Kommunal- og regionaldepartementet
Pb. 8112 Dep
0032 Oslo

Krav om oppsettende virkning
Klagesak – Samtykke til leteboring med Transocean Artic – Brønn 7216/11-1

Viser til vår klage av 25.07.2000 på samtykke til leteboring med Transocean Artic – brønn 7216/11-1, samt Oljedirektoratets udaterte brev (OD 00/1798-/TG) med avslag om oppsettende virkning.

Bellona vil med dette understreke at det derfor nå er særdeles viktig at Kommunal- og regionaldepartementet gir klagen oppsettende virkning jf. forvaltningslovens § 42.

Oljedirektoratet (OD) begrunner sitt avslag om oppsettende virkning med å henvise til at de har gitt tillatelse til boringen. At OD allerede har gitt tillatelse til boringen er en opplagt selvfølgelighet – hvorfor skulle klagen ellers foreligge – men innebærer naturligvis ingen realitetsbehandling av vårt krav om oppsettende virkning.

Til støtte for vårt krav om oppsettende virkning viste vi til at:

• Saken gjelder et vedtak som åpner for igangsettelse av oljeboring som vil kunne medføre irreversible natur- og miljøvirkninger. Det forhold at en slik situasjon kan oppstå og dermed ikke kan gjenopprettes dersom vedtaket iverksettes før klagen er ferdigbehandlet, er et sterkt argument for å vente med iverksettelsen til klageinstansens overprøving er foretatt. Noe annet ville gjøre klageretten illusorisk.

Det er dette hensynet oppsettende virkning skal ivareta og vår legitime rett er ikke kommentert eller imøtegått av Oljedirektoratet.
 

• Vi viste videre til at SFT allerede har avslått en av leteboringene. SFTs og samtlige miljøfaglige høringsinstansers kritiske holdning indikerer at det er muligheter for at klagen vil få medhold, og all fornuft tilsier da at klagen gis oppsettende virkning. Det ville unektelig være nokså meningsløst om oljeboring blir gjennomført før klagen eventuelt får medhold, ettersom det da nettopp vil kunne ha skjedd en verdiforspillelse av den typen man er så oppsatt på å unngå.

Det er dette hensynet oppsettende virkning skal ivareta og vår legitime rett er ikke kommentert eller imøtegått av Oljedirektoratet.
 

• Samfunnets eller oljeselskapenes interesse av at vedtaket gjennomføres straks er heller ikke særlig sterke i denne saken. Hva de mer allmenne samfunnsinteressene angår, skal det kun nevnes at disse er sterke i favør av miljøet. Barentshavet er oppvekstområde for våre viktigste kommersielle fiskeslag og Norge har et internasjonalt forvaltningsansvar for en rekke sjøfuglbestander som for tiden er under hardt press. På grunn av områdets sårbarhet og så lenge saken er svært kontroversiell er dette i seg selv et argument for at myndighetene bør trå uhyre varsomt før man eventuelt tillater iverksettelse av en virksomhet som vil kunne skape sterke reaksjoner og dermed også være belastende for samfunnet som helhet.

Det er dette hensynet oppsettende virkning skal ivareta og vår legitime rett er ikke kommentert eller imøtegått av Oljedirektoratet.
 

• For Hydros boring har selskapet selv påpekt at de har et lengre «borevindu» før de må stoppe av hensyn til de generelle boretidsbegrensningene. Selv om vi vil bestride at man har anledning til å bore på noen av de aktuelle tidspunkt medfører dette – uansett om vi får medhold eller ei – at det fra selskapenes side ikke er avgjørende å komme i gang med boringen umiddelbart. Dette er en klar indikasjon på at man ikke har noen saklige grunner til en hurtig iverksettelse av boretillatelsene. Til gjengjeld er våre interesser som klager, av at iverksettelsen av vedtaket utsettes inntil klagen er avgjort, desto sterkere.

Det er dette hensynet oppsettende virkning skal ivareta og vår legitime rett er ikke kommentert eller imøtegått av Oljedirektoratet.
 

• Vi bemerket også at for eksempel vår klage på SFTs tillatelse til deler av de forberedende byggearbeidene til Naturkrafts gasskraftverk fikk oppsettende virkning. Klagen fikk altså oppsettende virkning selv om etaten mente disse kunne gjennomføres, og de rent natur- og miljømessige konsekvensene av de fysiske inngrepene, noe planering etc., må kunne sies å være beskjedne sammenlignet med hva oljeboring vil kunne medføre.

