Nyheter

Bellona-blokkaden fortsetter

Bellona bestemte seg mandag kveld for å fortsette blokkaden i Kamfjordkilen.
Filip Lund/Bellona

Publiseringsdato: 16. september, 2002

Skrevet av: Marius Dalen

Bellona og Sandefjord kommune var i tidsrommet 14.00 – 15.30 i møte med involverte aktører knyttet til skandaleprosjektet i Kamfjordkilen. Både miljømessige, juridiske og økonomiske sider ved prosjektet ble belyst. --Bellona fikk presentert sitt syn men er ikke imponert over kommunens håndtering av saken, sier Frederic Hauge.

Ingen enighet på rådhuset i dag:

Frederic Hauge innledet med å presentere både Bellonas og Sandefjord Naturverns beskymring for etableringen av gruntvannsdeponiet i Kamfjordkilen. Det ble lagt vekt på hvem som sitter med det juridiske ansvaret for deponiet i ettertid, kostnader knyttet til etterkontroll og langsiktig miljøovervåkning, stabilitetsproblemer i grunnen, manglende gjennomføring av delprosjekt, SFTs bruk av begrepet pilotprosjekt, avvik tra tiltaksplanen og det utførte arbeidet m.m.

Ansvar for deponiet
I forrige uke gikk ordfører Per Foshaug ut i media med uttalelser om at han ikke anså kommunen å sitte med det juridiske ansvaret for deponiet i ettertid. Denne uttalelsen var en av grunnene til at Bellona så det nødvendig å igangssette en blokkade av anleggsarbeidene.

I løpet av dagens møte kom det klart frem at kommunen som tiltakshaver har et ansvar for driften av deponiet. Entreprenør NCC kan også bli sittende med et økonomisk ansvar hvis det viser seg at etableringen av deponiet ikke følger betingelsene i tiltaksplanen. Statens forurensningstilsyn tar på seg ansvaret for å sørge for at de nødvendige ytteligere tiltak blir iverksatt.

Bellonas jurist Anders Hauge sier at Sandefjord kommune i kraft av å være tiltakshaver og driftsansvarlig for deponiet er den som i utgangspunktet vil sitte med eventuelle økonomiske utlegg. Hvis det viser seg at det har oppstått kontraktsbrudd fra NCC sin side vil de som kontraktør måtte ta på seg deler av ansvaret. Etter orførerens utspill i forrige uke var det viktig å få avklart kommunes ansvar som tiltakshaver og driftsansvarlig for for det planlagte gruntvannsdeponiet i Kamfjordkilen.

Manglende delprosjekt
I NCCs opprinnelige kostnadsoverslag for tiltakene i Kamfjordkilen er det beskrevet et delprosjekt for undersøkelse av propellslag fra ferjene og effekten av dette på fjordsedimentene. Propellslagene skaper sterke strømmer som virvler opp bunnsedimenter som gjør miljøgiftene tilgjengelige for marint liv i fjorden.

Bellona og Sandefjord Naturvern er sjokkert over at en så viktig forutsetning for varigheten av deponiet har blitt utelatt for å spare 400.000 kroner.

Kommunen med plansjef Hans Øvrum mente på sin side at dette prosjektet var helt uavhengig av Kamfjordkilen-oppryddingen. Prosjektet er imidlertid både med i kostnadsoverslag og omtales flere ganger som et delprosjekt. Strømvirvlene fra ferjene er så kraftige at både steinmuren og dekkelaget over deponiet kan bli påvirket. En etablering av det planlagte deponiet uten at disse dataene er undersøk vil være totalt uforsvarlig.

Kommunen kunne ikke gjøre rede for om SFT og fylkesmannen var orientert om fjerningen av delprosjektet. Dette er svært uheldig og tyder på at kommunen ikke har gitt tilstrekkelig informasjon til tilsynsmyndighetene.

Stabilitet i grunnen
Bellona og Sandefjord Naturvern sa klart i fra om problemene med stabiliteten i området. Det ble pekt på stabilitetsproblemer knyttet både til selve grunnen og den tekninske utformingen av steinmuren. Bunnen i Kilen består av fine leire- og silt-partikler og man må ned 70–80 meter før man treffer fast fjell.

