Den nye registreringsprosessen er del av en ny lov utformet av Putins regjering, og vedtatt av parlamentet som domineres av partiet Et forent Russland. Denne loven gjør det mye vanskeligere for utenlandske uavhengige organisasjoner i Russland. Mange av lovens kritikere hevder at den er et forsøk fra Putins stadig mer autoritære selvgode regjering på å presse all utenlandsk innflytelse ut av Russland– og da spesielt innen tabuområder som politikk, krigen i Tsjetsjenia, og menneskerettigheter.

Kreml har i mellomtiden, noe tilfeldig, slått ned på en russisk uavhengig organisasjon som jobber for å bedre forholdet mellom Russland og utbryterrepublikken Tsjetsjenia som har vært involvert i en blodig borgerkrig i 12 år. Kreml har også lagt ned den Nizhny-Novgorod baserte organisasjonen Russisk-Tsjetsjensk vennskapsforening (RCFS).

Gruppen, som publiserte Pravo-Zashchita avisen frem til avisen gikk konkurs i fjor, ble lagt ned fordi lederen Stanislav Dmitrevsky har et rulleblad. Det fikk han fordi han gjenga uttalelser fra tsjetsjenske opprørsledere som ba om fredsforhandlinger i Moskva i 2004. Ifølge rettsinstansen som behandlet saken hans utgjorde et brudd på Russlands rasehatslovgivning, og Dmitrevsky ble idømt to års betinget fengsel.

Sist lørdag ble organisasjonen stengt av føderale tjenestemenn som med henvisning til deler av den nye lovgivningen der det heter at dømte forbrytere ikke kan fungere som ledere av NGOer. Stengningen kom nøyaktig en uke etter drapet på Anna Politkovskaya, Russlands mest prominente Tsjetsjenia-reporter og menneskerettighetsaktivist. Human Rights Watch og Komiteen for Beskyttelse av Journalister, begge basert i New York, fordømte nedleggelsen av RCFS.

Utenlandske NGOer fortsatt forsiktige
Til tross for hva RCFS-nedleggelsen kan komme til å bety for fremtiden til russiske og utenlandske uavhengige organisasjoner i Russland, rapporterer mange av deres representanter at omgangen med registreringstjenesten har vært høflig og informativ –langt fra den labyrintaktige forvirringen, preget av motstridende informasjon og frekkhet som vanligvis kjennetegner russisk byråkrati.

Registreringstjenestens representanter har, ifølge organisasjonene, vært imøtekommende og behjelpelige overfor deres forsøk på å komme seg gjennom den omstendelige omregistreringsprosessen.

Sjarm ikke det samme som rettferdighet
Ikke desto mindre forblir organisasjonene skeptiske til det de mener er overlagte vage formuleringer i lovgivningen. Den gir registreringstjenesten frie hender når det gjelder å nekte å ta imot registreringer eller å legge ned en hvilken som helst av de registrerte organisasjoner uten lov og dom.

– Organisasjonsloven bekymrer oss på grunn av de mulige innvirkningene den kan ha på det sivile samfunnet i Russland, sa Rachel Denber, leder i Human Rights Watch,  fra hovedkvarteret under et telefonintervju med Bellona Web. Human Rights Watch har også kontor i Moskva.

– Det virker som om loven er utformet for å blande seg inn i det sivile samfunnet – for eksempel gir den statlige tjenestemenn en mulighet til å kreve innsyn i NGOers arbeid uten en rettslig kjennelse, i tillegg til at de kan stanse organisasjonenes arbeid på prosjekter eller stenge den helt eller delvis.

Denber forklarte at grunnlaget for å avvise registreringen av en organisasjon slik loven er utformet er tvilsomt, og at en organisasjon kan stenges ”fordi den ikke representerer Russlands interesser”, noe som gir muligheter for vide fortolkninger av loven.

– Mye vil bli klarere i løpet av de kommende månedene når vi ser hvilke organisasjoner som blir registrert, men enn så lenge er det god grunn til bekymring, sa Denber.

