Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Høringsuttalelse til forslag til:
Forskrift om regulering av forurensning fra vask og impregnering av oppdrettsnøter

Bellona er i utgangspunktet tilfreds med at SFT vil kreve nullutslipp fra notvaskerier, men savner et helhetlig perspektiv på kobberutslipp fra oppdrettsnæringa. Utblødning av kobber fra nøtene mens de står i sjøen, står for 80-90 % av kobberutslippene fra oppdrett. For å nå målet om utfasing av kobber innen 2020, bør det allerede nå settes i verk tiltak for å redusere bruken av kobberimpregnering. På bakgrunn av teknologisk utvikling innenfor alternativer til kobberimpregnering, ber Bellona SFT vurdere en hurtigere utfasing av kobber enn det vedtatte målet. I lys av de betydelige investeringer som må gjøres i rensetiltak på notvaskeriene, bør det gis tydelige signaler om hvilke virkemidler myndighetene vil sette iverk for å redusere bruken av kobberimregnering generelt

Generell vurdering
Utblødning av kobber fra oppdrettsnøter, samt utslipp av kobber fra notvaskerier utgjør oppdrettsnæringens vesentligste tilførsel av miljøgift til det marine miljø. Forbruket av kobber i oppdrettsnæringen ligger på omkring 200 tonn per år, muligens vesentlig mer, hvorav mesteparten tilføres sjømiljøet. Undersøkelser viser at utslippene fra notvaskeriene, som utgjør 10-20 prosent av kobberutslippene fra oppdrett, fører til betydelige overkonsentrasjoner av kobber i sedimenter og biologisk materiale i områder nær vaskeriene. Forsøk har vist at kobberutslipp fra notvaskeriet er biotilgjengelige for enkelte evertebrater, og har en tydelig negativ effekt på planktoniske alger. Med denne kunnskapen som utgangspunkt, er det riktig, og viktig, at det legges krav om null utslipp av kobber fra notvaskerier.

Utviklingen i oppdrettsnæringen
Norsk produksjon av laks og ørret har vokst fra 640 tonn i 1971, til nærmere 500000 tonn i dag. Til tross for at næringen per i dag opplever fallende priser og sterkere konkurranse fra andre oppdrettsnasjoner, forventes det en fortsatt sterk vekst. I tillegg satses det sterkt på forskning og utvikling innenfor oppdrett av andre arter. I sum vil denne veksten medføre en økning i kobberutslippene fra næringen, stikk i strid med vedtatte mål og internasjonale avtaler om reduksjon i tilførselen av miljøgifter til det marine miljø. For at veksten i næringen ikke skal medføre en tilsvarende økning i miljøbelastningen, er det nødvendig med virkemidler for redusert kobberbruk.

Miljøeffekter av utblødning av kobber fra oppdrettsnøter
Utblødning av kobber fra fiskeoppdrettsnøter mens de står i sjøen utgjør med bakgrunn i SFTs tall omkring 160 tonn kobber per år. Miljøeffektene av disse diffuse utslippene er ikke grundig dokumentert. På bakgrunn av omfanget av disse utslippene, ber Bellona om at det iverksettes grundige analyser av hvilke virkninger kobber fra oppdrettsanlegg har på bunnfauna, planteplankton, og andre organismer. Det er imidlertid hevet over tvil at disse utslippene, under visse forutsetninger om strøm og dybdeforhold, har negative effekter på primærprodusenter som planteplankton. Kobberioner frigis til frie vannmasser, og synker til bunns. Kobberstoff i nøtene tas også opp av makroalger og dyr som vokser på selve nøtene, og synker til bunns med disse.

Teknologi
Den tekniske utviklingen i oppdrettsnæringen går svært raskt, også med hensyn på tiltak for å hindre uønsket begroing av nøter. Dette forsterkes av at notimpregnering utgjør en betydelig kostnad i fiskeoppdrett, slik at bransjen har sterke incitamenter til å utvikle bedre løsninger. Miljøgevinsten av denne utviklingen ønskes velkommen av oppdrettere, som ser på forurensning av oppdrettslokaliteten som en potensiell trussel mot sin egen drift. Iverksettelse av virkemidler mot kobberimpregnering fra myndighetenes side, vil kunne forsterke og framskynde implementering av bedre løsninger.

Eksempler på alternativer til kobberimpregnering
Doble notposer: Særlig fremtredende per i dag, er ulike løsninger som baserer seg på hyppig utskiftning av nøtene. Systemer med doble notposer, der den ene posen kan trekkes opp og tørkes, mens den andre står i sjøen, har fått stor utbredelse, ikke bare fordi oppdretterne vil redusere forurensning, men fordi slike investeringer har vist seg å være kostnadsbesparende. Med et system med doble notposer, blir kobberimpregnering i de fleste tilfeller overflødig, fordi begroing drysser av notposen etter tørking. Det tørkede organiske materiale som her synker til bunns, utgjør neppe et miljøproblem, fordi de ikke inneholder verken kobber eller andre giftstoffer. Slike systemer, med noe varierende tekniske innretninger, leveres av flere leverandører, og brukes av ledende norske oppdrettsbedrifter i stor, og økende utstrekning. Det er også grunn til å fremheve en positiv bieffekt av denne teknologien. Hyppig notskifte gir oppdretteren god kontroll med tilstanden til nøtene, og har dermed en forebyggende effekt mot rømming av oppdrettslaks, som regnes for å være et av næringens mest alvorlige miljøproblem.

Spyling av nøter: Høytrykkspyling av oppdrettsnøter har lenge vært i bruk, men i den senere tid har det kommet løsninger som gjør dette til et kostnadseffektivt alternativ.

Konklusjon
Bellona mener myndighetene bør legge et sterkt press på oppdrettsnæringen for å stimulere en rask utfasing av kobberimpregnering av nøter. Det bør settes i verk virkemidler som gir en gradvis overgang til kobberfrie alternativer, med en forutsigbarhet og langsiktighet som gir oppdretterne best mulig beslutningsgrunnlag for fremtidige investeringer i teknologi.

I første omgang bør kravene om nullutslipp fra impregnering og vasking, slik det er foreslått i høringsdokumentet, gjennomføres. Men en overgangsperiode på over 3 år ( §13), er ikke nødvendig, og ikke ønskelig. Bellona foreslår derfor at §13 endres til «Virksomheter som er i drift per 1.1.2002 får dispensasjon fra krav i §§ 2,3,4,5 og 6 i denne forskriften frem til 1.1.2003″.

Dette bør imidlertid kobles til klare signaler om utfasing av kobber på lengre sikt, slik at investeringer i rensing gjøres på et best mulig grunnlag.

Neste trinn bør være at det stilles krav til nye anlegg om løsninger som ikke krever kobberimpregnering. Det bør settes en rimelig tidsfrist for når et slikt krav trår i kraft, for eksempel innen utgangen av år 2002.

Tredje trinn blir et helt eller delvis forbud mot kobberimpregering av nøter. Det bør gis en rimelig tidsfrist, for eksempel at kobberimpregnering er forbudt innen utgangen av år 2007.

Vennlig hilsen

Marius Holm