Statens Forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep,

Høring: Utslippstillatelse Oslo lufthavn

Oslo Lufthavn søker om en rekke endringer av sin nåværende utslippstillatelse. Disse vil bli kommentert punktvis nedenunder i tillegg til at Miljøstiftelsen Bellona tillater seg å komme med noen generelle bemerkninger.

Generelle kommentarer
 
Samtidig som Oslo lufthavn søker om å endre sin utlippstillatelse, gjør Sandefjord lufthavn, Torp det samme og ved Rygge hovedflystasjon er konsekvensutredningen for oppstart av sivil lufthavn på høring.

Bellona er generelt opptatt av at det skal stilles like rammevilkår innenfor samme bransje. Selvfølgelig må det være rom for individuelle justeringer på grunn av lokale særegenheter, men hovedsakelig bør like virksomheter reguleres likt. Med bakgrunn i dette mener vi at det på utslippsiden er på tide med en generell gjennomgang av flyplassvirksomheter i Norge. Forskning og utvikling på Oslo lufthavn har gitt ny og viktig kunnskap om miljøeffekter og rensesystemer vedrørende avisingskjemikalier som det er på tide å dra nytte av også ved andre flyplasser. Vi mener det i løpet av en toårsperiode må settes like strenge krav til utslipp av avisingsvæsker ved alle flyplasser i Norge som det er gjort ved Oslo lufthavn. Vi mener også at forsvarets flyplasser må underlegges kravet om utslippstillatelse i fredstid.

Både Oslo lufthavn, forurensningsmyndigheten og miljøorganisasjonene har fokuser mye på utslippene av glykol, formiat og acetat i utslippstillatelser og søknader. Nyere kunnskap har vist at flyavisingskjemikaliene består av ca. 0,5% lite nedbrytbare og giftige tilsetningsstoffer. Bellona mener det må tas hensyn til at man har lite kunnskap omkring disse stoffene når utslippstillatelsen nå endres. Dette gjøres best ved å benytte «føre-var»-prinsippet inntil man har mer kunnskap omkring nedbryting og toksisitet av disse stoffene.

Bellona benytter anledningen til å oppfordre alle aktører, flyselskaper, luftfartsmyndighetene, forurensningsmyndighetene og miljøorganisasjonene til å jobbe for alternative avisingsvæsker og metoder uten miljø – og helseskadelige kjemikalier.

Søknadens punkt 2.1.2

Under dette punkt søkes det blant annet om å ta i bruk grunnens umettede sone som rensemedium for avisingskjemikalier nordøst for grunnvannskillet. Det søkes også om at det settes grenseverdier i grunnvannet. Bellona er svært skeptiske til utslipp av avisingskjemikalier så lenge kunnskapen omkring tilsetningsstoffene er så liten. Det man vet er at disse stoffene er betydelig mindre nedbrytbare og langt giftigere enn hva som er tilfellet for glykol, acetat og formiat. Ved gjentatte utslipp vil derfor disse stoffene med lang nedbrytningstid kunne oppkonsentreres i umettet sone og i grunnvannet. Forskning fra Canada har påvist høye konsentrasjoner av forskjellige benzotriazoler (som er en type tilsetningstoff som også brukes ved Oslo lufthavn) i grunnvannet rundt flyplasser som benytter flyavising. Det forurensede grunnvannet viste seg å være ekstremt toksisk overfor testbakterien, vibrio fischeri. I rapporten «Kjemikaliebruk – konsekvenser ved bruk av umettet og mettet sone som rensemedium» kommer det klart frem at tilsetningsstoffet benzotriazol ikke er bionedbrytbart og at det er lite som holder stoffet igjen i umettet sone. Dette fører til at selv små utslipp av dette stoffet lett vil havne i grunnvannet. I rapporten (side 38) frarådes det å bruke grunnvannsonen som rensemedium før man vet mer om hvordan de ulike komponentene oppfører seg.

Bellona er ikke prinsipielt motstander av å bruke umettet sone som rensemedium for fly- og baneavisingsvæsker, men så lenge disse inneholder lite nedbrytbare og toksiske tilsetninger mener vi at dette må unngås.

Oslo lufthavn skriver i søknaden at baneavisingskjemikaliene som benyttes er uten tilsetningsstoffer. Baneavisingskjemikaliene som benyttes er hovedsakelig kalium- og natriumacetat og kalium- og natriumformiat. Bellona mener derfor at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om nedbrytingen av disse stoffene, til at det kan gjøres forsiktige forsøk med bruk av umettet sone som rensemedium. De fleste nedbrytingsforsøkene så langt er utført med acetat slik at det er ønskelig med mer kunnskap omkring nedbrytingen av formiat.

