Les brevet fra Havforskningsinstituttet til Fiskeridepartementet

Brev fra Havforskningsinstituttet til Fiskeridepartementet av 3. april 2002 gjengis her:

Plan for konsekvensutredning petroleum – Lofoten og nordover
Vi viser Deres brev av 19 mars i år, Deres ref. 2002/62, vedlagt. «Forslag til utredningsprogram» for «Konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i området Lofoten- Barentshavet», utkast pr. 18. mars 2002.

Begrunnelsen for gjennomføringen av denne konsekvensutredningen ligger i Regjeringens politiske grunnlag (Semerklæringen) og i St. meld. nr. 12 (2001-2002), «Rent og rikt hav». Olje- og energidepartementet er ansvarlig for gjennomføringen av konsekvensutredningen. Forslaget til utredningsprogram skiller seg imidlertid i liten grad fra tidligere konsekvensutredningsprogram som Havforskningsinstituttet har hatt til behandling og som har vært utarbeidet av de enkelte oljeselskapene.

På et punkt er det allikevel en vesentlig forskjell og det gjelder at det foreslås en åpen prosess med høringsmøter og fagseminarer for å informere og motta innspill til utredningsarbeidet. Denne framgangsmåten vil etter vår mening styrke utredningen i betydelig grad. Men vi er noe bekymret for om dette er gjennomførbart fullt ut innen de stramme tidsrammer som er gitt for utredningsarbeidet.

Fiskeridepartementet har som kjent bedt Havforskningsinstituttet om å delta direkte i utredningsarbeidet, og vi er derfor kjent med den OED ledende prosjektorganisasjonen hvor oljeselskapene etter vår mening synes å være noe overrepresentert. I forslaget til utredningsprogram står det at det er etablert tett dialog med fagmyndigheter, det er derfor noe forunderlig at det bare er Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i tillegg til OED av offentlige institusjoner som er representert i prosjektgruppa for utredningen. Vi hadde sett det som naturlig at også SFT, DN og NP var representert for å ivareta sine respektive fagområder i utredningen.

I utredningsforslagets punkt 3, refereres det til «nullutslipp»- prinsippet og at dette nå er definert av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Oljeindustriens landsforening (OLF) til ikke lengre å gjelde null utslipp, men nærmere noe som betegnes eller forstås som «null miljøskadelige utslipp». Havforskningsinstituttet har i mange år og i en lang rekke høringsuttalelser knyttet til konsekvensutredninger for utbygging av nye olje- og gassfelt understreket usikkerheten med hensyn på mulige miljøskader av de store og kontinuerlige utslippene av produsert vann. Produsert vann inneholder en lang rekke forskjellige oppløste komponenter og vi har også påpekt at vi neppe kjenner alle de forskjellige komponentene som kan være løst i det produserte vannet. Innholdet av oppløste komponenter varierer også fra brønn til brønn og over brønnens levetid.

Havforskningsinstituttet merker seg at SFT og OLF i fellesskap har kommet fram til en definisjon for nullutslipp som i realiteten ikke er et nullutslipp. Vi beklager sterkt at Havforskningsinstituttet, som faglig rådgiver for spesielt fiskerimyndighetene på spørsmål om marint miljø og de levende marine ressurser, ikke er konsultert i forbindelse med utarbeiding av definisjonen for hva som kan være skadelig i det marine miljø. I denne forbindelse viser vi til alle de spørsmål vi har reist med hensyn på mulige skader som følge av den kroniske belastningen det produserte vannet gir det marine miljø. Våre spørsmål står fortsatt ubesvart.

Det har vært et møte i prosjektgruppa for KU Lofoten- Barentshavet hvor Havforskningsinstituttet har vært til stede. På dette møtet opplyste vi om at vi hadde startet et internt prosjekt med hensikt å bidra på en faglig forsvarlig og grundig måte til det pågående arbeidet med omhandlede KU. Vår målsetting er å utarbeide en helhetlig rapport som dekker våre fagområder. Denne rapporten kan hvis ønskelig vedlegges den endelige konsekvensutredningen. En forutsetning er også t vårt bidrag eller deler av vår rapport skal kunne brukes direkte inn i teksten til den endelige KU. På denne måten regner vi med at utredningsforslagets punkter 4.1 og 4.2, når det gjelder våre fagområder, vil bli dekket av vårt bidrag. I denne forbindelse finner vi grunn til å påpeke at den i utredningsforslaget omtalte «Marin Ressurs Data Base», MRDB, når det gjelder marine levende ressurser i alt vesentlig bygger på tidligere data samlet inn av Havforskningsinstituttet.

I utredningsforslagets punkt 4.5 omtales «Samfunnsmessige forhold». Selv om dette ligger langt utenfor vårt kompetanseområde og noe tilbake i tid vil vi allikevel henlede oppmerksomheten på det grundige arbeidet som ble gjort innen dette feltet forbindelse med utarbeidingen av NOU 1980:25, «Muligheter og konsekvenser ved petroleumsfunn nord for 62^oN».

Utredningsforslagets kapittel 5 omhandler «Utredning av virkninger på naturressurser, miljø og samfunn». Av punkt 5.3 framgår det at databasen MRDM eies av oljeselskap, Statens forurensningstilsyn og Forsvaret. Selv om denne basen også inneholder, slik det framgår, verneområder og kulturminner med mer er det alt vesentligste i basen knyttet til marine miljø- og ressursdata samlet inn av Havforskningsinstituttet. Det kan derfor være grunn til å stille spørsmål ved det omtalte eierskapet. I denne forbindelse vil vi henlede oppmerksomheten på Norsk Marint Datasenter ved Havforskningsinstituttet som omtales i St. meld. nr. 12 (2001-2002) hvor det påpekes at dette datasenteret har en rolle i å samordne marine miljødata.

Punkt 5.4 omhandler konsekvenser av utslipp til luft. Her vil vi påpeke, som vi har gjort mange ganger, behovet for en vurdering av hvor mye og hvilke deler av luftutslippene som havner i sjøen.

Punkt 5.5 omhandler konsekvenser av utslipp til sjø. Det framgår at styringsverktøyet EIF (Environmental Impact Factor) vil bli benyttet for miljørisikovurderinger. Til dette vil vi bemerke at vi i flere tidligere uttalelser om konsekvensutredninger utført av oljeselskapene har satt spørsmål ved bruk av EIF som verktøy for beregning av miljøskader. Vi regner derfor med at det i det videre arbeidet med omhandlede KU vil åpnes for en grundig gjennomgang av blant annet hvilke akseptkriterier som legges til grunn og hva som ligger i begrepet naturens tålegrense. Dette er definisjoner som forutsettes være på plass ved bruk av EIF som verktøy.

I det videre arbeidet med konsekvensutredningen vil Havforskningsinstituttet delta. Vi har derfor ingen ytterligere kommentarer til planen for utredningsarbeidet.

Vennlig hilsen