Vår sårbare kyst – et hav av muligheter

d605685566600f51b4ecfb4009184556.jpeg Photo: Foto: H. Hagemoen/Bellona

Bellona-konferanse:

Da konferansen startet i dag tidlig var det med godt oppmøte og et sammensatt og engasjert publikum. I salen satt alt fra klasser fra videregående skoler, fiskerifagskolen, representanter fra næringsliv og forskning, representanter fra kommunen m.fl.


– Det er gledelig å se at publikum var så sammensatt, noe som vitner om at miljøengasjementet er stort og bredt, sier Bellona-leder Frederic Hauge.


Engasjert sal

Miljøutfordringene i Arktis og ressurser som energi og fiske/havbruk sto sentralt under konferansen. Temaer som miljøtrusler i form av olje, miljøgiftenes innvirkning på Arktis, atomavfallsproblematikken og forurenset grunn og sjøsediment ble også grundig belyst. At dette var noe som fenget kom også til uttrykk i pausene der man kunne overhøre engasjerte diskusjoner om klimaforskning, oljeindustrien, og forurensning for å nevne noe.

–>
Barentshavet i endring

Frederic Hauge var førstemann ut til å entre talerstolen og gjorde det med å erklære at Bellona i tiden framover kommer til å bruke mye tid på, og i, nord-Norge.


– Kampen mot oljeboring i nord er topp prioritet for oss nå, sa Hauge. Han fortsatte med å si at å åpne Barentshavet for prøveboring er en umulighet på grunn av klima- og miljøendringer. Slik vi ser det kommer de sårbare områdene slik vi kjenner dem til å flytte seg på grunn av klimaendringene og Barenshavet blir dermed et ennå mer utsatt havområde en tidligere antatt. Da Regjeringen vedtok å åpne for oljeboring i nord var det med den forutsetningen at miljøet i havområdene ikke tar skade av petroleumsaktiviteten. Dette en forutsetning som er bygget på miljø- og klimaforholdene slik de er i dag, og holder ikke mål ettersom man nå ser at store endringer er i ferd med å skje sa, Hauge. I underlagsmaterialet til prøveboringen i nord benytte man seg av ikke lenger holdbare fakta, og tar ikke hensyn til eventuelle endringer.


Hauge sa at økologien i Barentshavet er i forandring, og økosystemene endrer seg raskere.


– Lodda kommer til å gyte lenger øst, og torsken lenger nord. Samtidig forventer vi mer miljøgifter både via luft og vann, samt radioaktivitet fra øst. Dette fører trolig til at immunforsvaret til fisk vil svekkes, miljøgifter vil akkumuleres opp og hele økologien vil være under press, sa Hauge. Han avsluttet med å understreke at disse endringene går lite over ens med at Regjeringen har gått inn for at det ikke skal bores i spesielt sårbarde områder, og Barentshavet må derfor lukkes for oljeboring for all framtid.

d60b6bd3a19749a2dd942571cd2bc530.jpeg Photo: Illustrasjon: IPCC

Varmt vått og villere – med Norge inn i drivhuset

Første punkt på den ordinære konferanseagendaen var ”Klimatrusselen – vår største miljøutfordring” med Marius Holm, fagmedarbeider i Bellona.


Han understreket at klimaendringer ikke handler om bedre sommervær og mildere vintre i Norge.


– Scenariet vi står overfor handler om liv som vil gå tapt og mennesker som drives på flukt. Det handler om endringer som skjer så raskt at hverken natur eller mennesker rekker å tilpasse seg, sa Holm.


Han fortsatte med å si at selv om vi ikke vet sikkert hvordan klimaendringer den menneskeskapte drivhuseffekten vil arte seg, er det på det rene at det vil bli mer dårlig vær. Mer uvær er utrivelig, ikke minst for virksomhet som opererer på havet, slik som skipsfart, havbruk, fiskeri og offshore. Forsikring kommer til å bli dyrere, men likevel, klimaendringer er ikke et spørsmål om trivsel på fjorden. For hvert år som går, vil flomkatastrofer gjøre flere mennesker hjemløse. Flomkatastrofer har skapt unntakstilstand i Kina, Thailand, Venezuela og flere andre regioner de siste årene. Mennesker har dødd. Og langt flere vil dø.