Det må settes grenser for konsentrasjonen av acetat, formiat og deres nedbrytingsprodukter i grunnvannet som er innenfor grunnvannets tålegrense. Det må ved fastsettelsen av disse grenseverdiene tas hensyn til eventuelle synergieffekter stoffene måtte gi på nedbrytingshastigheten.

Når det gjelder flyavisingsvæsken, består denne av ca. 0,5% tilsetningsstoffer. Som nevnt over er noen av disse stoffene ikke nedbrytbare og det frarådes at disse kommer ned i grunnen. Bellona fraråder derfor på det sterkeste at umettet sone benyttes som rensemedium for flyavisingsvæske, så lenge denne inneholder giftige og lite nedbrytbare komponenter.

Under punkt 2.1.2 i søknaden ønsker OSL at jordsmonnet skal defineres som jordrenseanlegg. Bellona mener at dette kan føre til vanskelige grensedragninger når utslippstillatelsen skal tolkes juridisk. I bokmålsordboka defineres ordet anlegg som » noe som er bygd, reist, satt opp», det vil derfor være lite logisk å kalle jordsmonnet for et jordrenseanlegg. Noe annet er at det kan foregå jordrensing når de forurensede væsker slippes ned i jordsmonnet.

Søknadens punkt 2.2.1

Oslo lufthavn søker om aksept for tilfeller med utslipp på grunn av punktvis gjennomslag i filtermedium. Bellona ser at det i enkelte tilfeller kan skje slike gjennomslag og at dersom disse ikke skjer for ofte og i store volum samtidig som det raskt ryddes opp, ikke behøver å ha noen negativ effekt på miljøet. Allikevel ønsker ikke Bellona at det i utslippstillatelsen skal gis rom for slike utslipp. Med bakgrunn i problematikken rundt tilsetningsstoffene er vi redd for at slike utslipp kan ha en mer alvorlig effekt på miljøet enn hva man vet ut fra dagens kunnskap. Å gi en blankofullmakt til punktvise gjennomslag må under ingen omstendighet gis. Skal det allikevel gis aksept for denne typen utslipp, må det settes grenser for antall tilfeller og klart presiseres hva som er «gitte situasjoner».

Søknadens punkt 2.3.2

Oslo lufthavn ønsker en økning i bruk av baneavisingskjemikalier fra et oksygenforbruk som tilsvarer 420 tonn formiat til 635 tonn. OSL beskriver i søknaden at dette vil dekke behovet for baneavisingsvæske i 9 av 10 vintrer. Bakgrunnsmaterialet for disse beregningene er meteorologiske data for årene 1957-2000. Samtidig vil en gjennomsnittsvinter kreve 369 tonn som er mindre enn den nåværende tillatelsen. Ut fra de beregningene som her er gjort betyr det at det er meget stor variasjon fra vinter til vinter når det er behov for 635 tonn formiat for å dekke behovet i 90% av vinterne, mens gjennomsnittet er på 369 tonn. Dette betyr at det i løpet av en 10-års periode vil det være flere vintre med behov for betydelig lavere forbruk enn gjennomsnittet på 369 tonn.

Bellona mener det vil gi lite incitament til redusert kjemikaliebruk de sesongene behovet er lavt, dersom det gis tillatelse til bruk av 635 tonn formiat. Bellona er selvfølgelig enige med OSL i at flyplassen skal tilfredsstille kravene til flysikkerhet og at regulariteten er viktig. Vi mener allikevel at alle de kravene OSL setter for effektiv og sikker flyplassdrift kan opprettholdes med en mer restriktiv kjemikaliepolitikk.

Vi tenker oss to forslag til utslippstillatelse. For Bellona er det viktig at utslippstillatelsen gir et incitament til redusert bruk av kjemikalier. En måte å motivere til redusert bruk av formiat samtidig som tillatelsen gir rom for ekstremvintrer, er å gi tillatelsen på en slik måte at ved lavt formiatforbruk ett år, kan noe overføres til neste år. Ser man forbruket over en tiårsperiode burde det da ligge nært gjennomsnittet på 369 tonn formiat p.r. år. For eksempel kan tillatelsen gis som glidende treårsmiddel på det nivå OSL har i dag. Selvfølgelig må det settes en grense for hvor mye som kan være maksimalt utslipp av formiat for en sesong. For å fastsettelse denne grensen, må man se på de meteorologiske data samt grunnens rensekapasitet.

En annen måte å gi utslippstillatelsen på kan være å beholde dagens nivå, men gi rom for midlertidig utslippstillatelse i de sesonger det måtte være behov for det. Vi tenker oss en ordning hvor det søkes om midlertidig utvidelse av tillatelsen dersom de meteorologiske forhold tilsier at det er nødvendig. Også for denne måten å gi tillatelsen på, må det settes et øvre tak for hvor høyt utslippet kan være med bakgrunn i grunnens tålegrense.

