Havets julekalender
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
Nyheter
Publiseringsdato: 16. juli, 2015
Skrevet av: Ellen Viseth
Nyheter
NTB skrev denne uken at Norge vil sitte igjen med omlag 3 millioner kvoter fra forrige Kyoto-periode (2008-2012). Det er først nå det skal bestemmes hva som skjer med disse kvotene. Ifølge NTB ønsker den norske regjeringen å spare kvotene for bruk i neste periode.
– Hvis dette er måten Norge vil oppfylle et såkalt skjerpet klimamål på, er det ingen grunn til å bli imponert, sier Hallstein Havåg, fagsjef i Bellona.
Han mener at å overføre disse kvotene til neste Kyoto-periode er uttrykk for en defensiv holdning.
– Å slette disse svært billige kvotene burde være et minstemål. Norge bør ikke bygge seg opp en buffer, men vise reelle utslippskutt i årene før 2020, sier Havåg.
LES OGSÅ: – Å kjøpe seg fri med kvoter er ris til egen bak
Kvoter blir en sovepute
Han mener det er bra at regjeringen vurderer å skjerpe 2020-målet, men mener det er noe den bør klare uten å lene seg på kvoter.
– At Norge i det hele tatt trenger kvoter for å overholde Kyoto-forpliktelsen, er et trist bevis på en total kollektiv handlingslammelse fra norske politikere de siste tiårene. Med ansvarlige politikere ville Norge oppfylt avtalen uten kvoter, sier Havåg.
Bellona mener at norsk klimapolitikk altfor lenge har vært basert på handel med kvoter med i beste fall usikker klimaeffekt.
– Innfløkte kvotesystemer med usikre effekter har blitt en sovepute og noe politikerne kan peke på uten å løfte en finger på hjemmebane, mener Bellona-fagsjefen.
– Norske politikere har vært handlingslammet
Han mener at alle forhold har ligget til rette for norsk overoppfyllelse uten bruk av kvoter.
– Det gikk over ti år fra Kyoto-protokollen ble inngått og til utslippskuttene måtte leveres. Så norske politikere har hatt masse tid. Ikke nok med det: Siden utslippene gikk ned under finanskrisa, kunne Norge faktisk øke sine utslipp. At Norge likevel trenger kvoter for å ikke bryte Kyoto-avtalen, viser at norske politikere i flere tiår har vært rammet av en total, kollektiv handlingslammelse, mener Havåg.
Regjeringen sier nå at den kan gå med på å skjerpe klimamålet for 2020, men bare hvis andre land bidrar mer.
– Dermed gjør Norge seg avhengig av innsatsen fra andre land. Det vitner ikke om en regjering som bretter opp ermene og kjemper for klimaet. Verden trenger offensive politikere som kutter utslipp i eget land. Først da er man helt sikker på at man virkelig gjør en klimainnsats, sier Havåg.
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...
Bellona har deltatt på klimaforhandlingene siden starten, og noterer framgangen innen kvotehandel og finansiering som viktige skritt i riktig retning...
Russland er i ferd med å trekke seg fra en internasjonal miljøavtale. Avtalen sørget for milliarder i internasjonal finansiering til opprydning av So...