– Den viktigste grunnen til at utslippene øker, er at det er satt i verk altfor få tiltak i havfiskeflåten. Utslippene går jo ikke ned uten at man gjør noe, sier Sigurd Enge, seniorrådgiver for shipping i Bellona og utdanna fiskeskipper.

Utslipp skal kuttes over hele fjøla og ingen sektorer slipper unna. Men for fiskerinæringa går utviklingen feil vei. Til Sunnmørsposten sier Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i organisasjonen Fiskebåt, at årsaken til økningen i utslipp av klimagasser er mange.

Økte utslipp- færre båter

Utslipp varierer mellom forskjellige typer fiskeri. Størrelsen på kvoter vil påvirke utslippene. I følge Sunnmørsposten slipper sild og makrell-fiske ut minst, mens reke-fiske ligger på toppen av utslippsstatistikken. Mer rekefiske er en årsak til at utslippene har økt. I samme periode som utslippene har gått opp har også fangsten økt, mens antall fiskefartøy har gått ned. Utslippene fra hver enkelt båt har altså i gjennomsnitt økt.

Reduksjon i utslippene er enklere for noen fartøytyper enn for andre. Båter som fisker langs kysten kan enklere gå over til batteri og alternative drivstoffkilder, i følge artikkelen i Sunnmørsposten.

– Vi ser likevel for oss å redusere utslippene kraftig innen 2030. En del får vi til via endringer i driftsmønster og teknologi. I tillegg blir økt bruk av biodrivstoff viktig, sier Jan Ivar Maråk. I følge avisa sier Maråk at det også kan bli vanligere å fylle drivstoff utenlands, slik at utslippene blir flyttet til et annet land. Dette er også kjent som «karbonlekkasje» og fører ikke til lavere utslipp globalt, men pynter på de norske tallene.

–Uakseptabel metode

Bellonas Sigurd Enge reagerer på planene om å flytte utslipp ut av landet.

– Karbonlekkasje er en uakseptabel metode og et forsøk på å skjule utslippene. I alt snakket om avgifter og urettferdige konkurransefortrinn, så glemmer man at fossilt drivstoff aldri skal være en konkurransefordel, sier Enge.

Enge sier at det ikke er forventet at batteri skal være løsningen for havflåten. Andre alternativ må til og i dag er det først og fremst hydrogen som fremstår som den modneste teknologien.   Hydrogen benyttes blant annet av bilferjer og det jobbes med å ta det i bruk på andre fartøy som for eksempel hurtigbåter. Enge kaller det en teknologi som snart er kommersielt konkurransedyktig.

– Da legger jeg til grunn at CO₂-avgiften skal stige, slik regjeringen har bestemt. Det vil gjøre hydrogen mer konkurransedyktig for hvert år som går.

Hydrogen tar større plass enn både diesel og biodrivstoff. Det må også holdes ved 253 minusgrader.

Fra seil til motor

Det at det har gått såpass bra med elektrifiseringen av ferjer, «raskere enn vi frykta» som Enge sier, gjør at han er optimistisk med tanke på den videre utviklingen.

– Tilgang på drivstoff, strøm, hydrogen, ammoniakk og så bortetter vil stige når det ikke bare er en fartøygruppe som benytter seg av det. Her vil det samles krefter fra både fraktebåter, fiskebåter og hurtigbåter.

Men en alternative infrastrukturen må komme på plass.

– En av våre fanesaker er å få nok elektrisitet til kysten. Hovedlinjenettet i Norge går i stor grad fra nord til sør. Vi vil ha elektrisiteten ut til kysten, både til landstrøm, ladestrøm og til hydrogenproduksjon.

Enge sier at kystflåten vil ha en lettere veg til nullutslipp, men at det også finnes grep havfiskeflåten kan ta fram mot 2030.

– Det er en utfordring. Men to ting er viktig: Hva slags drivstoff man bruker og hvor mye man bruker. Man må få til en energieffektivisering, noe det ikke har vært mye fokus på tidligere. I framtida kommer energiforbruket til å være en viktig del av konkurransekraften, ikke bare utslippene. Energi kommer ikke til å være så billig som det en gang har vært.

Løsningene ligger i teknologien og Enge mener det er et stort teknologisk forbedringspotensial innen næringen. Han mener bransjen må kreve at myndighetene bygger ut løsninger langs kysten som gjør at skiftet kan gjennomføres. For alle bransjer må endre seg, ingen er unntatt.

– Jeg er teknologioptimist og det er av en grunn: det skjer en voldsom utvikling i energieffektivisering og bruk alternative drivstoff, sier Enge

Enge trekker en parallel til brytningstiden på slutten av 1800-tallet.

– Skiftet fra fossile energikilder til alternative drivstoff blir ikke vanskeligere enn det var å gå fra seil til motor.