Gassutvalgets innstilling

9cde3583de5c3d261559182cfd783db5.jpeg

Utredning er fra en ekspertgruppe oppnevnt av Olje- og energidepartementet 5. oktober 2001. Bellonas Siri Engesæth satt som medlem av utvalget, men måtte ta dissens da hun ikke kunne stå inne for utvalgets konklusjoner.


Det overordnede målet for utvalgets arbeid var å vurdere ny miljøvennlig bruk av naturgass i Norge, og i dette arbeidet fokusere spesielt på utvikling av ny teknologi for at Norge og norske teknologimiljøer skal innta en sterk posisjon i utviklingen av ny miljøvennlig gassteknologi. Utvalgets arbeid og forståelse av begrepet «miljøvennlige naturgassanvendelser» må etter Bellonas oppfatning ses i lys av Semerklæringen og Kyotoprotokollens forpliktelser.


Norge har gjennom Kyotoavtalen påtatt seg forpliktelser til å begrense sine utslipp av klimagasser. I 2005 skal regjeringen kunne dokumentere, i henhold til Kyotoprotokollen, hvordan Norge skal innfri sine forpliktelser. Bellona mener at flertallet i utvalget ikke legger mandatet til grunn for sine konklusjoner og anbefalinger.


Bellona mener at utvalget i sin anbefaling strider med sin egen definisjon av miljøvennlig, ikke har konsekvensvurdert nasjonale tiltak i forhold til internasjonale miljøforpliktelser, ikke vurdert miljøhensynet i henhold til utredningsinstruksen, ei heller i forhold til Semerklæringen der kvoter er identifisert som et «supplement til nasjonale tiltak». Flertallet skriver at «All bruk av naturgass som omtales i utvalgets konklusjoner forutsettes holdt innenfor Norges internasjonale forpliktelser.» Med et slikt forbehold gir flertallet ingen informasjon om ulik bruk av naturgass vil føre til miljøforbedringer eller ikke.

–>
Utvalget tolker seg flere steder vekk fra mandatet. Det dreier seg i disse tilfellene ikke om forsvarlige tolkninger av mandatet. Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at det ikke er utvalget som setter rammene, men regjeringen: Utvalget skal utrede innenfor gitte rammer. Selvfølgelig vil det være rom for at et utvalg har en rimelig frihet, men dette må ikke føre til at det i praksis setter sine egne rammer.


Samlet fører disse forholdene til at Bellona stiller spørsmålstegn ved utvalgets troverdighet.


Miljøriktig bruk

Land som ikke har hatt tilgang på rimelig fornybar energi (vannkraft), slik Norge har hatt, har i lang tid benyttet gass i husholdning og næringsliv og har dermed et utbygd nettverk for gassdistribusjon. Norge har et utbygd nettverk for eldistribusjon.


Siden utviklingen av hydrogenteknologi har kommet så langt, er det ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut en naturgassinfrastruktur først. Dersom miljøkostnadene inkluderes i det samfunnsøkonomiske regnestykket, kommer det tydelig frem at kun de miljømessig beste løsningene er gode nok i forhold til muligheten for å innfri Kyotoforpliktelsene.


Hydrogen vil komme, og for å kunne være med som premissleverandør for utviklingen bør Norge engasjere seg nå. Det handler om å ta vare på egne ressurser, være med på å skape og påvirke utviklingen og å skaffe seg en god posisjon.

–>
Bruk av naturgass direkte i transportsektoren er ikke en nødvendig eller naturlig forløper til hydrogen, hverken i et teknologisk eller økonomisk perspektiv. Det er fullt mulig å starte en bevisst utvikling mot et el- og hydrogenbasert energisystem nå. Økonomisk sett vil det ikke være tilrådelig å investere i naturgassinfrastruktur for en så kort periode.


Bellona finner det høyst besynderlig at utvalget trekker fram de positive virkninger gasskraft har for kraftbalansen, men ikke nevner at ny fornybar energi kan ha samme positive virkninger. Norge har et stort potensial i form av nye fornybare energikilder. Fornybare energiressurser i form av vind langs kysten, mye tilgjengelig biomasse, varmepumper og geotermisk energi og solvarme ligger klar for energiproduksjon.


Økt gassbruk

Flertallet konkluderer med økt bruk av naturgass, konvensjonelle gasskraftverk, rørledninger til 3-4 regioner og subsidiering av distribusjon av LNG. Dette er høyst uakseptabelt i forhold til klimaforpliktelsene. Under presisering av mandat står: «Utvalget har ikke søkt å foreta en gjennomgang av samtlige anvendelser av naturgass med tanke på hva som kan sies å være miljøvennlige anvendelser»

–>


I utredningen skriver utvalget at tidlig kommersiell fase for Gasskraftverk med CO2-håndtering er om 10-15 år og at utviklingen først skal gjennom to andre faser hvor den første er forskning og utvikling og den andre en demofase. Å starte direkte på den siste fasen med fullskala kraftverk omtales av utvalget som «hverken teknologisk eller kommersielt fornuftig å støtte en slik linje. Bellona mener at dette er en for defensiv holdning. Start av bygging av fullskala kraftverk kan startes nå.


Med alle de nye anvendelsesområdene for naturgass utvalget anbefaler uten CO2-håndtering, vil utslippene nødvendigvis føre til en betydelig økning av Norges CO2-utslipp. Flertallets konklusjoner og anbefalinger strider derfor både med utvalgets egen forståelse av hva som er miljøvennlig og med Norges klimaforpliktelser.

Cato Buch