Dette er heller ikke kommentert eller imøtegått av OD, snarer tvert imot bruker direktoratet sitt samtykke som selvstendig begrunnelse for å avvise kravet om oppsettende virkning, noe som er en strek indikasjon av at man ikke har forstått hvilke hensyn som skal vurderes ved en slik avgørelse.

Ellers anfører OD at « For å få medhold i en anmodning om oppsettende virkning må dette kunne begrunnes særskilt og det må normalt foreligge nye og tungtveiende grunner for å gripe inn ovenfor den som har rettigheter på tiltaket«, samt at «Hydro har mottatt samtykke til leteboring etter en grundig saksbehandling og dokumentasjon«.

Bellona har alstå begrunnet kravet om oppsettende virkning særskilt, noe som også fremgår av ODs avgjørelse. Mer oppsiktsvekkende er det når det videre heter:

«Boring av brønn 7216/11-1 skjer innenfor akseptkriterier for miljørisiko, selv i perioder der ytre forhold gjør miljøberedskapen lite effektiv eller totalt fraværende. Dette skyldes avstand til miljøsårbare ressurser og forurensningens spredningsmønster. Beredskapen er således en tilleggsbeskyttelse og ikke en forutsetning for miljøforsvarlig aktivitet«.

For utenom våre anførsler i klagen vil vi fremheve at dette er ytterligere nye og tungtveiende argumenter for både å gi klagen oppsettende virkning og medhold, samt at saksbehandlingen må ha lidd under sterk kompetansesvikt.

Det har aldri blitt bestridt at Barentshavet er ett spesielt sårbart område, det er nettopp derfor det stilles spesielle krav og tillatelser og selve forutsetningen for saken vi her behandler i det hele tatt eksisterer. Det er videre hevet over enhver tvil at en oljeutblåsning kan få meget alvorlige konsekvenser i det aktuelle området. For at risikoen ikke skal være høyere enn for andre mindre sårbare områder på sokkelen må oljevernberedskapen være høyere i Barentshavet. Dette har vi rettskjennelser for og samtlige miljøfaglige instanser er enig i dette og også OD fram til de nevnte disse uttalelser.

Når OD mener at beredskapen kan være totalt fraværende og at risikoen likevel vil være den samme må det bero på at saksbehandleren mener området er det minst sårbare på norsk sokkel. Når man videre hevder at beredskapen er en tilleggsbeskyttelse og ikke en forutsetning for miljøforsvarlig aktivitet er dette det motsatte av SFTs syn, hvor oljevernets sviktende effektivitet nettopp var etatens begrunnelse for å avslå Agips søknad om boring i Barentshavet.

OD har alstå gjort det krystallklart at miljøvernberedskapen er lite effektiv eller totalt fraværende også for Hydros boring og departementet har således intet annet valg en å gi vår klage medhold.

Siden saken nå er klar er det ikke nødvendig å kommentere Hydros synspunkter ut over at dette er et forsøkt på såkalt «utilbørlig press», som ikke kan tillegges vekt jf. f.eks. «Naturkraftsaken». De synspunkter Hydro forfekter – «når vi først har brukt så mye penger må vi få fullføre» – er argumenter for å gi klagen oppsettende virkning og ikke motsatt slik Hydro synes å tro, da man til de grader illustrerer at faren for at en endelig beslutning vil lide under «utilbørlig press» er stigende ettersom boringen går sin gang.

Tiltakshaver gjennomfører som kjent sine fremstøt på egen økonomisk risiko, mens det er myndighetenes oppgave å begrense denne aktiviteten når det kan reises tvil om dette kan gå på bekostning av at beslutninger på vegne av samfunnet skjer på en saklig sett riktig, habil og faglig fundert måte. Det er videre presidens for at tiltakshaver ikke bør få starte aktivitet før endelig tillatelser er avgjort dersom det er fare for verdiforspillelse mht. samfunnets samlede bruk av sine begrensede ressurser. Endelig er det nå slik etter ODs innrømmelse mht. miljøberedskapen, at boreprogrammet for de ulike operatørene i Barentshavet ikke kan gjennomføres. Departementet må derfor umiddelbart sette foten ned for å forhindre videre verdiforspillelse og på den måten også sørge for at selskapene straks konsentrerer seg om en formålstjenlig bruk av ressursene.

Skulle departementet ha behov for ytterligere informasjon om dette og sammenlignbare saker står vi mer en gjerne til disposisjon.

Med vennlig hilsen