På Bellonas «Forum for fornybar energi» i Murmansk tidligere denne uka, kunne Paul Logchies fortelle mer om planene sine for utbygging av Kola-halvøyas første vindmøllepark.

Logchies’ selskap Windlife Arctic Energy kan bli det første til å bygge en vindmøllepark på Kolahalvøya. Parken skal etter planen gi 200 mv. Dette gjør vindparken til den største i Russland.

Spår fulle fly

– Flyene til Murmansk kommer snart til å fylles opp av vindkraftutbyggere, spår Logchies, som ønsker å bli den ledende utbyggeren i området.

Han mener vilkårene for å bygge ut vind på Kola er svært gode.

– I Vest-Europa bygger man nå havvindmøller på grunn av plassmangel, selv om de er tre ganger så dyre som vindmøller på land. Vinden på Kola er tilnærmet lik den man får til havs i Nordsjøen, sa Logchies.

Han viste også til at trass de nordlige breddegradene, er klimaet mildt, og kun to dager i året vil turbinene ikke fungere på grunn av ising. I tillegg er distribusjonsnettet tilgjengelig, veinettet utbygd, og myndighetene med og finansierer, viste Logchies til.

Intensjonsavtale med myndighetene

Windlife Arctic Energy har inngått en intensjonsavtale med myndighetene om å bygge vindmølleparken. Ifølge Logchies har de også en avtale om å få bruke landområder. Han har også avtaler med investeringsbanker, som gjenstår å formaliseres.

– Murmansk Oblast (fylke) støtter fullt ut ideen om fornybar energi, sa Denis Pochinkov, rådgiver i Industridepartementet i Murmansk Oblast under seminaret.

Leder i energiavdelingen i Murmansk Oblast, Sergej M. Leus bekrefter avtalen med det nederlandske selskapet overfor NRK.

Mulige kjøpere

En mulig kjøper av vindkraft på Kola kan være et LNG-anlegg på Shtokman.

– Jeg bryr meg ikke om hvem som kjøper energien fra disse vindmøllene. Jeg vil bare bygge vindmøller. Jeg ønsker å etterlate en vindmøllepark til mine etterkommere, sier Logchies til Bellona.no.

Tore Martinsen, forretningsutvikler i Varanger Kraft, var også blant seminardeltakerne. Han viste til at en utbygging av fornybar kraft i nord, vil kunne bidra til å forsyne Nord-Norge, som har kraftunderskudd i vinterhalvåret. Vindkraft fra både Kola og Finnmark mener han kan sendes sørover, noe som da krever en utbedring av nettkapasiteten.

Vise at det er mulig

– Det er veldig positivt at det skal bygges vindkraft på Kolahalvøya. Det er viktig å få opp prosjekter som kan vise at det er mulig med vindkraft her, sier Ane T. Brunvoll, leder for energiavdelingen i Bellona.

Hun deltok på seminaret med foredraget «Policy Framework and Incentive Mechanisms for Renewable Energy”. Her gikk hun inn på hvordan blant annet EU tilrettelegger for fornybar energi, gjennom sin klimapakke.

Verken Norge eller Russland er ledende på fornybar energi. Trass i landenes økonomiske forskjeller, mener Brunvoll den manglende utbyggingen skyldes en fellesnevner hos dem:

– Både Norge og Russland har store fossile energireserver, og det er kanskje det som har gjort oss litt handlingslammet, sier Brunvoll.

– Det er dessuten interessant å observere at de som er her er oppe for å bygge ut vindkraft, kommer fra land som har støttet opp om vindprosjekter og gitt penger til teknologiutvikling, sier hun.

Bygging av vindparken

Det fins nesten ingen eksperter på vindkraft i Murmansk-regionen, eller i Russland. Derfor blir nederlandske eksperter ansvarlig for tilsyn under konstruksjonen. Opplæring av russiske spesialister er foreslått for fremtiden, skriver den Bellonas russiske nettside, Bellona.ru.

Planen er å trekke til seg mer enn 100 fagfolk, hovedsakelig i byggefasen. Ifølge utviklerne av prosjektet, vil de første 20-30 enhetene bli kjøpt i utlandet. Andre selvstendige deler av vindparken vil bli kjøpt fra russiske produsenter.

Lønnsom industri

Ifølge koordinator for energiprosjekter i Bellona-Murmansk, Nina Lesikhina, har fornybar energi, særlig vindkraft, lenge vært ikke bare miljøvennlig, men også lønnsom industri i mange lands økonomi.

Tysklands vindmølleparker skaper 24.000 MW, i USA gir de 16.000 MW. I Russland står vind for bare 7 MW. Samtidig er de tekniske mulighetene for vind i Russland så store at vind kan gi like mye energi som 2.000 millioner tonn kull.

– Årsakene til dette er mange, sier Lesikhina til Bellona.ru, og viser til tradisjonell avhengighet av fossilt brensel og atomenergi, mangel på økonomiske tiltak for å stimulere utviklingen av fornybar energi, og fremfor alt, mangel av juridiske rammeverk.

Lesikhina mener staten bør lage et produktivt miljø for utvikling av ren og fornybar energi gjennom utvikling av lovverk for å sikre offentlig støttemidler til slike prosjekter. I Russland er det fravær av en statlig politikk som hindrer storstilt utbygging av vindkraft.

– Godkjenning av prosjektet for å bygge en vindpark i Murmansk-regionen er et eksempel på vellykkede tiltak i regionen og en manifestasjon av fornuftige retningslinjer for lokal forvaltning, sier Lesikhina.