Konsekvensutredningen omfatter utbygging, produksjon og videreforedling av gass- og kondensatressursene i Snøhvit, Askeladden og Albatross. Løsningen som er valgt er basert på en havbunnsutbygging hvor brønnstrømmen transportes gjennom en 160 km lang rørledning til Melkøya ved Hammerfest for behandling i et LNG-anlegg.

Bellona har i sitt brev til miljøverndepartementet vurdert og konkludert at man ikke kan tillate Snøhvitprosjektet.

Grunnleggende miljøhensyn
Barentshavet er ett av verdens viktigste sjøfuglområder. Et oljeutslipp vil kunne få dramatiske konsekvenser for en rekke arter som Norge har ett internasjonalt forvaltningsansvar for.

Risikoen for omfattende miljøskader ved oljeboring i Barentshavet er større enn ved oljeproduksjon andre steder på norsk sokkel. Barentshavet er utsatt for tøffe klimatiske forhold, mørketid, lang nedbrytningstid for olje og kjemikalier, lang gjenoppbyggingstid for arktis flora og fauna etter skade. Erfaringene fra Norskehavet og Nordsjøen kan ikke uten videre overføres til Barentshavet.  
 
Forsvarlig ressurspolitikk?
På grunn av at området ligger langt ifra eksisterende og kjente produksjonsprovinser og har en høy økonomisk risikofaktor, har man imidlertid etablert særskilte ordninger og spesielt gunstige vilkår for petroleumsaktiviteten.

Bellona merer at å gi spesielt gunstige økonomiske vilkår for petroleumsvirksomhet i det mest sårbare området, fremfor å utnytte eksisterende ressurser bedre, ikke er forsvarlig ressurspolitikk.

Lite om langsiktig konsekvens
Bellona mener en vesentlig mangel ved utredningen er at det ikke er inkludert konsekvens for framtidig utvinning av olje. Foreløpig er ikke oljelageret til Snøhvit funnet lønnsomt å utvinne, men teknologiutvikling innen petroleumssektoren tilsier at en oljeutvinning vil kunne la seg realisere få år etter oppstart av gassproduksjon. Derfor savner Bellona en bedre utredning av fase II i Snøhvit-utbyggingen. Dette vil gi en mer helhetlig vurdering av konsekvensene.

Motstrid
Norge har nylig sagt seg villige til å gjennomføre produksjonsbegrensninger. Statoil skriver på side 43: «Snøhvit-prosjektet antas også å ville øke interessen for å utnytte petroleumsinteressene i nordområdene.» Dersom Regjeringen ikke tillater utbyggingen av Snøhvit vil det være et velegnet virkemiddel for å redusere takter av utvinning, noe Regjeringen har som målsetting.

Alternativer
Ved utbygging av Snøhvit er det et beskjedent antall arbeidsplasser i forhold til svært høye investeringene. For LNG anlegget dreier det seg om kun 500 arbeidsplasser i anleggsfasen og 100 i driftsfasen.

Til sammenligning vil tilsvarende investeringer kunne gitt 2190 vindmøller med en samlet kapasitet på 3285 MW og med en produksjon på nærmere 10 TWh. Driftsutgiftene ville vært ubetydelige sammenlignet med Snøhvitprosjektet. Utgiftene ville hovedsaklig gått til vedlikehold og lønninger til svært mange flere lokale arbeidsplasser enn Snøhvit ville gi.

Det finnes en rekke gasskilder som bør utnyttes fremfor å sette iverk nye utbygginger. I varme perioder av året er den norske gasseksporten vesentlig lavere enn på vinteren, slik at det er ledig kapasitet, og det finnes en rekke felt som kan levere betydelig mer gass enn de produserer – dette vil være tilfelle selv om den norske eksporten øker vesentlig.

Oppslutning mot utbygging
Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt, SFT og Bellona mener det ikke bør gis tillatelse til ny virksomhet i Barentshavet etter Snøhvit LNG før det er gjennomført en strategisk konsekvensutredning av realistiske utbyggingsscenarier.

Det vises til SFT sitt brev til Miljøverndepartementet (20.06.01), Kommentarer fra Direktoratet for naturforvaltning (12.06.01), Kommentarer fra Norsk Polarinstitutt (15.06.01)og Bellona sitt brev til Miljøverndepartementet(4.06.01).