Mens tidenes første Nobels fredspris til en miljøverner ble delt ut i Oslo rådhus gjorde regjeringen Bondevik seg klar til å dolke den norske miljøbevegelsen i ryggen. Klokken 16.31 tikket nemlig faksen inn om at Miljøverndepartementet velger å opprettholde SFTs utslippstillatelse for Hydros leteboring i Barentshavet.

–> – Dette er hastverksarbeid, sier Frederic Hauge. – MD har brukt 18 arbeidsdager på saken – til sammenligning brukte de fire måneder på å godkjenne boringen på Snøhvit. Dette er en helt klar proforma saksbehandling av miljøverndepartementet, sier en rasende Hauge.

Gang på gang har miljøvernminister Hareide lovet en reell saksbehandling, noe dagens beslutning viser var tomme ord.

Onsdag 8.12. sendte Bellona og Natur og Ungdom et brev til MD med Kommentarer til SFTs oversendelse av vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og krav til beredskap mot akutt forurensning ved boring av letebrønn 7220/6-1 i PL 225. Dette brevet er overhode ikke vist til når MD har fattet sin beslutning, og Bellona synes dette kan tyde på at regjeringen ikke tar seg tid til å sette seg inn i miljøbevegelsens innspill.

MDs beslutning brudd på Stortingets forutsetninger
Utslippene MD nå sier ja til er et brudd på Stortingets forutsetninger for å åpne Barentshavet, nemlig nullutslipp. Også politikerne og oljeselskapene har hele tiden bedyret at det ikke skal forekomme utslipp i Barentshavet.

Senest 02.09.04 sa Hareide til NRK at det overhode ikke skal være utslipp i Barentshavet: – Når det gjelder Barentshavet stiller vi enda strenger krav. Der sier vi at overhode ikke skal være utslipp, sa Hareide den gang.

– Når Regjeringen nå firer på nullutslippskravene er dette et judaskyss til miljøet, sier Hauge. Knut Arild Hareide har gang på gang lovet en skikkelig saksbehandling, og så viser han en så slepphendt holdning – dette er virkelig Regjeringen Bondesvik, sier Hauge.

Utgangspunktet for definisjonen til null utslipp i Barentshavet var ivaretakelsen av et sårbart økosystem, hvor føre-var prinsippet var sentralt. Utslippstillatelsen i forbindelse med leteboringene denne høsten vil sette presedens skapende for evt. nye søknader om leteboring. Bellona mener det derfor underlig at først SFT og nå MD svekker de føringen som er lagt. SFT skriver i sitt tilrådningsbrev at utslippene utfra definisjonen i St.meld nr 38 (2003-2004) ikke skal inneholde uakseptable miljøegenskaper. I utslippstillatelsen fra SFT har Hydro fått tillatelse til utslipp av kjemikalier også i rød kategori, og dette utslippet er således i strid med det SFT skriver.

SFT og MD har i sitt vedtak brutt med null-utslipps-definisjonene som ligger i ULBen, og dermed med også med hele forutsetningen for ULBen og St.meld nr 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten. SFT og MD tillater større mengde borekaks enn det som var forutsatt og utredet for av myndighetene. Hydros borekamerat Statoil vil f.eks. ha utslipp fra topphull som er tre ganger så store som forutsatt.

Opprettholdelse av SFTs utslippstillatelse er et brudd med ULBen, og således også grunnlaget for St. meld 38 (2003-2004) og Stortingets vedtak. Myndighetene har allerede definert null utslipp. Miljøverndepartementet burde ikke tillatt at selskapene vrir seg unna kravet med en med en ny definisjon av topphull, som vil sette presedens for tolkning av begrepet. Null utslippskravet må stå fast. Når myndighetene nå velger å svekke definisjonen av null utslipp må det konsekvensutredes hvilke effekter dette vil ha. Det må uansett utredes for konsekvensene ved utslipp av produsert vann fra landanlegg siden dette ikke er gjort, og det vil da være mulig å koordinere dette.