Klimaflyktninger

Som eksempel på hvilke konsekvenser klimaendringene kan få trakk Holm fram Uganda. Der vil det totale arealet tilgjengelig for kaffedyrking reduseres dramatisk ved en temperaturøkning på bare to grader. Kun høyereliggende strøk vil være brukbare.


Også øysamfunnet Tuvalu, nær Fiji er svært utsatt hvis havnivået stiger. Tuvalu er en stat som tar klimatrusselen på alvor. De har nå innledet en dialog med New Zealand og Australia om mottak av klimaflyktninger som blir hjemløse når resultatene av våre klimagassutslipp gjør seg gjeldene.


Avslutningsvis siterte Holm, Hans Blixt leder for FNs våpeninspektører i Irak, som har sagt: ”Jeg er mer bekymret for klimaendringer enn for noen stor militær konflikt”

80273ce41912764574ee75ba5a9369cb.jpeg Photo: Foto: H.Hagemoen/Bellona

Oljetrykk på Arktis

Bellonas Guro Hauge snakket seg varm over temaet oljetrykk på Arktis. Regjeringen har lagt nullutslipps-prinsippet til grunn for å tillate oljeboring i nord – men de løftene brytes til stadighet.


Barentshavet er en evigvarende ressurs, som Norge har ansvar for å forvalter på best mulig måte. Hauge minnet om at det er oppvekst- og gyteområde for norsk arktisk torsk, lodde, hyse og sild, og at hele 150 fiskeslag lever i området. Nord for Polarsirkelen lever 20 millioner sjøfuglindivider, og hele 40 arter hekker der. Med de klimaforandringene vi mest sannsynlig står overfor, hvor arter flytter videre nord og sjøisen kraftig redusert de siste årene, er det helt uforsvarlig å starte storstilet oljeboring i dette området. Legger vi til at klimaforholdene i Barentshavet er adskillig vanskeligere enn antatt, og at en eventuell lekkasje vil bli nærmest umulig å håndtere, blir bildet enda dystrere. Bellona går derfor inn for at dette området blir vernet, og at utvinning av gass og olje ikke skal kunne startes opp.


Hun gjorde oppmerksom på at ingen andre områder i verden vil oppleve så store klimaendringer som Arktis. Prognoser viser, sa Hauge, at temperaturen kan komme til å stige med 14 grader i løpet av dette århundre – noe som igjen vil føre til smelting av havisen. Dette vil i sin tur føre til konsekvenser for produksjonen av plankton, og forandre betingelsene for de artene som lever der, slik at noen arter forsvinner, mens nye kommer til. Med andre ord vil hele økosystemet kunne bli annerledes.


– Ved økte temperaturer vil vi også se at permafrosten smelter. Dette er også svært bekymringsfullt, sa Hauge. Det vil skape ustabilitet i bakken og ødelegge bygningsmassen, og er i seg selv en enorm geoteknisk utfordring i arktiske strøk. Det vil også føre til forandringer i økosystemet – elver og innsjøer vil forsvinne, med det resultat at store områder med barskog kan forsvinne på grunn av uttørring. Som om ikke det er nok, vil smeltende permafrost føre til at ulike klimagasser skilles ut, og derved bidra til betydelig økte mengder drivhusgasser i atmosfæren.

–>
Med Bellona mot en strålende framtid

Dette var tittelen på Alexandr Nikitins foredrag. Han tok for seg de forskjellige farene knyttet til atomkraftverk, lagre for brukt atombrensel, reprosesseringskraftverk, prøvesprengninger og dumping av radioaktivt materiale.


Med utslipp fra engelske anlegg, som Sellafield, på den ene siden, og russisk atomavfall og –utslipp på den andre, ligger Norge utsatt til for radioaktiv forurensning. Dette er en av grunnene til at Bellona har engasjert seg i Russland siden 1989, med fast Russlandskontor fra 1994. Under arbeidet med Nordflåterapporten (publisert i 1996), ble Bellonas kontor utsatt for razzia av russisk etterretning (FSB). Nikitin ble som kjent arrestert, og ikke frikjent før etter 5 år, i 2000. Nordflåterapporten ble en vekker for Vesten og utløste internasjonal funding til atomopprydding i Russland.

