Stortinget må ikke la seg narre av regjeringen. Stans galskapen. Før ferien la regjeringen frem sin åpningsmelding for gruvedrift i dyphavet.

Blir den ikke stoppet av Stortinget i høst, kan miljønasjonen Norge bli det første landet i verden som i jakten på mineraler river opp havbunnen, forstyrrer verdens største karbonlager og potensielt ødelegger unik og sårbar natur. Hvordan havnet vi her?

De som tror at regjeringen lener seg på kunnskap, må tro om igjen. Åpningsmeldingen baseres nemlig på en konsekvensutredning som er så mangelfull at den ikke kan brukes. Det sier både Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet. I ryggen har de et samlet internasjonalt havforskningsmiljø. Lederen av Havpanelets ekspertgruppe Peter Haugan kaller beslutningen «en varslet katastrofe».

Når olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) forsøker å forsvare åpningsprosessen i Dag og Tid, svarer han at hverken Miljødirektoratet eller Havforskningsinstituttet har en klar strategi for å få inn kunnskap om bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler, og at regjeringen derfor må basere seg på industrien.

Mener Aasland at kommersielle aktører er bedre rustet til å tette kunnskapshullene om livet i dyphavet enn det miljøfaglige instanser er? Det er i så fall en farlig holdning å ha.

Falske premisser

Om det er mulig å drive med gruvedrift på havbunnen uten å påføre uopprettelige skader på sårbare økosystemer, er det ingen som vet. Ingen andre land har åpnet for kommersiell drift. Hele 21 land har bedt om et midlertidig forbud eller en pause.

Regjeringen gir inntrykk av at det kun er leteaktivitet de åpner for, men det er ikke mulig uten å endre havbunnsmineralloven. I virkeligheten åpnes det både for leting og utvinning. For om en slik leteaktivitet skal være attraktivt for bedriftene, må det være med en forventning om at de etter hvert vil få tillatelse til å sette i gang med gruvedrift.

Dette påpeker regjeringen selv i åpningsmeldingen: «Uten utsikten til lønnsom utvinning vil ikke private ressurser bruke ressurser på letevirksomhet.» En slik forventning bør ikke Stortinget tilfredsstille.

Trengs ikke til det grønne skiftet

Regjeringen legger vekt på at vi trenger mineraler til det grønne skiftet, og hevder at vi ikke greier oss uten havbunnsmineraler. Denne påstanden er blitt tilbakevist flere ganger, sist av De europeiske vitenskapsakademiene. De slår fast at det er misvisende å påstå at havbunnsmineraler trengs til klimaomstillingen og viser til at resirkulering og innovasjon vil redusere behovet for nye mineraler og gjøre gruvedrift på havbunnen overflødig.

Så hvem er det egentlig som roper etter havbunnsmineraler?

I hvert fall ikke de internasjonale industrigigantene. Selskaper som Volkswagen, Google og Northvolt sier de ikke vil bruke mineraler fra havbunnen i sin produksjon. Det vil heller ikke EU. Europaparlamentet har bedt om et moratorium (utsettelse) og Den europeiske investeringsbanken har ekskludert gruvedrift på havbunnen fra alle sine investeringer. Ikke engang Equinor vil være med på «det nye norske industrieventyret».

Sløsing med kloke hoder

Så hvorfor trosser den norske regjeringen alle advarsler og kjører på med en forhastet åpningsprosess?

Den norske industrien skriker etter kompetent arbeidskraft til det grønne skiftet. Det er store oppgaver fremfor oss. Ikke sløs bort kloke hoder på høyrisikosport nede i dypet. Dersom Norge virkelig har et ønske om å bidra til Europas mineraltilgang, vil andre tiltak monne langt mer enn å grave opp havbunnen.

Nå må ikke Stortinget la seg narre av regjeringen. Stans galskapen. Hvis åpningsprosessen ikke stoppes, setter vi et skrekkelig eksempel for resten av verden, med potensielt katastrofale konsekvenser for verdenshavene.

Oppropet som først stod på trykk i Aftenposten er signert:

Hallstein Havåg Daglig leder, Miljøstiftelsen Bellona

Karoline Andaur, Generalsekretær, WWF Verdens naturfond

Kjetil Aa. Solbakken, Generalsekretær, Birdlife Norge 

Anja Bakken Riise, Leder, Framtiden i våre hender

Andrew Kroglund, Generalsekretær, Besteforeldrenes klimaaksjon

Frode Pleym, Leder, Greenpeace Norge

Truls Gulowsen, Leder, Naturvernforbundet

Gina Gylver, Leder, Natur og Ungdom

Martin Skadal, Leder, World Saving Hustle