åpne dette 1. mars 1994 var det i heller beskjedene lokaler leid i Radiohuset i Murmansk. Heller ikke møblementet var spesielt ekstravagant. Bruktmøbler ble kjøpt inn og fraktet fra Kirkenes, og to nye bord ble handlet inn lokalt i Murmansk. Alle disse møblene er fremdeles i bruk på dagens kontor. I Bellonas teknologioptimistiske ånd var vi en av de aller første organisasjonene i Murmansk med mobiltelefon! I disse dager er kontoret på flyttefot og blir snart å finne i Bellona-eide lokaler nær det kjente Polarnye Zori hotellet.

I dag har Bellona Murmansk to heltidsansatte; daglig leder av Sergey Zhavoronkin og sekretær Anna Kireeva. Kontoret har flere deltidsansatte, bl.a. Sergey Filippov som har vært med fra starten, og Andrey Zolotkov. Ved behov blir også eksterne eksperter leid inn.

— I tiden fremover vil de viktigste utfordringene være ulike oljeprosjekter og vindkraft på Kola, sier Sergey Zhavoronkin som leder Bellonas Murmansk-kontor. Men han forsikrer at fokuset på atomsikkerhet og Lepse-prosjektet vil bli opprettholdt.

Les mer om Bellona Murmansk (på engelsk)