24b9ac8182b41d0292fc4bf568046952.jpeg Photo: Foto: Frederic Hauge/Bellona

Atomtrusselen i øst

Den omfangsrike nordflåten utgjør en stor miljøtrussel i form av lagre for brukt atombrensel og atomdrevne skip og ubåter i opplag. Nikitin pekte på hvor aktuelle de Russiske atomproblemene er for Norge. Ikke mer enn 45 kilometer øst for Kirkenes ligger store utendørs lagre med brukt atombrensel. Der har 220 elementer stått ute i vær og vind i 20 år. Dette kombinert med store lagre av flytende og fast radioaktivt avfall skaper et stort behov for opprydning.


Kola atomkraftverk

Sammenliknet med vestlige atomkraftverk har de russiske atomkraftverkene en svært dårlig sikkerhetsstandard. Til sammen har landet ni atomkraftverk i drift. Tre av disse benytter samme type reaktorer som atomkraftverket i Tsjernobyl brukte før ulykken i 1986.


Et av de farlige atomkraftverkene i Russland, Kola atomkraftverk, ligger mindre enn 40 mil fra norskegrensa. Atomkraftverket har fire reaktorer i drift. Den første reaktoren ble satt i drift i 1973 og er av typen VVER-440/230. Reaktoren er bygget for å fungere i 30 år, og skulle dermed stenges ned i løpet av 2003 – dette er nå utsatt og russiske myndigheter vil ikke stenge anlegget før i 2013.


Siden 1993 har Norge bidratt med over 130 millioner kroner i støtte til Kola atomkraftverk. Støtten har blant annet gått til aggregater, pumper og overvåkingssystemer. På russisk side har støtten blitt benyttet som argument for å forlenge kraftverkets levetid.


Den manglende oversikten over det radioaktive materialet, og faren for at noe av det kommer på avveie, ble også trukket fram i foredraget.

–>
Etter Sellafield

Sellafield var sammen med nordflåten et av hovedpunktene i foredraget til Nikitin. Reprosesseringsanlegget på Englands vestkyst har vært utsatt for hard kritikk fra mange hold. Sellafield behandler brukt atombrensel fra land som England, Tyskland, Japan og Sveits, og står for store utslipp av radioaktivitet til Irskesjøen, som er verdens mest radioaktivt forurensede havområde. Forurensningen kommer med havstrømmene langs norskekysten, og utgjør derfor ikke bare en lokal trussel. De neste årene vil radiotoksiske alfa-utslipp øke med 700% og ennå finnes det 80 tonn plutonium, nok til å lage 4000 atombomber, lagret på Sellafield. Det er lagret i pulverform, og er dårlig fysisk sikret mot terroraksjoner. En brann på området kan gi nedfall over norske fiskeområder. Selv om problemene knyttet til atomsikkerhet og –opprydning er massive, finnes det håp om løsninger på disse problemene. På slutten av foredraget pekte Nikitin på at bredt miljøsamarbeid i Norge har ført til resultater. For eksempel startet rensningen av Tc-99 fra Sellafield i april i år etter langvarig press.

8eca0bb4a14a734eaebd1b084f88ffb5.jpeg Photo: Foto: Frederic Hauge/Bellona

Atomutfordringer og miljørettigheter

I samme foredrag som Nikitin snakket også Grigory Pasko om miljørettigheter og ytringsfriheten i miljøspørsmål. Dette er et særlig aktuelt tema for begge de to russiske Bellona-medarbeiderne, som har måttet gjennomgå for sin miljøinnsats. Fremdeles er det vanskelig å skaffe til veie miljøinformasjon i Russland.


Russlands president, Vladimir Putin har uttalt at NGOer som jobber sammen med utlendinger kan være en fare for rikets sikkerhet, og har spesielt strammet inn grepet mot miljøorganisasjoner. Dette har igjen gjort det vanskeligere å drive miljøvernarbeid i Russland.

48571c4b8c8783a5e12b6a8a0cf461cf.jpeg Photo: Foto: Frederic Hauge/Bellona

Det fins ikke piller mot møkkete vann

Marius Dalens foredrag på konferansen dreide seg om de norske miljøproblemene knyttet til miljøgiftutslipp. Dalen er fagmedarbeider på Bellona, og kjenner godt til de omfattende utfordringene miljøgifter utgjør. Utslipp av miljøgifter har vært en farlig konsekvens av norsk industri i løpet av de siste 50-100 årene. Dalen påpekte at selv om de norske industriutslippene er redusert, ser man i dag at produkter blir en stadig større kilde til miljøskadelige stoffer i kretsløp. Det to kategoriene av miljøgifter er organiske miljøgifter som PCB, PAH, DDT og dioksiner, og uorganiske miljøgifter, tungmetaller som bly kvikksølv og kadmium. Miljøgifter kjennetegnes ved å være vanskelig nedbrytbare, skadelige for organismer, og ved at det konsentreres oppover i næringskjedene og gir uønskede endringer i økosystemene. Effekter kan spenne fra skader på indre organer som leveren, skader på immunforsvar, sanse- og nervesystem, nedsatt reproduksjonsevne, hormonelle forstyrrelser, problemer med stoffskiftet skader på arvestoff og økt kreftfare.