Sistnevnte metode vil ikke gi den samme motivasjonen til redusert forbruk som den førstnevnte. Med bakgrunn i dette vil Bellona hovedsakelig gå inn for den første, men ser allikevel begge de to foreslåtte alternativer som en bedre løsning enn å legge tillatelsen på 635 tonn p.r. avisingssesong.

Fordi forbruket av avisingskjemikalier blir nøye loggført og rapportert av OSL, vil det ikke medføre mer administrasjon å gi denne typen tillatelser. Utslippstillatelser gitt som glidende års,- måned eller ukesmiddel er vanlig når det gjelder industriutslipp til luft.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har tidligere besluttet at arealer med full oppsamling av avisingskjemikalier ikke skal tas med i utslippstillatelsen. Bellona er enige i at områder med 100% oppsamling ikke representerer noe utslipp og at de dermed ikke skal reguleres i utslippstillatelsen. Når OSL på grunn av diffus spredning fra områdene med oppsamling nå ønsker å endre ordlyden i utslippstillatelsen fra «full oppsamling» til «oppsamling», mener vi dette blir feil. Viser det seg at man har en viss spredning fra disse områdene, mener vi at dette skal tas med i tillatelsen. Det burde være mulig å gi et overslag over hvor mye av avisingsvæskene som samles opp og hvor mye som slippes ut. Bare ved å ta alt med i utslippstillatelsen kan man få et riktig tall på hvor store mengder av kjemikalier som slippes ut på flyplassen. Kunnskap omkring alle utslippene (mengde, geografi etc.) er viktig for beregning av naturens rensekapasitet. Bellona går derfor inn for at det gjøres et overslag over hvor stor den diffuse spredningen fra områdene med oppsamlinger er, og at dette inntas i utslippstillatelsen.

Søknadens punkt 2.4.2

Den nåværende utslippstillatelsen til OSL er basert på beregninger som tilsier at 2% av glykolforbruket spres til sidearealene. Med et maksimalforbruk på 2 100 tonn skal ikke utslippene til grunn, jordrenseanlegg og vassdrag overstige 42 tonn glykol. OSL bemerker under punkt 2.4 i søknaden at mye tyder på at denne modellen er feil og at utslippene utgjør en betydelig større andel av forbruket.

OSL har de to siste sesongene beregnet at oppsamlingsprosenten ligger på 75 til 85. De resterende 15-25% blir på en eller annen måte sluppet ut i naturen, enten ved at noe blir med flyene og spres diffust eller at det spres diffust på selve flyplassområdet.

Bellona mener det er viktig at utslippstillatelsen oppdateres på dette punktet. Vi mener at den må representere et «worst case», slik at man bør anta at minst 10% spres inne på flyplassområdet. Etterhvert som OSL rapporterer etter endt avisingssesong og man får større kunnskap omkring dette, er det viktig at disse tallene oppdateres av forurensningsmyndigheten i utslippstillatelsen.

OSL mener i søknaden at det er uproblematisk at spredningen er høyere enn 2% fordi tålegrensen er vesentlig høyere enn 42 tonn glykol. Som påpekt tidligere er Bellona mest bekymret for at store mengder av de lite nedbrytbare og giftige tilsetningsstoffene, benzotriazol og tolyltriazol slippes ut. Ut fra de nye spredningsdataene er det rimelig å anta at grunnen er blitt belastet med vesentlig større mengder og kanskje også konsentrasjoner enn tidligere antatt. Vi mener at det ikke kan refereres til tålegrensen for glykol i denne sammenhengen, dersom naturen har en lavere rensekapasitet for noen av flyavisingsvæskens tilsetningsstoffer.

Søknadens punkt 2.6

OSL ønsker en fast tillatelse til å spre snø og smeltevann som inneholder avisingskjemikalier. Bellona mener at det uten for store kostnader kan bygges store nok magasiner til at dette ikke bør bli nødvendig.

Søknadens punkt 2.7

OSL ber om tillatelse til å teste ut alternative baneavisingskjemikalier. Bellona synes det er positivt at OSL på denne måten ønsker å øke kunnskapen omkring avisingskjemikalier og nedbrytingen av disse.

Søknadens punkt 2.9

Bellona er enige med OSL i at tillatelse til bruk av flyavisingskjemikalier på flyoppstillingsplassene samt sommerdriftsrutiner tas inn i den nye tillatelsen.

Med vennlig hilsen

Christine Molland Karlsen