Nordsjøen:

EUs miljødirektorat har nylig offentliggjort den såkalte MARINA II-rapporten. Denne rapporten beskriver de forskjellige radioaktive utslipp til de nordlige europeiske farvann og hvilke doser disse utslippene påfører befolkningen i EU. Sist gang en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført var på slutten av 80-tallet.

MARINA II konkluderer med at hovedkildene til den radioaktive forurensningen av de nordlige europeiske havområdene i dag er reprosesseringsanleggene i Sellafield (England) og Cap de la Hague (Frankrike) samt oljeproduksjonen i Nordsjøen.

Over halvparten av utslippene fra reprosesseringsanleggene kommer fra Sellafield, hvor de største utslippene er technetium-99 fra opprensking av gamle tanker med historisk avfall. Mesteparten av disse utslippene kunne vært unngått hvis eieren av Sellafield, British Nuclear Fuel, hadde tatt seg råd til å omdanne det flytende avfallet til fast form, og lagret avfallet på land.

Utslippene av radioaktivitet fra olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen stammer hovedsakelig fra britisk og norsk sokkel. I det vannet som produseres ved utvinningen skilles det ut naturlig radioaktivitet fra berggrunnen. I hovedsak er dette radioaktivt bly og radium. Det produserte vannet, med radioaktivitet og en rekke andre kjemiske stoffer, slippes stort sett urenset ut i Nordsjøen.

Miljøstiftelsen Bellona mener at oljeselskapene må inkludere rensing av de radioaktive stoffene i produsert vann i sine planer om nullutslipp av miljøskadelige stoffer som skal gjelde på norsk sokkel fra 2005. Det radioaktive avfallet fra rensingen må føres i land og deponeres sammen med det andre radioaktive avfallet som stammer fra Nordsjøen. Oljeindustrien jobber nå for at dette avfallet skal komprimeres før det sendes til atomdeponiet i Himdalen.