Tilsidesetter folkerettslige forpliktelser
I tillegg tilsidesetter Hareide, Bondevik og co de folkerettslige forpliktelsene vi har gjennom EØS-avtalen og EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger (The Strategic Environmental Impact Assessment Directive 2001/42/EC) som ble vedtatt av EU 27. juni 2001, med frist om å gjennomføre direktivets krav i nasjonal rett 21. juli 2004, jf. direktivets artikkel 13 [ikke 27. Juli 2004 som opplyst Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) side 1 og 8].

For Norges del har gjennomføringen i nasjonal rett blitt noe forsinket. De påkrevde lovendringene ble riktignok vedtatt av Stortinget i mai 2004, men lovvedtaket ble ikke sanksjonert før i slutten av september, jf. lov 24. september 2004 nr. 72 om endringer av plan og bygningsloven (konsekvensutredninger), og vil først tre i kraft 1. april 2005. Direktivet ble imidlertid innlemmet i EØS-avtalen ved Stortingsvedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen 3. mars 2003, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003), og har dermed vært folkerettslig bindene for Norge i over ett og et halvt år.

Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 2.2.2., side 2. Sier følgende om direktivets rekkevidde

”Direktivet omfatter planer og programmer som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger. Det omfatter planer og programmer i nærmere angitte sektorer, i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap, og rene finansplaner.”

I proposisjonen heter det også (Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 4.2.2, side 5):

”Etter [Miljøvern]departementets vurdering synes åpning av nye områder for petroleums-virksomhet etter petroleumsloven å kunne falle inn under direktivets krav. Vurdering av dette og eventuelle behov for endringer i petroleumsloven eller forskriften til denne vil bli vurdert nærmere av Olje- og energidepartementet.”

.

Bellona stiller derfor spørsmål ved om behandlingen av den angjeldende saken har vært i samsvar med direktivets krav. Norge er folkerettslig bundet av direktivet og det vil dessuten både gjennom presumsjonsprinsippet og EØS-rettens særlige gjennomslagskraft i intern rett for så vidt gjelder ratifiserte, men ikke implementerte direktiver, kunne ha atskillig virkning også i intern rett.

Mangel på mangel på mangel
MD har godtatt at det ikke er gjort utfyllende oljedriftsmodeller for perioden det faktisk skal bores i. Det er kun utført statistiske oljedriftsberegninger med STATMAP modeller for perioden september til og med november. Resultatene av en slik analyse sier noe om hydrokarboner i vannsøylen og blir blitt brukt i vurderingene av miljørisiko for fiskeegg og fiskelarver. Konflikten i forhold til fiskebestandene blir større desto nærmere slutten av boretidsvinduet boringen vil foregå, fordi man da kommer i konflikt med fiskestimer på vei nordover for å bruke Barentshavet som oppvekstområde. Slike beregninger er derfor svært relevante og det er for Bellona uforståelig at MD lar Hydro slippe unna med dette.

Kjemikaliene som skal brukes er heller ikke testet ut for lokale og regionale forhold. Slike tester foretas vanligvis i vann med temperatur på mellom 15 til 20 grader. I Barentshavet i boreperioden vil havtemperaturen ligge på mellom –1 og 5 grader – noe som innebærer en vesentlig lavere nedbrytningstid. Konsekvensene av utslippene er dermed ukjente.

Kunnskapen om Barentshavet er alt for dårlig noe som også har vært kritisert flere ganger av de miljøfaglige instansene. Bellona har bedt om at denne usikkerheten bør tas hensyn til, og også SFT etterlyst dette flere ganger. Likevel gir MD grønt lyst til at Hydro får viljen sin. Bellona mener dette beviser at Knut Arild Hareides ord om ”å ta vare på skaperverket” kun var tomme ord. Dagens enkeltbesluttning føyer seg desverre bare inn i rekka av miljøsvik regjeringen Bondevik har stått for siden de kom til makta.