Nyheter

En voldsom skuffelse

(Foto: Wikimedia)

Publiseringsdato: 22. juni, 2007

Skrevet av: Anne Karin Sæther

- Regjeringen sier stort sett bare at den skal VURDERE forskjellige tiltak for å kutte i klimagassutslippene, og petroleumssektoren har ikke fått et eneste krav om kutt, sier en særdeles misfornøyd Frederic Hauge etter at regjeringens klimamelding er lagt fram.

– Dette er en dag jeg har gledet meg til, sa miljøvernminister Helen Bjørnøy da hun begynte å gå gjennom regjeringens klimamelding. Men smilet var påtatt, hun så litt sliten ut – og utenfor stod Natur og Ungdom og protesterte med plakater der stod ”bla-bla-bla” på.

Finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen kalte dagen ”en historisk dag for norsk miljøbevegelse”, og hun sa at klimameldingen var ”den mest konkrete stortingsmeldingen hun har sett når det gjelder tiltak”. Bellona er sterkt uenig.

Mangler konkrete tiltak

Bellona-leder Frederic Hauge er spesielt skuffet over at regjeringen har lagt fram så få konkrete tiltak, og at mange av målene er så tafatte:

– Hvis det var Bellona som skulle ha lagt denne klimameldingen ville vi i det minste sagt at det skulle være full CO2-håndtering på hele Mongstad, Kårstø og Tjeldbergodden i 2020. At regjeringen ikke gjør det samme betyr jo at den går bort fra løftene i Soria Moria, sier Hauge.

Bellona lagde en sektorvis plan for reduksjon av norske klimagasser til Bellona-konferansen tidligere i juni. Utgangspunktet for den planen var at Norge kan – og bør – kutte minst 30 prosent av de norske utslippene innen 2020, og da er referanseåret 1990.

Bare 15 prosents kutt

Ifølge klimameldingen skal Norge redusere utslippene i Norge med 13-16 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Dette skal innebære at mellom halvparten og to tredeler av Norges totale utslippsreduksjon tas nasjonalt, når økt CO2-opptak i skog er regnet med. Uten opptak i skog er tallene 10-13 millioner tonn.

På Aps landsmøte i vår presenterte Jens Stoltenberg et mål om at Norge skulle kutte ”tilsvarende” 30 prosent av Norges utslipp innen 2020. Det har vært noe uklart om referanseåret da var 1990 eller ikke. Nå viser det seg at 30 prosent sees i forhold til forventede utslipp i 2020, og disse er satt til å være nærmere 60 millioner tonn.

SVs klimapolitiker på Stortinget, Heidi Sørensen, har laget sitt eget regnestykke der hun viser at regjeringen i realiteten nå kutter bare rundt 15 prosent fram til 2020 – sammenlignet med dagens utslipp på rundt 54 millioner. Kutt på 10-13 millioner tilsvarer en reduksjon på 15 prosent sammenlignet med dagens 54 millioner, og et kutt på 22 prosent i forhold til forventede utslipp i 2020.

SVs tap

SVs mål var i utgangspunktet at utslippene skulle kuttes med 20 prosent i Norge sammenlignet med 1990-nivået, da de nasjonale utslippene var rundt 50 millioner tonn.

– Så vi har tapt der, men vi har vunnet kampen om et nasjonalt mål, sier Sørensen.

Bellonas Hauge mener SV og Sp har tapt svært mye.

– Jeg mener SV og Sp har lagt seg flate for markedsøkonomien her. Så lenge meldingen ikke er tydeligere på virkemidler, så sier det meg at SV og Sp har gitt opp.

Elendig beslutningsgrunnlag

Tidligere i år la Bellona også fram en studie om elektrifisering av sokkelen, det å bytte ut forurensende gasskraftverk på plattformene med tilførsel av ren kraft fra land. Studien viste at de eksisterende tallene fra Oljedirektoratet er for gamle og ikke lenger kan brukes. Bellona viste at elektrifisering er langt, langt billigere enn Oljedirektoratet mener, og at dette er et tiltak som kan kutte norske CO2-utslipp med rundt fem millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller ca 10 prosent av Norges totale utslipp per i dag.

