SFT
Postboks 8100 Dep,
0032 Oslo

Klage på tillatelse til kjemikalieutslipp ved boring av letebrønn 7122/7-2.

Det vises til vedtak av 10.08.01 hvor Norsk Agip AS (Agip) gis tillatelse til utslipp av kaks, vannbasert borevæske, sementerings- og riggkjemikalier i forbindelse med leteboring av brønn 7122/7-2. Bellona vil med dette påklage vedtaket.

Generelt
Bellona mener prinsipielt at Barentshavet ikke skulle vært åpnet for leteboring. Leteboringen medfører i tillegg til faren for akutte oljeutslipp også utslipp av en rekke kjemikalier som man i liten grad kjenner langtidskadevirkningene av. Området er et av verdens viktigste fiskeriområder og en rekke arter av sjøfugl lever i dette området. Både fisk og fugl er sårbare overfor miljøgifter. En del av kjemikaliene som brukes brytes langsomt ned og har et bioakkumuleringspotensiale. Noen av additivene i kjemikaliene mistenkes å ha hormonlignende effekter og bør av den grunn ikke tillates sluppet ut.

Utslipp av BOP-kjemikalier
Norsk Agip hevdet i sin søknad av 11. juni 2001 at hydraulikkvæsker og frostvæsker som benyttes i forbindelse med testing av BOP (blow out preventer) ikke var nødvendig å slippe ut da disse væskene går i lukkede systemer. Agip har senere gått tilbake på dette og kom med tilleggssøknad 01.08.01 om utslipp av 1m³ BOP-væske per. mnd. I følge Agip er det mulig å hindre utslipp av BOP-væske ved testing på dekk, men ikke ved testing på havbunnen. Dette er bakgrunnen for at det gis tillatelse til utslipp av 1/3 del av anslått forbruk BOP-væske (Erifon HD 603 HP). Slik Bellona oppfatter det hersker det tvil om hvorvidt det er mulig å samle opp denne væsken. Bellona har således vært i kontakt med Hydro som påstår at en slik oppsamling er umulig. SFT uttaler i brev av 17.08.01 vedrørende vår klage på Hydros leteboring utenfor Røst; «I henhold til utslippsrapportene for 2000 fra operatørene på norsk sokkel er forbruket av BOP-væske vanligvis lik utslippet.» Bellona anbefaler at SFT får klarhet i forholdene rundt utslipp at BOP-kjemikalier. Vi mener også at Agips tillatelse bør gis som glidende månedsmiddel da det søkes om månedlige utslipp. Dette for å hindre uklarheter i forbindelse med tolkningen av tillatelsen dersom boreperioden f.eks. strekker seg over to kalendermåneder, men samtidig har en varighet på under fire uker. Dette gjelder også for vaskemiddelet Microcit 120 som gis i liter pr. måned.

Utslippsberegninger
Bellona har sammenlignet omsøkte utslipp av kjemikalier for Agips leteboring med Hydros utslippssøknad for leteboringen utenfor Røst og funnet relativt store forskjeller i antatte utslipp, til tross for at Agip skal bore 200 meter kortere. Et eksempel på dette er antatt utslipp av gjengefett hvor Hydros utslipp estimeres til 1200 kg mens Agip anslår sitt utslipp til 25 kg. Bellona anbefaler at SFT ser nærmere på årsakene til disse store forskjellene i utslipp og fatter et vedtak til fordel for miljøet.

Utslipp som ikke inntas i tillatelsen
I Agips utslippssøknad av 11 juni 2001 vedlegg 2 er det oppført en liste over de kjemikalier det planlegges utslipp av. I tillatelsen av 10.08.01 uttrykkes det spesifikke krav til utslipp bare for en liten del av disse kjemikaliene. Om andre kjemikalier enn de som er listet opp i tillatelsen sier SFT «Operatøren plikter å holde utslippene, også de som det i tillatelsen ikke er satt spesifikke grenser for, på et så lavt nivå som mulig slik at unødvendig forurensning unngås, jf. forurensningslovens § 7» Bellona mener at forurensningsloven § 7 må tolkes slik at alle utslipp av stoffer det ikke er gitt spesiell tillatelse til etter § 11, er å anse som ulovlige etter § 7, jfr § 78. Vi mener derfor at alle de kjemikalier som er planlagt brukt må inntas i tillatelsen. Dette mener vi er viktig bla fordi en del av de såkalte «ufarlige kjemikaliene» inneholder mindre mengder tilsetningsstoffer som kan ha negativ effekt på naturmiljøet slik at det må settes spesifikke grenser for utslipp av disse. SFT uttrykker i brev av 17.08.01(vdr. Hydros boring ved Røst) at utslipp av PLONOR kjemikalier går inn under forurensningsloven § 8 tredje ledd og derfor ikke trenger tillatelse. Dette mener Bellona er en totalt feil tolkning av bestemmelsen, spesielt når man vet at enkelte av disse kjemikaliene inneholder skadelige tilsetningsstoffer som blant annet mistenkes å ha hormonhermende effekter. Det må i denne sammenheng påpekes at det fra flere fagmiljøer er uttrykt bekymring for utslipp av kjemikalier i sårbare naturområder som Barentshavet. Slik Bellona ser det, hersker det liten tvil om at utslipp av såkalte PLONOR kjemikalier er å anse som forurensning som går inn under forurl. § 7, jfr § 6.

I tillatelsen heter det at utslipp som overskrider 25 % av mengdene i utslippstillatelsen kun skal avviksbehandles hos operatøren. Bellona mener at tillatelsen skal gi uttrykk for hva som maksimalt er tillatt å slippe ut.

Fordi det knytter seg en straffesanksjon til det å forurense ulovlig er det viktig at tillatelsen gir klart uttrykk for hvor grensen til straffbare utslipp går. Skal denne straffetrusselen ha noen praktisk betydning må man kunne utlede av loven eller tillatelsen hvor grensen til det straffbare går.

Vi er forøvrig enig i at eventuelle utslipp av beredskapskjemikalier ikke skal inntas i tillatelsen da bruk av disse uten tillatelse må ses under nødrettsbetraktninger og således ikke være straffbart.

Konklusjon
Bellona mener det er ting som tyder på at Agips beregninger av anslåtte utslippsmengder er feilaktige og at det er grunnlag for tvil om vedtaket er truffet på riktige faktiske forutsetninger. Vi anbefaler derfor at SFT gjør en gjennomgang av de omsøkte utslippsmengder og evt. vurderer om det er nødvendig med mer informasjon før nytt vedtak treffes. Videre mener vi at alle kjemikalier som antas brukt under operasjonen bør inntas i tillatelsen med angivelse av maksimalmengder.

Bellona ber om at denne klagen gis oppsettende virkning, jfr. forvaltningsloven § 42.

Det er nettopp i denne typen saker, hvor det som det søkes om ofte er sluttført før klagesaken er behandlet, at det er spesielt viktig å kunne gi et vedtak oppsettende virkning. Vi vil til støtte for dette vise til at saken gjelder et vedtak som åpner for utslipp som vil kunne medføre irreversible natur- og miljøvirkninger. Det forhold at en slik situasjon kan oppstå dersom vedtaket iverksettes før klagen er ferdigbehandlet, er et sterkt argument for å vente med iverksettelsen til klageinstansens overprøving er foretatt. Noe annet ville gjøre klageretten illusorisk. Forøvrig henvises det til Miljøverndepartementets vedtak om å gi vår klage av 06.08.01, på Hydros leteboring av brønn 6710/6-1 utenfor Røst, oppsettende virkning.

Med vennlig hilsen