Nyheter

SFT godtar oljeglatt talltriksing

Erik Christensen

Publiseringsdato: 12. juli, 2006

Statens forurensningstilsyn (SFT) har gitt ENI Norge AS utslippstillatelse i forbindelse med to leteboringer på Goliat-feltet, 48 km fra land i et område definert som særskilt sårbart i forvaltningsplanen. Bellona betviler tallgrunnlaget for miljørisikoanalysen, og reagerer sterkt på at SFT lar seg diktere av oljeselskapet i denne saken.

SFT ga sist fredag (07.07.06) ENI Norge AS utslippstillatelse til to leteboringer på Goliat-feltet i det sørlige Barentshavet. Bakgrunnen for SFTs tillatelse til boring baserer seg på tall fra oljeselskapet, som gir en miljørisiko som er 13 ganger lavere enn Statoils tilsvarende boring to måneder tidligere.

– Vi vil vite hvorfor risikoen ved å bore er 13 ganger lavere for ENI enn for Statoil. De to selskapene borer med den samme riggen, i nærliggende områder og med to måneders mellomrom. Dette lukter triksing med tall. Vi reagerer sterkt på at SFT ikke vil kommentere dette, sier Maria Fossheim, faglig rådgiver i Bellona.

Til tross for at Bellona i sin høringsuttalelse har etterspurt dokumentasjon på grunnlaget for denne risikovurderingen, redegjør man ikke for dette på en tilfredsstillende måte i tillatelsen. Goliat-boringen ligger svært kystnært og nær verdifulle miljøverdier, for eksempel ett av Europas viktigste fuglefjell, Gjesværstappan. Det ville bare ta ca døgn før olje nådde land. Dette er en problematisk utfordring for Eni, siden konsekvensene av en oljeulykke i området vil kunne bli store og dramatiske. Dette gjorde at ENI slet med å oppfylle akseptkriteringene i søknadsprosessen om boring i 2000/2001.

– Metoden for å beregne miljørisiko har store svakheter. Så lenge oljeselskapene evner å bruke kunstig lave tall en faktor, for eksempel sannsynlighet for overflateutblåsning, kan man forhindre at høye verdier med hensyn til verdifulle miljøresurser får vesentlige utslag på utregningene. Når man ganger med null, blir svaret null, sier Unni Berge i Bellona.

Bellona er sterkt krtitisk til denne framgangsmåten og vil derfor klage SFTs vedtak inn til Miljøverndepartementet.

– Regnemetoden til oljeselskapene gjør at selv en boring midt på Norges mest verdifulle fuglefjell er uproblematisk. Dette viser at miljøanalysene til oljeselskapene ikke er relevante når det gjelder å vurdere miljøkonsekvensene. Det er åpenbart at konsekvensene ved en ulykke i dette området vil bli dramatiske, sier Fossheim.

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) sier dessuten i sin høringsuttalelse at boringene vil medføre ”meget store utfordringer ut fra miljøhensyn og beliggenhet”. ENI skal letebore bare 48 kilometer fra land, i et området som defineres som særskilt sårbart i forvaltningsplanen. De miljøfaglige etatene har tidligere fraråde all form for petroleumsvirksomhet i dette området. Videre påpeker DN at man ikke bør gi unntak for fysisk nullutslipp i denne tillatelsen, noe SFT ikke tar til følge.

– SFT blåser i at politikerne har lovet null utslipp til sjø og bruk av beste tilgjengelige teknologi. På Goliat-boringen vil 65 prosent av borekakset slippes ut, til tross for at det finnes teknologi for å håndtere dette. Akkurat nå pågår russisk oljeboring på Shtokman med strengere teknologiske krav enn på norsk side. Norge svekker nå miljøstandarden i Barentshavet, sier Unni Berge i Bellona.

Ved boring av de to brønnene som nå er planlagt vil minste drivtid til land ved en ulykke være 29 og 36 timer.