Her følger informasjonen hun med all sannsynlighet vil få høre:

”For å unngå dramatiske konsekvenser av global oppvarming har FNs klimapanel slått fast at vi må redusere CO₂-utslipp med femti til åtti prosent innen 2050. Drastiske tiltak for å øke energieffektivisering, styrke produksjon av fornybare energikilder og ikke minst, rense kraftproduksjon fra fossilt brensel må til for å nå denne målsetningen. CO₂-håndtering er en teknologi med stort potensial for reduksjon av CO₂-utslipp innen 10 til 20 år. Dersom det etableres sterke politiske og økonomiske insentiver for å fremme denne strategien kan Europas CO₂-utslipp reduseres med rundt 50 prosent innen 2050 i forhold til dagens utslippsnivå.

EU setter stor pris på at Norge har kommet langt i å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO₂. Men skal de globale målsetningene nås er det viktig at denne teknologien iverksettes snarest i rike land som USA, Canada, Australia og ellers i Europa. Når vi har fått redusert kostnadene og fått på plass en ny global avtale for CO₂-utslipp kan denne teknologien benyttes i land som Kina og India – slike at disse kan fortsette sin økonomiske vekst og utvikling uten å sette resten av verden i fare.

EUs arbeid med å fremme CO₂-håndtering er omfattende, grundig og langsiktig. Det tar sikte på å fremme teknologiutvikling, innføre økonomiske rammer og insentiver, og sørge for at lagring av CO₂ blir gjort på en forsvarlig og miljøsikker måte.

Det er for tiden tre viktige prosesser i gang i EU som alle legger føringer for satsingen på CO₂-håndtering og som berører de norske prosjektene.

For det første legger Kommisjonen frem et forslag til direktiv for sikker geologisk lagring av CO₂ den 5. Desember (muligens utsatt til 24. januar). Dette blir det første regelverket i verden som går gjennom alle faser i verdikjeden for lagring av CO₂ – for å sørge for at utvelgelse av lagringsplass, valg av lagringsteknikk og ansvarsforhold blir avklart. Forslaget skal diskuteres, forhandles og senere vedtas av EUs beslutningsorganer, Europaparlamentet og Ministerrådet. Denne prosessen er ventet ferdig i juni 2009. Regelverket skal presenteres under forhandlingene om oppfølgingen av Kyoto-protokollen på Bali den 7. desember.

For det andre jobber Kommisjonen med å fornye de generelle retningslinjene for bruk av offentlig støtte til miljøprosjekter. Disse fornyes hvert femte år nettopp for å reflektere og inkludere utvikling av ny teknologi og produkter. Her bør det presiseres at EU på ingen måte forbyr myndigheter å støtte miljøprosjekter. Hensikten er at slik støtte ikke skal kunne være en måte å subsidiere virksomheter som egentlig er kommersielt lønnsomme da dette vil kunne være konkurransevridende i forhold til tilsvarende virksomheter. Arbeidet med de nye reglene begynte tidlig i 2007.

Allerede i juni i år ble det klart at CO₂-håndtering vil bli gjenstand for en egen behandling knyttet til EUs konkurranseregler som statsstøttereglene er en del av.

I Kommisjonens andre utkast til de nye retningslinjene står det i avsnitt 59 at CO₂-håndteringsprosjekter vil kunne trenge statlig støtte som kan innebære ulovlig statsstøtte. Samtidig åpnes det for at denne typen prosjekter på visse vilkår kan kategoriseres som prosjekter av ”særlig felleseuropeisk interesse.” Dette er prosjekter som er av betydning for hele EU fordi de vil bidra vesentlig til å oppnå EUs politiske målsetninger. Videre står det at Kommisjonen vil godkjenne en høyere støtteintensitet enn normalt, men at den er avhengig av at slike prosjekter blir meldt inn slik at det kan utføres en korrekt vurdering av støtten. På grunn av manglende kjennskap til finansiering av slike prosjekter er det ennå for tidlig å forhåndsklarere dette. Men som ved alle nyvinninger kommer utviklingen av tilpasset regelverk alltid i etterkant av selve teknologien.

For det tredje vil Kommisjonen legge frem en hvitebok den 5.desember som beskriver EUs politikk for etablering av demonstrasjonsprosjekter for CO₂-håndtering frem til 2015. Hviteboken er en direkte oppfølging fra mars i år hvor statslederne i Det europeisk råd ble enige om at EU-landene skal redusere CO₂-utslipp med 20 prosent innen 2020. Det europeiske råd ba Kommisjonen om å utrede hvordan CO₂-håndtering kan gjøres kommersielt lønnsomt innen 2020 og rapportere tilbake til toppmøtet i mars neste år i form av en strategisk teknologiplan for europeisk energiproduksjon.

I denne hviteboken poengterer Kommisjonen at fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering kun vil kunne settes ut i livet dersom medlemslandene bevilger offentlig støtte. Teksten inneholder forøvrig også en egen henvisning til prosjekter hvor betydelig offentlig støtte er annonsert i Holland, Storbritannia og Norge. I tillegg drøftes mulighetene for å etablere et såkalt TransEuropeisk Nettverk for transport av CO₂, samt en grundig gjennomgang av hvilke økonomiske insentiver som vil gjøre CO₂-håndtering kommersielt lønnsomt i 2020.”

* * *

Fordi det er nødvendig med konkrete eksempler i regelverksutformingen hadde det gagnet både Norge, EU og verden forøvrig om vår olje- og energiminister hadde brukt sin tid på å spille inn konstruktive bidrag for å realisere Europas ambisjoner om bygging av minst et dusin demonstrasjonsprosjekter. Bellona har to forslag i denne sammenhengen: Notifisere, det vil si å melde inn, prosjektene for fullskalarensing både på Kårstø og Mongstad til ESA og Kommisjonen. Dernest bør Norge ta del i EUs og britenes initiativ for å bygge verdens første kullkraftverk med CO₂-renseanlegg i Kina. Så vidt vi vet har britiske myndigheter forespurt den norske regjeringen ved flere anledninger, men foreløpig ikke fått svar.