Ifølge klimameldingen skal nå Oljedirektoratet, sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens forurensningstilsyn (SFT) komme med en oppdatert studie innen utgangen av 2007.

Bellona mener at en slik studie egentlig burde vært på plass for lenge siden, og at det generelle arbeidet med å skaffe regjeringen et beslutningsgrunnlag for klimapolitikken ikke har vært høyt nok prioritert av miljøvernminister Helen Bjørnøy.

– Det er ikke så veldig lenge siden SFT fikk beskjed om at de skulle lage en ny tiltaksplan. Bjørnøy har ikke gjort jobben sin her. Hun har ikke klart å legge fram tall og legge fram et ordentlig grunnlag, spesielt ikke for elektrifisering, sier Hauge.

Elektrifisering det dårligste

Heidi Sørensen, SVs klimapolitiker på Stortinget, mener klimameldingen er en god start, men at det ikke er nok til å møte klimautfordringen.

– Det dårligste med klimameldingen er elektrifisering. De må farlig fort få på plass et beslutningsgrunnlag for elektrifisering av sokkelen, for det er meningsløst ikke å ha det med. Men vi er glade for at vi fikk et nasjonalt mål, som hang veldig høyt for oss, sier Sørensen til Bellona Web.

SVs mål var i utgangspunktet at utslippene skulle kuttes med 20 prosent i Norge sammenlignet med 1990-nivået, da de nasjonale utslippene var rundt 50 millioner tonn.

– Så vi har tapt der, men vi har vunnet kampen om et nasjonalt mål, sier Sørensen.

Worst case

I verste fall kan utslippene i Norge kuttes med det minste målet, 10 millioner tonn, hvis man ser bort fra opptak av CO2 i skog. Det betyr i så fall at Norge, sett i forhold til prognosene som sier at Norge vil ligge på nesten 60 millioner tonn i 2020, kun vil klare å komme ned igjen til 1990-nivå i 2020. Da var utslippene rundt 50 millioner tonn.

Finansminister Halvorsen innrømmer overfor Bellona Web at dette kan skje, men at det er et worst case scenario:

– Hvis denne referansebanen vår går opp, så skal vi diskutere dette på nytt. Og etter hvert tror jeg klimakravene i befolkningen vil være enda større, sier Halvorsen.

Det skal ifølge Dagsavisen være SV som har fått med formuleringen som sier at ”Dersom utviklingen går i retning av at målene ikke realiseres, vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak”.

Det heter også at det skal gjøres opp status i 2010, og at klimapolitikken skal gjennom en kontroll og videreutvikling av virkemidler innenlands hvert femte år.

Ingen forutsigbarhet

Bellona mener klimameldingen gjør det unødvendig vanskelig for næringslivet å planlegge langsiktig, ettersom det ikke er klarere hvilke krav og hvilke muligheter forskjellige bedrifter skal forholde seg til:

– Vi får ingen forutsigbarhet for næringslivet med denne klimameldingen. Det går faktisk ikke an å gi næringslivet mindre forutsigbarhet, sier Bellona-leder Hauge og legger til:

– For at omleggingen til et mer klimavennlig samfunn skal være mulig er det viktig å gi forutsigbare vilkår, men her skal alt opp til revidering hele tida.

Skogen

Regjeringen har tatt seg den frihet å regne med opptak av klimagasser i skogen som en del av sitt klimaregnskap. Norges utslipp blir ifølge regjeringen redusert med rundt tre millioner tonn CO2-ekvivalenter (alle klimagasser regnet om til CO2) på grunn av skogen.

Bellonas nestleder Marius Holm mener dette er et frekt trekk av regjeringen:

– Dette er ikke et tiltak. Regjeringen konstaterer bare at skogen vokser og tar opp CO2. Men nå mener regjeringen at vi skal kunne slipp ut tre millioner tonn mer!