Nyheter

– Hydro må tåle klagesaker

Hydro har fått samtykke til leteboring med riggen "Polar Pioneer" utenfor Farsund. Dette er ifølge Petromagasinet den første boreoperasjonen som blir gjennomført i Skagerrak.
(Illustrasjon: Wikimedia)

Publiseringsdato: 10. august, 2007

Hydro er misfornøyd med å ha kommet sent i gang med oljeboringen ved Loshavn i Skagerrak. Bellona mener at klagesaken som utsatte boringen var helt på sin plass.

– Det er en avgjørende demokratisk rettighet å kunne klage på leteboringer som denne. Det skulle bare mangle om ikke Miljøverndepartementet skulle få tilstrekkelig tid til en skikkelig behandling av klagen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Sårbar natur

8. juni i år ga Statens forurensingstilsyn (SFT) Norsk Hydro tillatelse til å foreta en leteboring ved Loshavn utenfor Farsund. Vedtaket ble påklaget av ”Alliansen for et oljefritt Skagerrak”, som blant annet består av Natur og Ungdom og Vest-Agder SV.

Klagen tok utgangspunkt i den sårbare naturen i området. Brønnen ligger bare 49 kilometer fra land og oljeboringen er svært omstridt.

Miljøverndepartementet ga boreklagen oppsettende virkning, og Hydro kunne derfor ikke igangsette boringen før departementet hadde avsluttet sin behandling av saken.

Taper penger

Hydro har vært veldig misfornøyd med å måtte vente på Miljøverndepartementets behandling av saken. Ifølge informasjonssjef i Hydro olje g energi har seks dager med venting påført selskapet tap til en verdi av 30 millioner kroner, først og fremst i riggleie.

– Vi mener at Miljøverndepartementet har bevilget seg selv lang tid på å behandle en ikke spesielt omfattende klage. Vi synes naturligvis det er viktig med skikkelig politisk behandling av slike saker, men mener at denne skikkeligheten ikke nødvendigvis måles i antall dager brukt på klagebehandlingen, sier af Geijerstam til Bellona Web.

Kalkulert risiko

Bellona-leder Frederic Hauge mener Hydro har opptrådt kritikkverdig når selskapet har forsøkt å presse Miljøverndepartementet til å hastebehandle klagen.

– At Hydro ikke har beregnet tid til en demokratisk behandling av leteboringen, får de ta på sin kappe. Hydro må tåle klagesaker.

Hydro innrømmer at tidsplanen var stram i utgangspunktet:

– Vi prøver å planlegge, og trodde vi hadde tilstrekkelig med tid. Man kan kanskje si i etterkant at tidsplanen var noe stram. Det ligger naturligvis en kalkulert risiko i det, vi klarer ikke planlegge alt, sier af Geijerstam.

Avviser kritikken

Miljøverndepartementet avviser Hydros kritikk om treghet i klagebehandlingene og gir selskapet klar beskjed om å ta høyde for en reell og demokratisk behandling av eventuelle leteboringer i fremtiden.

– For at det skal være en reell klagemulighet, må departementet sikre en skikkelig behandling av saken, særlig når det er snakk om kontroversielle og sårbare havområder som Farsundsbassenget, sier politisk rådgiver i Miljøverndepartementet, Morten Wasstøl, til Bellona Web.

At Hydro har irritert seg over at Miljøverndepartementet brukte tre uker på å behandle klagesaken, mens SFT bare brukte fem dager, blir avvist som lite saklig kritikk av Miljøverndepartementet.

SFT brukte naturligvis kortere tid på sin klagebehandling ettersom de allerede hadde arbeidet med saken, mens Miljøverndepartementet måtte ta en ny vurdering på selvstendig grunnlag.

I gang med å bore

Nå er Hydro i gang med å bore. Miljøverndepartementet endte med å avviste klagen fra ”Alliansen for et oljefritt Skagerrak” den 8.august, men skjerpet samtidig kravene til beredskap for eventuell håndtering av oljeskadet sjøfugl og vilt.

Hydro sier de tar de skjerpede kravene til etterretning og er i gang med den utvidede beredskapsplanen.

Burde avvist Hydros søknad

Bellona er skuffet over utfallet av avgjørelsen, og mener kysten utenfor Farsund er så sårbar at Miljøverndepartementet burde avvist Hydros søknad.

– Bellona har lenge påpekt at Miljøverndepartementet for ofte lar oljeselskapene sette dagsorden, og at tilstrekkelig behandling og miljøhensyn ofres for å overholde selskapenes stramme tidsplaner. Vi håper dette betyr et taktskifte der Miljøvernministeren i større grad vil ta grep, og sette miljøhensyn først, sier Hauge.