Det nylig avholdte presidentvalget i Russland led av så lite demokrati og valgfrihet at det i ettertid kommer til å bli skrevet bøker om emnet. Medvedev var håndplukket av Putin, valget ble gjennomført med omfattende valgfusk fra myndighetens side.

Russland er ikke noe demokrati. Velgerne har ingen makt over politikerne, og de stilles aldri til ansvar gjennom debattprogrammer om forskjellen mellom hva de sier og hva de gjør. Opposisjonen er utradert, sitter fengslet, er under sensur, blir sjikanert og banket opp eller i verste fall blir drept. Medvedev, Putin og alle de andre kan si hva de vil, ingen vil noensinne sjekke om de handler deretter. Det er faktisk ingen som forventer at ord fører til handling, ikke Medvedev selv en gang!

I kronikken understreker Nilsen at Medvedev ofte snakker om demokrati og rettigheter, men det gjør Putin også. Han har sagt mye pent om demokratiutvikling og det sivile samfunn, han har til og med sagt at han selv er verdens største demokrat. Han også sagt at FSB ikke skal stikke nesen sin i det sivile samfunn, men Bellona Murmansk har likevel sin egen ”føringsoffiser” i FSB, som ”inviterer” Bellonas ansatte til ”samtaler” om våre aktiviteter. Ord og handling går ikke nødvendigvis hånd i hånd i Russland.

Det er ikke riktig at organisasjoner i Barentsregionen ikke har problemer med registreringsmyndighetene. I 2002 fantes det 600 000 registrert organisasjoner i Russland, i dag etter myndighetenes utrenskninger er det 227 577 igjen. Tall fra registreringsmyndighetene selv viser at det er myndighetene i den russiske regionen Nordvest-Russland (Barentsregionen + byen Sankt-Petersburg) som slår hardest ned på det sivile samfunn.

I Russland var regionalt samarbeid over grensene stort på 1990-tallet, den russiske føderasjonen holdt på å bryte sammen og regionene nøt stor frihet i å utforme sin politikk og strukturer. Grensenært samarbeid var noe Nordvest-Russland selv kunne styre. Slik er det dessverre ikke lengre, regionene har ikke brøkdelen av den frihet de hadde tidligere, Russland styres fra Moskva. Thomas Nilsen bekrefter jo dette når han skriver at den nordnorske delegasjonen måtte reise til Moskva for å få stadfestet hvor viktig Barentssamarbeidet er. Det er ingen grunn til å tro at russiske områder i Barentsregionen eller noen som helst annen russisk region vil få friere tøyler når det kommer til organisasjonsfrihet, ytringsfrihet eller samarbeid over landegrensene. Den standard Moskva setter vil være gjeldende. Det er viktig i relasjon til Russland at nordmenn forstår hvor sentralstyrt Russland egentlig er, først da vil dere kunne foreta en riktig helhetlig analyse av det som foregår i landet.

Påstanden om at Barentssamarbeidet er det beste på 15 år er jeg heller ikke enig i. Er det derfor det ikke lengre er lov til å besøke byene i grenseområdet som Nikkel og Zapolyarni uten spesialtillatelser? Der hvor det før var markeder flere ganger i uken godt besøkt av nordmenn hvor folk kunne møte hverandre? Er det det beste Barentssamarbeidet noensinne som har ført til at du ikke kan ta bilder lengre i grensebyer som Nikkel og Zapolyarny? Er det det gode samarbeidet som har ført til at norske journalister har problemer med å få tillatelse til å reise til Barentsregionen? Er det verdens beste Barentssamarbeid som har ført til at du faktisk ikke kan ta deg en kaffepause i Zapolyarni dersom du har kurs mot Murmansk, slik du kunne før?

Denne kronikken ble publisert i Avisa Nordlys fredag 11.04.08 og besvarer på Thomas Nilsens kronikk "Taktskifte i Moskva", trykket  31.03.08.