Bellona påklagde konsesjonsvedtaket og klagen var fremsatt for vedtaksorganet, NVE, som i henhold til forvaltningslovens § 33 har en saksforberedende rolle i klagesaker. NVE hadde i denne fasen anledning til å oppheve eller endre vedtaket, men valgte å føye nye hull til sin fra før stiplede, ”juridiske” linje.

Energiloven tilstrekkelig hjemmelshenvisning
NVE hevder det er tilstrekkelig at det i konsesjonsdokumentet er vist til at ”tillatelsen er gitt i medhold av energiloven”.

Etter forvaltningslovens § 25 skal det i begrunnelser for enkeltvedtak ”vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene”. En lov som sådan er klart nok ikke det samme som lovens enkeltbestemmelser eller en konkret regel som vil være resultat av en tolkning og forståelse av det samlede rettskildebildet. Å vise til loven generelt er et kjent triks blant svakere juridiske studenter for å prøve å kamuflere at man ikke har funnet riktig bestemmelse.

NVE hevder riktignok at det ”ikke kan være noen tvil om hvilken bestemmelse i loven som utgjør rettsgrunnlaget”. Men hvorfor da ikke konkretisere? Spissformulert blir dette som å vise til straffeloven når noe straffbart har skjedd, fordi man antar at handlingen rammes. Generalisering fra dette uholdbare synspunktet, vil kunne medføre at parter og andre med rettslig klageinteresse må lete seg gjennom, og tolke, flere hundre paragrafer i voluminøse lover, noe som vil stride mot legalitetsprinsippet. Når en slik holdning inntas av et forvaltningsorgan er det i beste fall ytterst arrogant, i verste fall en rettssikkerhetstrussel. At NVE viser manglende forståelse for en så fundamental forvaltningsrettslig garanti, er ikke mindre enn urovekkende.

Hjemmelsangivelse er videre viktig av hensyn til muligheten for kontroll med forvaltningsorganer. Etterprøving og gjennomsiktighet vanskeliggjøres der det rettslige grunnlaget ikke konkretiseres. En slik type mangelfulle vedtak etterlater også spørsmål som om organet selv virkelig har skjønt hva saken dreier seg om. For hva med andre deler av vedtaket, når så åpenbare mangler avdekkes?

Det er ikke nødvendigvis rett å bare vise til loven. Dette er elementært grunnfagspensum, dersom NVEs saksbehandlere er kjent med alminnelig juridisk metode.

Villedende om IPPC-direktivet
Bellona anførte i klagen at IPPC-direktivet vil båndlegge vurderingen av hvilke NO_X-utslipp som kan tillates, og at det forhold at direktivet ikke var nevnt i begrunnelsen ytterligere aksentuerte behovet for høring. Direktivet ”er ikke ukjent for NVE”, konstateres det nå. Det er utvilsomt betryggende å høre at dette sentrale direktivet som har vært gjeldende norsk rett fra 1999 ikke er ”ukjent” for NVE. Men den videre oppfølgingen er vaklende: Det henvises til at SFT i møter med NVE har ”gjort det klart” at den samme utslippsgrensen for NO_X ikke gjelder midlertidige anlegg, og at SFT derfor var ”innstilt på å gi utslippstillatelse til det aktuelle anlegget”.

Heller ikke her oppgis det hjemmel for påstanden som fremsettes. At direktivet ”ikke er ukjent” som sådan, betyr muligens at dets nærmere utforming og enkeltbestemmelser er det?

Bellona kan fortsatt ikke se at direktivet sondrer mellom midlertidige og permanente anlegg.

Selv om vedtaket ikke knytter seg til IPPC-direktivet, og det derfor ikke her kan kreves konkret hjemmelsangivelse, er det i lys av EØS-jungelens ufremkommelighet enda viktigere av rettssikkerhetshensyn at de konkrete bestemmelsene angis. Eller kunne direktoratet kanskje like gjerne vist til ”EØS-retten”?

Det ville vært SFTs oppgave å gi utslippstillatelse, men det er uansett påfallende hvordan NVE skyver SFT foran seg. SFT traff vitterlig ikke noe vedtak om utslippstillatelse. Og hva betyr det at de var ”innstilt på å gi det”?

”[S]må miljøulemper utover utslipp av CO₂ og NO_X og noe støy”
NVE ”står fast på at gasskraftverk medfører små miljøulemper utover utslipp av CO₂, NO_X og noe støy”, og ser med det bort fra det faktum at de tre nevnte faktorene er de store miljøulempene som gjør at vedtaket ikke kan legitimeres med små miljøulemper utover dette.

Siden utslipp av CO₂ og NO_X er ”oversiktlige konsekvenser”, mener NVE videre at de kan legge til grunn allerede gjennomførte utredninger for et konvensjonelt gasskraftverk i samme område. Den radikale forskjellen i utslipp fra midlertige og konvensjonelle gasskraftverk, gjør det imidlertid påkrevet å spørre om NVE selv virkelig tror på sin egen argumentasjon på dette punktet. Når det gjelder NO_X-utslipp ville f.eks. det midlertidige anlegget varte opp med en rensningsgrad rundt 35 ganger dårligere enn det som følger av IPPC-direktivets krav til anvendelse av BAT (”best available techniques”). Å betegne dette som små miljøulemper i et fra før svært belastet område, er å legge en forhistorisk oppfatning til grunn.

Bruktbilselgerskrift
Bellona påpekte i klagen at vedtaket også manglet angivelse av klagefrist, klageorgan m.m. Bellonas juridiske rådgiver Jon Gauslaa sier han er lei seg for at han ikke observerte opplysningene om klagefrist inntatt med liten skrift nederst på siste side av konsesjonsdokumentet.

– Jeg skal slutte å kjøpe briller hos Brilleland, sier Gauslaa, og legger til at det er usedvanlig at denne typen opplysninger gjemmes etter brevets underskrift. NVEs fremgangsmåte kan utvilsomt minne om enkelte lysskye bruktbilselgeres. Så sentrale opplysninger bør plasseres tydelig og som et eget punkt, med mindre det heller ikke er ønskelig med klager på hastverkvedtaket, som jo også ble truffet uten høring.

Også energifaglig tynnere enn drink på et alminnelig Oslo-utested
Ved vurderingen av samfunnsmessige konsekvenser og eventuell rasjonering kunne en så kanskje vente at NVE, ihvertfall nå, kom med en fyldig vurdering. Men også på dette punktet er direktoratet ute på drivis. Det vises til én konkretisering – en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt – med svært vage formuleringer. Igjen savnes konkretisering, f.eks. mht. tall og sammenlignbare tiltak, og det er ikke mindre betenkelig angående det energifaglige.

Politikerretorikken om at eldre og syke ”vil være spesielt sårbare for bortfall av oppvarmingsmuligheter” ved en ”sonevis utkobling” blir også hengende som en programerklæring til opprettelsen av Fremskrittspartiets spanske lokallag.

Venter i høyspenning
NVE burde i dette tilfellet vært ydmyke nok til å innrømme noe: hastverk, mangler, press eller ihvertfall foreta ytterligere undersøkelser eller vurderinger. Den byråkratiske stoltheten triumferer imidlertid over det faglige og etisk forsvarlige, og at forvaltningsorganer går så langt for sine ”klienter” er ikke mindre betenkelig enn forhold avdekket i enkelte advokatfirmaer, heller tvert i mot.

Klagen blir nå oversendt OED og Bellona venter i høyspenning. Etter departementets folkerettsfadese ved fastsettelsen av utredningsprogrammet for Lofoten-Barentshavet, har departementet nå en passende anledning til å vise jussbeherskelse.