Vi kjenner ikke virkningene

Dalen trakk fram blodprøver fra høsten 2003, der 155 mennesker ble testet for innhold av 78 kjemikalier. 70 av dem ble funnet, et av individene hadde 49 alene. Alle testpersonene hadde giftstoffer fra hver av gruppene: klororganiske plantegifter, PCB-er og flammehemmere. Konsentrasjonen av giftstoffer økte med levealderen. Kvinner hadde mindre konsentrasjon enn menn, og kvinner som hadde født barn hadde lavere verdier. Dette er fordi opplagrede giftstoffer føres videre til avkommet gjennom navlestreng og morsmelk. Selv om kartlegging pågår av spredningen av gifter, påpekte Dalen at det er store hvite flekker på kartet. Hele 70000 ulike kjemikalier er blitt sluppet ut i naturen, mange vet vi ikke virkningen av. Stadig flere stoffer blir også registrert som miljøgifter. Et eksempel på dette er PFAS – perfluorerte alkyler.

a660e70d1c47f17d0d87a8e4acda4b52.jpeg

Arktis er utsatt

Dalen tok for seg spredningen av gifter gjennom luft- og havstrømmer. Miljøgifter kan spres over svært store avstander. Særlig i Arktis er miljøgifter et problem, og Dalen viste til hvordan dyr på toppen av næringskjeden, som isbjørn, lider av hormonforstyrrelser og nedsatt formeringsevne og immunforsvar på grunn av sterk opphopning av miljøgifter. Miljøgifter samles opp i fettvev, noe isbjørn har mye av. Det er funnet opptil seks ganger høyere konsentrasjoner av PCB i isbjørn på Svalbard enn i Canada. Miljøgiften Bromerte flammehemmere er funnet i polarmåke og isbjørn, og undersøkelser av mennesker i nordlige områdene viser alarmerende nivåer av kvikksølv og PCB.


PCB er en av de miljøgiftene en har satt sterkest fokus på. Stoffet som en gang ble ansett å være et ”vidundermiddel” til bruk i bland annet skipsmaling, vinduer og lysarmatur, er nå et av våre største miljøgiftproblemer. Ennå finnes det1200 tonn PCB i Norge. 450 tonn er fortsatt i produkter rundt oss, mens 750 tonn er tatt ut av bruk, 350 tonn av disse er deponert eller dumpet, slik at PCB er tilført, eller kan tilføres, miljøet.


I foredraget ble det viet ekstra tid til å se på de lokale miljøgiftproblemene i Troms, og fylkesvise tiltaksplaner. Dalen gav eksempler på hvilke metoder som har blitt tatt i bruk til giftopprydning, og hvor effektive de er. Opprenskning i miljøgifter er komplisert arbeide. Til slutt pekte han på hvilke fjorder som haster mest, og hvilke internasjonale avtaler Norge har å forholde seg til.

Fiskeri og havbruk – kan ressursene bære visjonene?

En konferanse i kysten og havets tegn må nødvendigvis også handle om fisk og havbruk, og Marius Holm og Marius Dalen presenterte Bellona-rapporten Miljøstatus for norsk havbruk. Denne rapporten er et resultat av et langsiktig arbeid med havbruk i Bellona, og omfatter alle viktige miljøaspekter og vinklinger rundt havbruk. Den går gjennom ressursbruk, forurensning, effekter på biologisk mangfold, og matvaretrygghet.


– Vi føler oss sikre på at denne rapporten er noe av det grundigste og mest helhetlige om havbruk og miljø som finnes mellom to permer, sa en av hovedforfatterne, Marius Holm.


