I likhet med land som blant annet Storbritannia og Frankrike, baserer Russland seg på en såkalt lukket brenselsyklus. Med en lukket brenselsyklus menes gjenbruk og utvinning (reprosessering) av uran og plutonium fra det brukte brenselet. I Russland foregår reprosesseringen ved tre anlegg i Sibir (se kartet under).

Reprosesseringen av brukt brensel medfører en økning av volumet på det radioaktive avfallet. Mye av dette avfallet er flytende. Ved de tre anleggene i Sibir er det store mengder avfall og driften har medført radioaktiv forurensing av store områder.

Majak Kjemiske Kombinat i Ozersk
Ved Majak Kjemiske Kombinat har det vært fem grafitt-modererte militære reaktorer for produksjon av våpenplutonium i drift. I tillegg har det vært en tungtvannsreaktor i drift som også har produsert plutonium til bruk i atomvåpen. Alle disse reaktorene er nå stoppet. Ved kombinatet er det et reprosesseringsanlegg for brukt atombrensel fra sivile atomkraftverk og atomubåter som fremdeles er i drift.

Området rundt anlegget er sterkt forurenset som følge av utslipp og ulykker. Det var rutinemessige utslipp av flytende radioaktivt avfall til elven Tetsja i perioden 1948 til 1958. Fremdeles dumpes det avfall til innsjøen Karatsjaj. Kysjtym-ulykken med eksplosjon i en lagertank i 1957, og Karatsjaj-sjøen som tørket inn i 1967 og førte til at radioaktive sedimenter ble ført med vinden, er ulykker som har ført til radioaktiv forurensing av elvesystemet som renner ut i Ob .

Fortsatt slippes flytende radioaktivt avfall ut i Karatsjaj-sjøen, som inneholder radioaktivitet tilsvarende 4,4 millioner TBq (120 millioner Ci). Ledelsen ved Majak er under etterforskning for miljøkriminalitet som følge av disse utslippene.

Sibir Kjemiske Kombinat i Seversk (Tomsk-7)
Det har vært fem produksjonsreaktorer for bombe­plutonium i drift, nå er bare to av disse i virksomhet. Det er også et reprosesseringsanlegg for produksjon av uran og plutonium til atombomber og et anrikingsanlegg for uran i drift ved kombinatet.

Som en følge av produksjonen av militært plutonium er det pumpet 40 millioner m3 flytende avfall med en radioaktivitet på nærmere 40 millioner TBq (1.1 milliard Ci) ned i grunnen. I tillegg er det to lagringsbassenger på overflaten med 4,7 millioner TBq (126 millioner Ci). I april 1993 eksploderte en lagringstank med høyaktivt radioaktivt avfall ved anlegget. Eksplosjonen førte til at langlivede isotoper med en samlet radioaktivitet på tilsammen 4,3 TBq (115 Ci) ble sluppet ut til omgivelsene.

Gruve og Kjemisk Kombinat i Zjeleznogorsk (Krasnojarsk-26)
Hele anlegget for fremstilling av materiale til atomvåpen ved Gruve og Kjemisk Kombinat ligger godt beskyttet 250 til 300 meter under bakken. Hoveddelen av anlegget består av tre plutonium- produserende reaktorer (bare én er i drift i dag) og et reprosesseringsanlegg for brukt atombrensel. Frem til 1991 ble kjølevann fra de to reaktorene, som nå er stengt, sluppet rett ut i elven Jenisej. Det er målt radioaktiv forurensing nedover elven.

Det ble i 1985 startet bygging av et nytt reprosesseringsanlegg, RT-2. Byggingen ble stoppet i 1989 på grunn av økonomiske problemer og lokal politisk motstand. Det forsøkes nå å få finansiering fra utlandet, gjennom import av brukt brensel. I Zjele­znogorsk ligger også et av verdens største lager for brukt brensel. Kapasiteten til lageret er på 6.000 tonn atombrensel. Omtrent 60 prosent av lageret er fylt opp.

I bakken er det pumpet ned 14 millioner kubikkmeter flytende avfall med en radioaktivitet på totalt 26 millioner TBq (700 millioner Ci).

Referanser

Bellona rapport «The Russian Nuclear Industry» 2004, Igor Kudrik et. al.