Russlands regjering optimistisk
Den russiske regjeringen var oppsatt på å tone ned bekymringene overfor internasjonale journalister, og hevdet at alt gikk etter planen. Den hevdet at søknadene de mottok stort sett var korrekt utfylt, og at søknadene i det store og hele allerede var godkjent.

Putin forsøkte å dempe reaksjonene på loven i forrige uke da han talte til et forum i Dresden i Tyskland. Han forsikret at de fleste av de 400 utenlandske organisasjonene som allerede hadde fylt ut søknader ikke hadde blitt nektet registrering – men ga ingen informasjon om de som var nektet registrering, eller hvorfor.

Ifølge en tjenestemann i Justisdepartementet som Bellona Web har vært i kontakt med som ikke oppga navn, da hun ikke har tillatelse til å snakke med pressen:

– Alle følger reglene og sender inn søknadene sine slik de må.

The Moscow Times, Russlands største engelskspråklige avis, rapporterte at to utenlandske organisasjoner var blitt avvist, men avisen var ikke i stand til å navngi de organisasjonene det dreide seg om. Til tross for dette hevdet tjenestekvinnen i Justisdepartementet at hun ikke hadde hørt om noen avvisninger, og Denber fra Human Rights Watch var heller ikke klar over at noen var blitt nektet registrert.

Bellona Web forsøkte sist mandag å få et intervju med president Putins talskvinne Natalya Timakova for å klare opp i forvirringen rundt organisasjonene som angivelig skal ha blitt nektet registrering, men ble nektet dette av Timakovas sekretær.

Alexei Zhafyarov, leder for NGO-avdelingen i den russiske registreringstjenesten, uttalte til det russiske nyhetsbyrået Lenta.ru at syv organisasjoner allerede mandag hadde fått innvilget sine søknader.

– Seks av disse organisasjonene er internasjonale adopsjonsbyråer, og det siste er en internasjonal forretningsorganisasjon, fortalte Zhafyarov. Han sa imidlertid ikke hvilke organisasjoner det var snakk om.

Ifølge internasjonale organisasjoner som ble intervjuet i forbindelse med denne saken stemmer ikke Zhafyarovs tall helt, da mange flere organisasjoner bekreftet overfor Bellona at de var blitt registrert. Telefonlinjene til registreringstjenesten har vært opptatt i flere dager, og Bellona Web kunne dermed ikke få en avklarende uttalelse fra Zhafyarov.

Allikevel er det, ifølge Zhafyarovs uttalelser til Lenta.ru, mellom 200 og 500 andre utenlandske organisasjoner som ennå ikke har levert inn sine søknader. Dette ble bekreftet av flere av de utenlandske NGOene som opererer i Russland og som Bellona har vært i kontakt med.

Andrew Somers, leder i Det amerikanske handelskammeret i Russland, fortalte The Moscow Times at hans organisasjon var i sluttfasen av omregistreringsprosessen, og at de bare ventet på Zharfyarovs signatur for å sluttføre papirarbeidet. Somers sa også at han visste om 80 organisasjoner som allerede var blitt registrert. I tillegg uttalte han at han, i motsetning til The Moscow Times, ikke visste at noen organisasjoner blitt avvist.

Det amerikanske handelskammeret spiller en viktig rolle i Russlands forhåpning om å bli medlem i World Trade Organization (WTO).

– Vi mener at registreringstjenesten er svært samarbeidsvillig, fortalte Somers til The Moscow Times i forrige uke. Videre roste han Zhafyarov for at han i løpet av forrige måned møtte 70 representanter for utenlandske NGOer for å svare på spørsmål.

Men påny ble det rapporterte nummeret registrerte organisasjoner endret da Ford Foundation uttalte i et telefonintervju med Bellona at

– Vi gjennomførte en vellykket registrering for ti dager siden, og vår organisasjon er nummer 51, noe som betyr at 50 andre organisasjoner ble registrert før oss.

Fortsatt fanget i papirmøllen
Forsinkelsene i forbindelse med innleveringen av papirarbeidet blir av mange organisasjoner forklart med at de blir bedt om enorme mengder dokumentasjon – blant annet et krav om en erklæring der organisasjonen forklarer hvordan deres arbeid I Russland gagner det russiske samfunnet. I tillegg må de levere detaljerte regnskap, oversikter over inntektskilder, særdeles detaljerte budsjett, profiler på alle grunnleggerne selv de som ikke lenger er medlemmer av organisasjonene, og så videre.

