Under Bellonas ROV-undersøkelse onsdag 22. mars oberverte vi både mye fisk, spor etter bunndyr og det vi mener viser spredning av forurenset slam opp i vannsøylen ved dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Med bakgrunn i toktet stilte vi flere spørsmål som ble oversendt fra SFT til Oslo havn før påske. Posisjonene for observasjonene vil forhåpentligvis bidra til fortgang i prosessen med å svare på våre spørsmål.

Kartutsnittet til høyre viser loggførte posisjoner hentet ut fra kartplottingsverktøyet Olex. Klokkeslett for posisjonene markert med flagg presenteres i tabellen nedenfor. Klokkeslett på videoen fra ROV-toktet går ca 30 minutter for fort. Deponeringsriggen er vist ved den grønne trekanten. De fire ankerfestene er også markert på kartet. De fire øverste posisjonene i tabellen korresponderer med flaggikonene nordvest for lekteren. De fire siste posisjonene korresponderer med flaggikonene 250-300 meter sør for lekteren.

Photo: Bellona

Mangelfull overvåkning
Killingland kommer med insinusajoner om at Bellonas ROV-tokt ikke er av tilstrekkelig faglig kvalitet og at vi mangler helhetsbildet. Eller som han sier det på Naturvernforbundets hjemmesider:

”Hvis ikke slik filming blir gjort i sammenheng med undersøkelser og gjort over et større område, så har den begrenset verdi. Da blir det lett som billisten som vet alt om feriekøen ut fra hva han ser ut av sin frontrute.”

Hvis Killingland selv mener han har oversikten så bør han også være klar over at Oslo havn først etter påskeferien fikk igang en kontinuerlig overvåkning av turbiditet (et mål for partikler i vann) rundt dypvannsdeponiet. Frem til påsken ble det kun tatt tre manuelle prøver daglig fra de fire stasjonene (morgen, dag og kveld). Resultatene Oslo havn frem til da presenterte var defor basert på et svært tynt faglig grunnlag og etter Bellonas mening helt uakseptabelt. Med andre ord er det først nå vi kan få en oversikt over mulig spredning fra nedpumpingen av forurenset slam.

Usikker fremtid for helhetlig plan
Det er også andre ting Killingland bør få øynene opp for i stedet for å være fullstending blottet for kritiske vurderinger angående den helhetlige tiltaksplanen for Oslo havn. Det er svært usannsynlig at Oslo Havn gjennom sine tiltak vil oppnå målsettingen om tilstandsklasse 2 for forurenset sjøbunn etter mudring. Dette er det absolutt ikke bare Bellona som har påpekt. Lederen i Havnestyret har flere ganger uttalt at det ikke vil bli gjennomført noen ettermudring. En ettermudring med mer skånsomt mudringsutstyr er helt nødvendig om det skal være noen som helst mulighet for å oppnå målsettingen.

For å få gjennomført en tildekking av områdene som ikke skal mudres må Oslo Havn utvikle en metode for tildekking med leiremasser fra senketunnelprosjektet. Erfaringer fra tildekking med leiremasser er ikke gode da det er vanskelig å få de flytende massene til å ligge i ro selv ved svært lav hellning på sjøbunnen. De ”renner” rett og slett unna. Oslo havn har uttalt at de vil gjennomføre dette så lenge det passer inn i de økonomiske rammene for prosjektet.

Med andre ord er det mye som tyder på at den helhetlige tiltaksplanen fortsatt går en usikker fremtid i møte.