Vi lever av å høste fra naturen

Rapporten tar utgangspunkt i at nærheten til naturen og havet alltid har preget den norske folkesjela. At vi mennesker lever av å høste fra naturen, er en erkjennelse som faller naturlig for nordmenn. Det er denne erkjennelsen som ligger til grunn for Bellonas arbeid med miljøvern, og som danner grunnlaget for at Bellona stiller seg positiv til havbruk som idé.


Havbruksnæringen har i løpet av kort tid utviklet seg til en av Norges viktigste eksportnæringer. Selv om lave priser og økonomiske problemer har lagt en demper på optimismen som preget havbruksdebatten for kun to år siden, mener Bellona det er all grunn til å tro at både gamle og nye former for matproduksjon basert på havets ressurser i framtida vil være en økende faktor innen norsk økonomi. Men samtidig er det viktig å innse at næringen har betydelige miljøeffekter på Norges unike villaksbestander.


Jakten på nye løsninger

Dalen og Holm understreket at Bellonas ambisjon med rapporten er å skape et nøkternt, vitenskapelig basert faktagrunnlag, som skal danne basis for debatten om miljø og havbruk i Norge.


– Rapporten skal bidra til å rydde unna misforståelser og myter, slik at vi kan fokusere på de viktige utfordringene, sa Holm.


Bellonas neste skritt i havbruksarbeidet, blir å ta del i jakten på nye løsninger, nye ressurskilder og nye produkter i tiden framover. Dette fordi Bellona mener at ren og trygg mat fra havet vil spille en stadig viktigere rolle i norsk økonomi.


Miljørisiko kan påvirke markedet

I samme bolk av konferansen, under tittelen ”Norsk fiskeeksport – markedets miljøforventninger”, snakket Hans Petter Næs, direktør i Eksportutvalget for fisk, om den fine balansen mellom åpen informasjon og det å skape et skremmebilde. Han vektla at man må være åpne om de truslene fiskerinæringen står overfor ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet, men gjøre rede for disse på en saklig måte uten å gjøre folk redde. Næs sa at en eventuell oljevirksomhet i Barentshavet i utgangspunktet ikke vil påvirke markedene for fisk, men at enhver miljørisiko i havet også er en markedsrisiko. Næs var også spesielt opptatt av man fokuserte på å finne fram gode løsninger på balansen mellom vern og bruk og av havet.

–>
Oljenasjonen Norge – fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen

Som avslutning på konferansen presenterte Viktor Jakobsen og Frederic Hauge, begge fra Bellona, foredraget Energi, profitt og null utslipp, en casestudie som tarutgangspunkt i Statoils konsesjonssøknad for gasskraftverk på Tjeldbergodden. I casestudien ser man på Tjeldbergodden gasskraftverk med og uten CO2-håndtering.



Hauge og Jakobsen tok i dette studiet utgangspunkt i de utfordringene Norge i dag står overfor:

Utfordring nr.1: Redusere Norges CO2-utslipp i henhold til våre forpliktelser.

– I dag ligger vi 4 mt/y over målet, økende til 8-10 mt/y i 2010 (da uten gasskraftverk).


Utfordring nr.2: Dekke et økende norsk og nordisk kraftbehov.

– Det er en underdekning på 6 – 8 TWh i dag, forventet økende til 17 TWh i 2010 – 2015.


Utfordring nr.3: La oss få opp ressursene fra etablerte områder først.

– La oss få opp ressursene vi kan fra etablerte områder, i Norskehavet, på Tampen og sørlige Nordsjø, før vi evt. må gå løs på sårbare arktiske områder.


Utfordring nr.4: Bruke mer av gassressursene til verdiskapning i Norge.

–Slutte å eksportere norske verdier og arbeidsplasser til utlandet.


Bellonas respons på utfordringene

Bellona mener det er både er teknologisk, og ikke minst økonomisk grunnlag i dag for å sette i gang bygging av gasskraftverk med CO2-rensing.


– La oss bruke byggingen av gasskraftverk på Tjeldbergodden som en mulighet til å besvare alle utfordringene på en helhetlig måte, sa Jakobsen


Ved å tenke helhetlig kan vi:

– Redusere forretningsmessig risiko for prosjekter vi setter i gang i dag

– Få til en betydelig merverdiskapning på gassen ved å omdanne denne til elektrisitet i Norge

– Få stranded gas på Haltenbanken i arbeid nå!

– Hente ut betydelige ressurser/merverdier ved å bruke CO2 til EOR.