Atomubåten K-159 sank i Barentshavet da tauelinen den ble trukket i røk for 11 år siden. I forliset tok den med seg ni russiske sjøfolk og 800 kg brukt urandrivstoff ned på 246 meter dyp. Der har den nå ligget i 11 år, 130 km fra Norge, til tross for gjentatte løfter fra Russland om å heve vraket.

Selv om russiske myndigheter har insistert på at fartøyet ikke representerer noen strålefare, anser det norske strålevernet K-159 for å være en av de mest radioaktivt farlige gjenstandene som befinner seg på bunnen av arktiske farvann.

– K-159 bør heves forutsatt at det kan gjøres på en forsvarlig måte. Denne ekspedisjonen vil forhåpentligvis gi oss mer informasjon om forurensningen fra vraket og dermed også gi oss en indikasjon på hvor mye tid vi har på oss før situasjonen blir kritisk. Det er også viktig at vi kommer i gang med en risikovurdering av heveoperasjonen, slik at vi kjapt kan slå fast hvorvidt dette er forsvarlig, sier Nils Bøhmer, atomfysiker og daglig leder i Bellona.

– Ansvaret for risikovurderingen og selve hevingen ligger hos russiske myndigheter, men det vil være nødvendig at det internasjonale samfunnet bidrar med teknisk kompetanse og muligens også økonomisk hjelp, understreker han.

Les hele artikkelen på våre engelske sider.