Bellona er gjennom miljøstiftelsens gravestipend en av støttespillerne bak det nye internasjonale nettstedet Contaminated Future som ble lansert denne uken.

Beregninger viser at rundt 300.000 tonn ekstremt farlige og forbudte sprøytemidler er gravd ned på mer enn 10.000 steder i minst 18 østeuropeiske land.

– Dette er et av de største miljøproblemene i dagens Europa. Klimautfordringene får mye og fortjent spalteplass i media, men avfallsproblematikken rundt disse gamle og farlige sprøytemidlene har dessverre gått i glemmeboken, sier Bellonas rådgiver Karl Kristensen.

Han er klar på at dette gamle avfallet krever politiske prioriteringer innen helse, miljø, sikkerhet, handel, mat og landbruk.

Biokjemiker og fagrådgiver i Bellona, Karl Kristensen, er sjokkert over funnene av giftige kjemikalier i Øst-Europa. Credit: Bellona

– Europa har ikke råd til å fortsette å skyve dette problemet under teppet. Bellona vil jobbe for at 2016 skal bli året hvor dette farlige problemet får den oppmerksomheten det fortjener, sier Kristensen.

– Drikkevannet i Moldova og Slovakia er alvorlig truet

Noe av det første Bellona har gjort er å bevilge Bellonas gravestipend til de prisvinnende danske gravejournalistene Morten Hansen og Tom Heinemann. Journalistene har grunnlagt nettstedet som drives ut etter «open source»-prinsippet.

– Det er på tide å agere før det er for sent. Drikkevannet i Moldova og Slovakia er alvorlig truet. Vi kan her snakke om forurensning på et nivå som vil gjøre det umulig å sørge for rent drikkevann for kommende generasjoner, sier journalist Morten Hansen.

Han og kollega Heinemann har hittil besøkt Ukraina, Slovakia og Romania, og vil på Contaminated Future presentere oppsiktsvekkende artikler og funn. Bellona vil de neste dagene publisere flere av artiklene på våre engelske nettsider.

I de tre landene som er besøkt finnes noen av de farligste og giftigste kjemikaliene som noensinne er produsert. Disse er kjent som «the Dirty Dozen» i Stockholmkonvensjonen. Journalistene har funnet kjemikaliene gravd ned bare centimetere ned i bakken.

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene som presenteres på det nye nettstedet er avsløringen om hittil ukjente lagre med 1600 tonn HCB (Hexachlorobenzene) i det vestlige Ukraina.

Les også: Hva skjuler seg i gruvene i Kalush?

Vekker politisk bekymring i Danmark og EU

Avsløringene om de sterkt miljøgiftige kjemikaliene har vakt sterke bekymringer i Danmark.

Danske EU-parlamentarikere har latt seg sjokkere av funnene som Contaminated Future avslørte denne uken avslører.

– Dette er dramatisk. Der man ser dette, ser man også elendighet og tikkende bomber. Disse kjemikaliene kan bli brukt som masseødeleggelsesvåpen, sier Margrete Auken som sitter i Europaparlamentet for The Greens/European Free Alliance.

Auken støttes av sin kollega Christel Schaldemose som representerer Sosialdemokratene i Europaparlamentet.

– Dette er et veldig alvorlig problem for landene dette dreier seg om, men også for helsen til innbyggerne. Det jeg kan og må gjøre i Europaparlamentet er å sette mer fokus på dette store problemet og sette press på Kommisjonen for å sørge for at penger bevilges for å rydde opp i disse problemene, sier Schaldemose til Contaminated Future.

Les mer om de farligste miljøgiftene her:

NATO er involvert

Bortsett fra miljø- og helsetruslene det giftige avfallet representerer, er de nedgravde kjemikaliene også en trussel mot internasjonal sikkerhet.

NATOs Science for Peace and Security Programme har tatt initiativet til å rydde opp i avfall i Moldova som inneholder dødelig Anthrax.

– Det at NATO er interessert og jobber med dette forteller meg hvor stort problem dette er. Ikke bare fra et miljø- og helseperspektiv, men også når det gjelder sikkerhet og trygghet, sier Christel Schaldemose.

En falleferdig bygning i Kalush med det ukrainske ordet for "faresone" skrevet på veggen. Ingen vet hvilke kjemikalier og hvor store mengder som skjuler seg i de gamle gruvene i byen. Credit: Marcel Pazman

Flere land skal besøkes

Det nye nettstedet vil i første rekke komme med avsløringer fra Ukraina, Slovakia og Romania. Men de danske journalistene Morten Hansen og Tom Heinemann vil ikke stoppe prosjektet der.

– Gjennom et samarbeid med lokale gravejournalister har vi klart å dokumentere hvor stor skala disse problemene har. Gjennom å bringe temaet til lokale medier i de berørte landene tror vi at vi kan gjøre en stor forskjell når det gjelder å bevisstgjøre lokalbefolkningen, sier Morten Hansen.

Hansen og teamet rundt ham jobber nå med å planlegge reiser til flere land for å undersøke fortidens synder.

Offensiv Bellona-satsing i 2016

Også Bellona vil jobbe internasjonalt for å få løst disse problemene i Europa.

– Bellona har kontorer i Oslo, Brussel, Kiev og St.Petersburg. Vi har i mer enn 20 år engasjert oss i oppryddingsarbeidet i atomavfall i det tidligere Sovjetunionen, og vil nå bruke vårt internasjonale nettverk og erfaring fra det arbeidet til å gyve løs for å finne politiske og tekniske løsninger på disse store utfordringene, sier fagrådgiver og biokjemiker Karl Kristensen.

Denne uken deltar både Kristensen og journalist Morten Hansen på en stor internasjonal konferanse for fageksperter, myndighetspersoner og næringsliv i Zaragoza, Spania.

Kristensen mener omfanget av de farlige kjemikaliene er noe av det verste han har sett i sin tid i Bellona.

– Disse stoffene har enormt farlige skadevirkninger, ikke bare for miljøet, men også for mennesker. Det var med god grunn at de ble forbudt for mange år siden, sier han.

Forbudet gjorde at kjemikaliene er tatt ut av produksjon nesten overalt.

– Bellona vil framover jobbe med å kartlegge hvor alvorlig problemet er, og hvilke løsninger vi sitter på. Vi ønsker herved å invitere både norske og internasjonale aktører til å bidra i dette arbeidet, avslutter Kristensen.