Trenger Norge mer strøm enn det vi produserer i dag?

• Norge er på verdenstoppen i strømforbruk; vi bruker omtrent tre ganger så mye kraft per innbygger som Danmark, Tyskland og Japan.
  
• Ingen andre land bruker så mye strøm til oppvarming som Norge (ca 40 TWh årlig). Andre energikilder som varmepumper og fjernvarmeanlegg kan ta en stor andel av oppvarmingen, dvs at strømforbruket kan reduseres uten at velferden går ned (minst 20 TWh strøm kan spares).
  
• Norge er omtrent selvforsynt med strøm. All markedsteori tilsier at bygging av gasskraftverk gir mer strøm på markedet, reduserte priser og forbruket øker.

Vil norsk gasskraft erstatte utenlandsk kullkraft?

• Byggingen av norske gasskraftverk gjør ikke at andre land automatisk legger ned sine kullkraftverk.
• Danmark har en plan for stenging av sine kullkraftverk som de følger uavhengig av hva Norge gjør.
• Det er ingen som i dag vil bygge nye kullkraftverk. Men nye gasskraftverk i Norge vil ødelegge lønnsomheten og markedet for fornybar energi.
• Hvis nordmenn vil fortsette å øke strømforbruket, kan vi selv velge hvem vi kjøper strøm fra og hvilke kilder strømmen kommer fra (vi trenger ikke kjøpe strøm basert på dansk kullkraft).
• Velger vi å kjøpe strøm fra dansk kullkraft (mens Danmark fortsatt har denne), vil Danmark fyre mer i kullkraftverkene, og de danske utslippene blir høyere.

Vil de globale utslippene av klimagassen CO₂ reduseres hvis vi bygger gasskraftverk?

• De planlagte konvensjonelle gasskraftverkene vil gi klimagassutslipp tilsvarende den norske bilparken, dvs. ca. 4,5 millioner tonn CO₂ årlig.
  
• For at klimagassutslippene skal reduseres globalt, må andre land redusere sine utslipp raskere enn planlagt. Ingen land har hittil sagt de vil gjøre det.
• Norge har planlagt å øke strømforbruket, ingen land har planlagt å reduseres sitt forbruk for at vi skal kunne øke.

Kan Norge kjøpe kvoter i andre land for å øke norske utslipp uten at de globale utslipp øker?

• Kyotoprotokollen åpner for såkalt "felles gjennomføring" som et supplement til landets egne tiltak.
• Et internasjonalt system for kvotehandel vil først være på plass i 2008. Det finnes ingen kvoter å få kjøpt internasjonalt nå eller før 2008.
• Jo mer vi øker de norske utslippene, jo mer må vi redusere eller kjøpe kvoter for i 2008-12.
• Kyotoprotokollen innebærer at landene skal kunne vise til en klar framgang innen 2005, og i perioden 2008-12 skal de norske utslippene ikke overskride +1% av 1990-nivå.
• Prognoser viser at utslippene av klimagasser vil være 15% høyere i 2005 enn i 1990 uten gasskraftverk; med gasskraftverk +23% i 2005. I 2008-12 vil de norske utslippene uten reduksjonstiltak ligge på +24% uten gasskraft, og + 32% med konvensjonelle gasskraftverk.

Kan Norge bygge CO₂-frie gasskraftverk i dag?

