Økokrim vedtok før nyttår et forelegg på 2 millioner kroner mot Oslo Lufthavn AS (OSL) for overtredelser av forurensningsloven § 78 første ledd. I fjor vinter ble det brukt store mengder avvisingskjemikalier glykol og acetat slik at jordas rensekapasitet ble overbelastet og grunnvannet under flyplassområdet ble forurenset. Bellona mener at vedtaket innevarsler et hardere klima for miljøkriminalitet i Norge, som anmeldte OSL for overforbruket av baneavisingsmidler i februar i fjor. OSL har ikke tatt stilling til om de vil vedta boten, men har allerede skjerpet inn håndteringen av kjemikalier kraftig i forhold til i fjor vinter. Rullebanen har vært stengt ved tre tilfeller denne vinteren for å redusere faren for forurensning. Økokrim lagt til grunn en rekke formildende omstendigheter, og redusert botens størrelse. Det er blitt tatt hensyn til at anlegget er helt nytt, med innkjøringsproblemer skapt av til dels helt ny teknologi. Dette må ha medvirket til at boten ligger vesentlig lavere enn hva som ville vært tilfelle for et mer etablert anlegg.

Straffenivået for miljøkriminalitet er blitt skjerpet de siste årene. Særlig i siste halvdel av nittitallet ble det gitt flere millionbøter. Ved Norsk Hydros petrokjemianlegg i Bamble ble bedriftens fortjeneste, som resultat av ulovlig forurensning, inndratt til fordel for statskassen i tillegg til bot. I annet tilfelle der Økokrim gikk til sak mot Statoil for et mindre utslipp innenfor bedriftsområdet, ble det i en høyesterettsavgjørelse gitt 500 000 kroner i bot. Dette er saker som har skapt presedens, og gir politiet ryggdekning i forhold til å bøtelegge i mange millioner kroners klassen for mer alvorlig saker. Den høyeste boten til nå i Norge, på tre millioner kroner, kom i forbindelse med Rhoca Gil-skandalen hvor kjemikalieleverandøren til NSB Gardermobanen ble straffet. For 7 år siden ble det gitt 1 million kroner i bot for giftgassutslippet fra spesialavfallsanlegget på Langøya. Dette utslippet kunne i verste fall ha medført alvorlige helsemessige konsekvenser for mange mennesker. At det i dag eksisterer en langt større vilje i samfunnet til å slå ned på miljøkriminalitet enn tidligere er derfor åpenbar, og bekreftes ved de forelegg Økokrim har gitt de senere år.