Bondevik snur:

For fire år siden gikk Sentrumsregjeringen, og en prinsippfast statsminister Kjell Magne Bondevik av. Sentrumsregjeringen ville ikke akseptere at det ble bygd forurensende gasskraftverk på Vestlandet.

Bondevik fikk den gang en høy stjerne blant miljøbevegelsen, som hadde gitt hans regjering full støtte i saken.

Fire år seinere har Bondevik snudd på hælen. I går ble det klart at Bondeviks nye regjering vil tillate bygging av forurensende gasskraftverk i Hammerfest.

Hareide fikk jobben
Det var imidlertid løpegutten, miljøvernminister Knut Arild Hareide, som i går fikk den tunge børen med å offentliggjøre Bondeviks snuoperasjon. Mens hele Norge spent fulgte valget i USA, sendte den unge ministeren ut pressemelding om at regjeringen ville godkjenne det forurensende kraftverket. Det er Statoil som vil bygge gasskraftverket i tilknytning til et produksjonsanlegg for flytende gass, det såkalte Snøhvit-anlegget i Hammerfest. 920 000 tonn CO₂ vil det nye gasskraftverket slippe ut. Det er et høyere CO₂-utslipp enn det som var planlagt fra gasskraftverkene Bondevik ville stanse i 2000.

– Bondeviks miljøtroverdighet er ødelagt, sier Marius Holm i Bellonas energiavdeling. Så seint som i august felte Bondevik store krokodilletårer når Naturkraft ville realisere sitt gasskraftverk på Vestlandet. Nå er han plutselig for et annet, og mer forurensende, kraftverk i Hammerfest. Dette er ikke troverdig, sier han.

Statssekretær Øyvind Håbrekke i Miljøverndepartementet sier til Dagbladet.no at det ikke har vært vanskelig for KrF å åpne for det kontroversielle anlegget. Han sier KrF og Venstre måtte godkjenne utslippstillatelsen til Statoil fordi de var bundet av gamle avtaler, blant annet Sem-erklæringen.

I en pressemelding understreker miljøvernminister Knut Arild Hareide at Statoil vil bli pålagt å tilrettelegge for CO₂-rensing.

– Det har vært svært viktig for oss å klargjøre overfor Statoil at det vil være aktuelt med CO₂-håndtering på Snøhvit når det foreligger teknologi som gjør det økonomisk forsvarlig, sier Hareide.

Teknologien finnes
Kravet innebærer at Statoil må tilrettelegg gasskraftverket for framtidig CO₂-håndtering. En plan for dette skal foreligge innen 1. juli 2005, men dette beroliger ikke Bellona.

– Hvis gasskraftverket nå blir realisert er kravet til framtidig CO₂-tilrettelegging svært viktig. Hareide må sette makt bak kravet, og sette foten ned dersom Statoil prøver seg på en ny unnamanøver. De kan bare prøve vri seg unna. Hvis ikke Statoil legger fram en konkret, tidfestet plan for solide utslippkutt, skal Bellona sørge for at prosjektet stoppes, sier Marius Holm. Han er også opptatt av CO₂-avgiften:

– I Sem-erklæringen står det at Snøhvit skal ilegges CO₂-avgift. Likevel er ikke avgiften nevnt med ett ord i vedtaket som nå er gjort. Dersom Statoil hverken må rense utslippene, eller betale CO₂-avgift, innebærer dette at staten subsidierer klimaforurensning. I anstendighetens navn burde man heller subsidiere renseteknologi, sier Bellona-medarbeideren.

Selv om Statoil ikke ønsker å rense ut CO₂ fra sitt gasskraftverk finnes det andre selskaper som ønsker å gjøre nettopp dette. Selskapet Hammerfest Energi planlegger i disse dager et gasskraftverk med CO₂-rensing på nabotomta til Statoil. Hammerfest Energi vil produsere kraft tilsvarende 40 prosent av det Statoil sitt forurensende kraftverk skal produsere.

–> Aminrensing er en av teknologiene som er tilgjengelig for rensing av CO₂, men også andre lovende teknologien er i emning. Men for å fjerne CO₂en helt, må den også deponeres på Snøhvit-feltet. Ifølge Bellona er dette fult mulig å gjennomføre. Organisasjonen viser til at Statoil allerede planlegger å deponere CO₂ på fra den kommende gassproduksjonen. Dermed er det bare å sørge for at rørledningene som nå legges ut også har tilstrekkelig kapasitet til å kunne deponere CO₂ fra det planlagte gasskraftverket.

Klimaendringer
– Med relativt enkle tiltak kunne vi her fått realisert et gasskraftverk med CO₂-håndtereing. Det er uhørt at regjeringen skyver disse utfordringene foran seg, sier Holm i Bellona.

CO₂-utslipp er i dag med på å føre til menneskeskapte klimaendringer, ett av vår tids aller største miljøproblem. FN anslår at 160 000 mennesker allerede dør hvert år som følge av de menneskeskapte klimaendringene. Innen hundre år kan 200 millioner mennesker være truet.

Totalt har Norges klimagass-utslippet økt med fem millioner tonn siden 1990. Det er en økning på hele ti prosent. Utslippene fra Statoil sitt gasskraftverk på Snøhvit vil komme i tillegg. Norge har forpliktet seg til ikke å øke utslippene med mer enn 1 prosent fra 1990 til 2010.