• I Norge har vi tre forskjellige selskaper med hver sin løsning for CO₂-fri gasskraft. Det finnes ikke lenger teknologiske hindringer for å bygge slike gasskraftverk.
• Norsk Hydro lanserte sine planer om et hydrogenkraftverk våren 1998. I Hydrokraft fjernes karbonet fra naturgassen før forbrenningen. Etter den tid har selskapet gjennomført omfattende tester av teknologien i samarbeid med amerikanske General Electrics. Dette arbeidet har vist at det ikke finnes teknologiske hindringer for å bygge CO₂-fri gasskraft bassert på Hydrokraft.
• Kværner har utviklet teknologi for avgassrensing. Flere selskap, blant annet Statoil, er involvert i et renseprosjekt på Kårstø i Rogaland hvor teknologien testes i tilknytning til en 0,5 MW gassmotor. Dette arbeidet har vist at konseptet er teknisk gjennomførbart og lar seg gjennomføre.
• Aker Maritime lanserte sitt oksygenfyrte gasskraftverk våren 1999. I denne løsningen forbrennes naturgassen i ren oksygen istedenfor luft. Avgassen består derfor kun av CO₂ og vanndamp, som lett kan skilles fra hverandre. Det gjenstår fortsatt teknologiutvikling før oksygenfyrte anlegg som dette kan klassifiseres som ferdig utviklede, men det er allerede i dag mulig å bygge totalt forurensningsfrie gasskraftverk bassert på Aker Maritimes løsning.

Hva skal til for å gjøre CO₂-frie gasskraftverk lønnsomme?

• Det er selvsagt dyrere å fjerne CO₂ enn å slippe den gratis ut i atmosfæren. Dersom gasskraftverk pålegges den samme CO₂-avgiften som bilistene (~400 NOK/tonn CO₂) eller virksomheten på norsk sokkel (~300 NOK/tonn CO₂) er imidlertid CO₂-frie gasskraftverk lønnsomme.
• Dersom CO₂ får en verdi som drivgass i oljefeltene på sokkelen er CO₂-fri gasskraft konkurransedyktig også ved lavere CO₂-avgift. Dersom CO₂-avgiften er 130 NOK/tonn kan CO₂-frie gasskraftverk bli konkurransedyktige dersom verdien av CO₂ som drivgass er ca 90 NOK/tonn.
• Prisen for ren gasskraft blir lavere etterhvert som den CO₂-frie teknologien optimaliseres.
• Les Bellonas forslag til startpakke for CO₂-fri gasskraft som gjør disse konkurransedyktige før eventuelle konvensjonelle anlegg pålegges å kjøpe kvoter.

Er det nødvendig å først bygge konvensjonelle gasskraftverk for å utvikle CO₂– frie løsninger?

• Norge har allerede 100 små gasskraftverk, enkelte av dem er "topp moderne". Utprøving av teknologi for fjerning av CO₂ kan dersom nødvendig i prinsippet foretas på disse verkene.
• Teknologien for separasjon av CO₂ fra eksosgass har vært kjent på verdensbasis i over 20 år.
• I 1982 ble det blant annet bygget et gasskraftverk med CO₂-rensing i Lubbock i Texas hvor CO₂ ble brukt som trykkstøtte i andre oljefelt.
• I 1998 ble det bygget et demonstrasjonsanlegg for CO₂-fjerning fra eksosgass på Kårstø i Norge.
• Samtlige av leddene i Hydros konsept er kjent fra norsk industri.
• Norske forskningsmiljø har arbeidet med CO₂-fri gasskraft i mange år. Bygges konvensjonelle gasskraftverk nå, kan drivkreftene for ren gasskraft forsvinner, forskningsmiljøenefaller fra hverandre, og Norge kan ende opp med å miste all opparbeidet kompetanse på dette området.

Er det mulig å ettermontere renseutstyr på konvensjonelle gasskraftverk?

• Det er i prinsippet mulig å ettermontere utstyr for CO₂-rensing på konvensjonelle anlegg. Det er imidlertid ikke problemfritt fordi:
• En binder seg til en løsning, og kan derfor ikke velge det til enhver tid beste alternativet.
• Et gasskraftverk kan ikke forventes å være operativt lengre enn en bestemt periode, f.eks. 25 år. Nedbetalingstiden for utstyret til rensingen blir kortere enn dersom det monteres ved start.
• Dersom gasskraftverket er lokalisert langt unna potensielle deponi øker kostnadene i forbindelse med rørledning til transport av CO₂.