Kostnadene ved deponering på Langøya
En av forutsetningene for møtet var å få klarhet i kommunens utspill om at en deponiering av massene på Langøya utenfor Holmestrand ville koste over 50 millioner kroner. Bellona og Sandefjord Naturvern ble allerede i forrige uke lovet å få se grunnlaget for disse beregningene. Dette trakk ut i tid og heller ikke på dagens møte ble beregningene presentert for oss. Bellona tviler fortsatt sterkt på realismen i disse kostnadsoverslagene. Så lenge kommunen holder tallene tilbake har de ingen troverdighet med dette utspillet.

Krav fra SFT for å få tilskudd?
Det har blitt hevdet fra miljøsjef Lars Guren i bl.a. Sandefjords Blad at kommunen fikk 18 millioner i tilskudd for å etablere gruntvannsdeponiet. En alternativ løsning ville ført til at kommunen ville bli sittende med hele regningen og følgelig ville ingenting blitt gjort uttalte Guren. Statens forurensningstilsyn avkreftet dette i dag. SFT har ikke lagt noen føringer på oppryddingsarbeidet. De økonomiske midlene som ble gitt ble ikke gitt til etablering av gruntvannsdponiet men til et oppryddingstiltak i Kamfjordkilen. En løsning med NOAH Langøya osm alternativ ville følgelig også ha mottatt midler fra SFT.

Miljøovervåkning av deponiet
Det skal utføres en etterkontroll av deponiet i tillegg til løpende miljøundersøkelser. Disse kostnadene har vi nå fått bekreftet at kommunen er økonomisk ansvarlig for. Kommunen har ikke utarbeidet noe overvåkningsprogram og kostnadene til både etterundersøkelsen og den kontinuerlige miljøovervåkningen må kommunen selv stå for. På spørsmål om hvor lenge disse undersøkelsene må pågå bekreftet representanter fra fylkesmannen at undersøkelsene måtte utføres over lang tid, så lenge deponiet var virksomt. Dette betyr at kommunen vil sitte med etterkostnader tilknyttet deponiet svært lenge.

Ikke pilotprosjekt i SFTs regi
Prosjektet i Kamfjordkilen har flere ganger blitt omtalt som et pilotprosjekt både fra SFT og andre involverte. SFT har finansiert fire pilotprosjekter for opprydding i forurensede sedimenter i Norge, og tiltakene i Kamfjordkilen er ikke blant disse.

SFT ble stilt dette spørsmålet direkte og kunne bekrefte at prosjektet i Kamfjordkilen ikke er et pilotprosjekt i SFTs regi. Det er Sandefjord kommune som har presentert et prosjekt og SFT har valg å støtte prosjektet uten å legge føringer for arbeidene.

Siltdukens oppgave
Fra fylkesmannens side var det helt klart at en av forutsetningene for siltduken var at den skulle fange opp partikler i vannmassene og på den måte hindre spredning av miljøgifter ut av anleggsområdet. Bellona har pekt på mangler ved siltduken og dette har ført til utbedringer fra NCC sin side. Fylkesmannen vil videre følge med om siltduken er i henhold til tiltaksplanen.

Geotekstildukens varighet
Duken som skal legges over det forurensede massene i deponiet vil ikke vare evig. Hverken NCC, kommunen, SFT eller fylkesmannen kunne fortelle oss levetiden på en slik duk.

Blokkaden fortsetter
I og med et ikke spesielt oppløftende utfall av møtet, er Bellonas miljøpatrulje innstilt på å fortsette blokkaden av mudringsarbeidene.

–Vi har god tid, og kan komme til å bli her lenge, sier Frederic Hauge.

Til stede på møtet:
Hans Øvrum, plansjef i Sandefjord kommune
Lars Guren, miljøsjef i Sandefjord kommune
Åge Haraldsen, tekninsk etat i Sandefjord kommune
Berit Løkken, fylkesmannens miljøvernavdeling
Werner Olsen, fylkesmannens miljøvernavdeling
Sigrun Ringvold, fylkesmannens miljøvernavdeling
Joakim Lystad, Statens forurensningstilsyn
Per Antonsen, Statens forurensningstilsyn
Asle Ståland, NCC
Kjell Petter Solhaug, NCC
Frederic Hauge, Bellona
Marius Dalen, Bellona
Anders Hauge, Bellona
Alexandra Hauge, Sandefjord Naturvern