Og selv om de fleste organisasjonene begynte å samle inn dokumentasjonen i januar da loven ble vedtatt, har mange vært nødt til å jobbe overtid for å fullføre utfyllingen av de enorme papirmengdene innen tidsfristen.

– Naturligvis fikk listen over (de nødvendige) skjemaene oss til å sperre opp øynene sa Irina Lyskenko, koordinator for internasjonale frivillige arbeidsprogrammer i Den russisk-tyske utvekslingen, men takket være jusavdelingen vår ble alt gjort i tide. Hun la til at hennes gruppe forventet å få det endelige svaret fra registreringstjenesten neste uke.

Amnesty International fortalte Bellona Web de var ferdig med å fylle ut de nødvendige skjemaene, men at de ennå ikke hadde sent dem inn.

– Vi har ikke levert papirene våre, men vi vil sende dem inn I dag (mandag), sa pressesekretæren i Amnestys russiske divisjon, Yelena Franklin, i et telefonintervju fra Moskva.

– Faktum er, at det å forberede dokumentene, samt det å oversette dem, har tatt mye tid.

Hun la til at registreringstjenesten hadde sagt at Amnesty kunne registrere seg midlertidig ved å sende inn det de hadde fylt ut, så sant de sendte inn resten i løpet av kort tid.

Macarthur-stiftelsen sliter med mange av de samme problemene som Amnesty fordi så enorme mengder dokumentasjon måtte oversettes til russisk. Yelena Kordzaya, assisterende direktør i Macarthur-stiftelsens Moskva-kontor, fortalte Bellona Web at deres dokumentasjon ville bli levert inn i løpet av mandag eller tirsdag.

– Forberedelsene tok lang tid fordi deler av dokumentasjonen er lokalisert her, og deler er å finne ved hovedkontoret i USA – alt det måtte koordineres, sa hun. I tillegg måtte disse dokumentene oversettes til russisk.

Av de større utenlandske uavhengige organisasjonene som opererer i Russland, virket det bare som om Human Rights Watch lå foran programmet. Ifølge Denber sendte de inn sin søknad for cirka en måned siden, men de har allikevel ikke hørt noe ennå.

– Det gjelder bare å vente, sa Denber.

En unødvendig byrde
Alexander Nikitin, leder av Bellonas St. Petersburg kontor, uttalte under et besøk i Oslo i forrige uke at den omstendelige søknadsprosessen la en unødvendig byrde på de utenlandske organisasjonene.

– Å samle alle disse dokumentene krevde utallige timer, og noen organisasjoner måtte til og med ansette nye personer bare for å ta seg av de enorme papirmengdene, sa han.

– Dette betyr at mange organisasjoner som drives på et lite budsjett rett og slett vil bli borte fordi de ikke har råd til å ansette personale til å ta seg av søknadsprosessen.

Bellona St. Petersburg er registrert som en russisk NGO, og slapp derfor unna en del av de hindrene andre organisasjoner måtte kjempe seg forbi. Men organisasjonen er allikevel offer for alle de restriksjonene og kravene som stilles til russiske non-profit organisasjoner etter at de nye lovene ble innført. Nikitin viste for eksempel til det faktum at han har vært nødt til å ansette flere personer på regnskapsavdelingen som et resultat av statens krav til regnskapsføring for organisasjoner som mottar utenlandsk støtte.

– Dette er en regning de fleste av Russlands mindre iuavhengige organisasjoner ikke vil være i stand til å dekke, sa Nikitin.

– Og nettopp det er lovens hensikt – å kvele det sivile samfunnet ved hjelp av tilleggsbyråkrati og ekstra utgifter slik at de ikke kan fungere og rett og slett vil forsvinne fra den politiske scenen, sa han

– Ingenting tilfredsstiller Putin-administrasjonen mer enn å tvinge motstandere til taushet.