I dag la Regjeringen fram Nye byggesteiner i nord som ble omtalt som ”det neste trinnet” i Nordområdestrategien. Her står utvikling av oljenæringen, både med nye leteområder og mer forskning på oljeutvinning, sentralt. Utbygging av fornybar energi nevnes kun i forbindelse med utbygging av strømnettet i Finnmark.

– Det framstår nesten som tragisk når utenriksministeren snakker om at vi må forske på hvilke effekter klimaendringene i Arktis vil medføre, samtidig som han peker på olje og gass, ikke ren fornybar energi, som framtidsrettede næringssektorer i nord, sier Elisabeth Sæther, fagrådgiver i Bellona.

Bellona deler Regjeringens oppfatning av at utbygging av strømnettet er en hastesak for Finnmark. Dette er en forutsetning for utbygging av mer industri, så vel som ny fornybar kraftproduksjon. Bellona frykter likevel at dette alene ikke vil være nok til å utløse energipotensialet i nord.

Fornybar satsing uteblir

Nordområdestrategien ble lansert i 2006, og har vært utenriksminister Jonas Gahr Støres store flaggskip i regjeringen. Siden lanseringen har Bellona påpekt at mens strategien både er visjonær for petroleumsnæringen og forskningssektoren, har satsningen på fornybar energi i regionen uteblitt.

Prognosene fra FNs klimapanel viser at den lokale oppvarmingen i Arktis er mer enn dobbelt så stor som den gjennomsnittlige globale oppvarmingen. Regjeringen løfter derfor fram satsing på klimaforskning i nord som et prioritert område. Samtidig framhever Regjeringen at forskning på arktisk reiseliv og arktisk energi vil utgjøre to hovedpilarer i nord.

Enormt kraftpotensial

Bellona presenterte i 2006 en rapport hvor de store mulighetene for ren fornybar energi i russisk del av Barentsregionen ble gjort rede for. Blant annet er potensialet for vindenergi et av de største i Europa.

– Nordområdene har et stort potensial for fornybar energi. Hvorfor evner ikke Regjeringen å være visjonære og tiltakslystne på dette området? Spør fagrådgiver i Bellonas russlandsavdeling, Kristin Jørgensen.

Hun påpeker at det også er store muligheter for utvikling av umodne fornybare teknologier i nord, fordi regionen har gode naturgitte forutsetninger for bølgekraft og tidevannskraft.

– Norge har et stort etterslep å ta igjen om vi skal innfri våre klimaforpliktelser og være en foregangsnasjon på miljø. Da er det synd om vi lar en slik mulighet gå fra oss, sier Jørgensen.

Skjønnmaler virkeligheten

Bellona reagerer på Regjeringens skjønnmaling av naboforholdet med Russland.

– Store forurensningskilder som industrien i Nikkel og opprydning av atomavfall i tillegg til en dramatisk tilbakegang for demokratiet i Russland de siste årene, er ikke nevnt når vårt naboskap til Russland presenteres, sier Jørgensen.

Nordområdestrategien tar ikke opp den demokratiske tilbakegangen i Russland. Strategien er bevisst på distriktenes og regionenes muligheter for medbestemmelse og påvirkning i Norge, men det eksisterer ingen tiltak eller diskusjon rundt de millionene av mennesker som bor i russisk del av Barentsregionen.

– Et demokratisk forutsigbart Russland ville være den fremste garanti for fred og samarbeid i nord, spesielt siden Nordområdestrategien har et eget kapittel om å sikre suverenitetshevdelse og samarbeid i nord. Det burde være i Norges fremste interesse at Russland blir et mer åpent og demokratisk land, sier Jørgensen.

Nordområdestrategien tar heller ikke til orde for å løse de store utfordringene knyttet til industriforurensning fra russiske nordområder. De store utslippene får isen til å smelte enda raskere.

Ser bort fra atomsamarbeid

Nils Bøhmer, atomfysiker og daglig leder i Bellona, er forbauset over at regjeringen i nordområdestrategien ser bort fra det eneste samarbeidet som virkelig har gitt resultater og trygget befolkningen i nord: Atomsamarbeidet. Norge har brukt enorme ressurser på å sikre opphugging av utrangerte atomubåter og sikre atomavfall etter den kalde krigen.

– Hvis Norge velger å ignorere dette samarbeidet, kan også Russland gjøre det. Det er knyttet stor risiko knyttet til å ignorere dette samarbeidet i Nordområdene, russerne kan velge å gjøre det samme. Dette burde også være i Norges interesse da et atomuhell i Nordområdene vil kunne ødelegge for all ressursutnytting i regionen for lang tid fremover, sier Bøhmer.