VG skriver på lederplass (07.02.09) at det er ingen grunn til ikke å drive oljeutvinning i Lofoten, fordi forholdene her ikke er annerledes enn på resten av kontinentalsokkelen. Det er nemlig ikke det eneste området på norsk sokkel som er viktig for fiskerinæringen, argumenterer VG, om saken som kan bli avgjørende i høstens stortingsvalgkamp.

Samtlige av statens egne fagetater, både Havforskningsinstituttet, Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning, fraråder oljeboring i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er mildest talt merkelig at VG ikke nevner dette i artikkel. Både Lofoten og «sildeblokkene» utenfor Mørekysten skiller seg ut på sokkelen, og er definerte som sårbare områder, også av regjeringen. Hvordan kan VG se fullstendig bort fra dette?

VGs lederartikkel vitner om grov kunnskapsløshet, hvor oljeiveren tar over for følsomhet for både særlig sårbare områder, og for den internasjonale klimakrisen. Det er derfor på sin plass med litt informasjon om hva som befinner seg under overflaten i denne brennhete politiske saken.

Kystnært gyteområde

Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er det viktigste gyteområdet til verdens siste robuste torskebestand, i tillegg til andre viktige kommersielle arter. Dette alene gjør havområdet utenfor Lofoten til særskilt sårbart.

Det rike økologiske livet i havet utenfor Lofoten og Vesterålen er allerede utsatt på grunn av klimaendringer, og miljøgifter som kommer med golfstrømmen. En oljeutvinning i tillegg til dette, gjør dette økosystemet enda mer sårbart enn i dag.

Selve grunnlaget for det spesielle ved Lofoten og Vesterålen, må man under bølgene for å finne. Her er den norske kontinentalsokkelen på sitt smaleste, og det er trangt om plassen. Dette skiller havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen fra øvrige områder på norsk sokkel, hvor det i dag pågår oljeboring.

En oljeutvinning her blir derfor svært kystnær, det er trangt om plassen, og fiskeegg og –larver som driver forbi på vei til viktige oppvekstområder i Barentshavet blir tvunget gjennom ei smal trakt som VGs lederskribent ønsker å fylle med oljeutvinning.

Sikkerhetskritikk på norsk sokkel

Arbeiderpartiets landsstyremøte har ikke villet gå inn for å åpne Lofoten og Vesterålen for oljeutvinning. VG legger ikke skjul på sin uenighet i denne avgjørelsen, og viser til at det har blitt mindre fare for oljeuhell ettersom teknologien har utviklet seg. Tvert i mot, har de siste årene ikke vært en oppfyllelse av oljeindustriens tidligere festtaler om miljø og sikkerhetsfokus på norsk sokkel.

Det er ikke lenge siden norgeshistoriens nest største oljeutslipp fant sted på Statfjord-feltet. Petroleumstilsynet var for ikke lang tid siden ute og sa at det kun var flaks at vi ikke hadde opplevd en storulykke på norsk sokkel. Sikkerhetsfokuset hos oljekjempen StatoilHydro har vært under ramsalt kritikk, også fra egne rekker.

Fordi oljesøl på norsk sokkel har skjedd langt til havs, har ikke konsekvensene for natur og miljø vært av stor skala. Dette vil kunne arte seg ganske annerledes om det samme skulle skje utenfor Lofoten. Et oljesøl på den smale sokkelen, i den viktigste gytetida for torsken, eller når alle sildelarvene fra Mørekysten driver forbi, kan ifølge Havforskningsinstituttet medføre tap av store deler av en hel årsklasse fisk.

Umulig oljevernberedskap

Oljevernberedskapen står ovenfor en rekke utfordringer utenfor Lofoten og Vesterålen, både på grunn av kulde, mørke og sterke strømninger, men også fordi at kyststripa her er preget av mektige steinurer og store våtmarker.

Kysten langs Lofoten og Vesterålen består av mange større og mindre øyer, og grove rasurer på over 1 km. Dette gir store hulrom, hvor oljesøl kan fylles inn og vaskes ut ved skiftende tidevann. De mange våtmarksområder i tidevannssonen kan fungere som en svamp for olje.

Per i dag har vi ikke utstyr som vil klare å rydde opp oljen fra disse naturtypene, og vi risikerer at oljen fra en ulykke kan bil liggende til skade for naturen i lang tid framover.

Feil vei inn i framtiden

Den globale oppvarmingen vil gjøre jorda ugjenkjennelig, og mange steder ubeboelig for fremtidige generasjoner, hvis vi ikke klarer å snu den. Verden trenger å legge om fra fossil energi til fornybar energi for å unngå mer utslipp av klimagasser. Denne veien går ikke via oljeutvinning utenfor Lofoten, det mest sårbare området langs kysten vår.  

Kirka har nylig sluttet seg til oljemotstand i Lofoten. Og landets ungdomspartier fra Rød Ungdom til Unge Høyre samles nå om motstand mot oljeutvinning i Lofoten. Politikerne som i høst velges inn på Stortinget skal avgjøre fremtiden for de sårbare havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. For neste år skal Stortinget behandle Forvaltningsplanen for Barentshavet, inkludert Lofoten og Vesterålen. Forhåpentligvis lytter politikerne til ungdomspartiene sine, og forhåpentligvis er de bedre rustet med kunnskap enn VGs lederskribent.

En fortkortet versjon av denne artikkelen har stått på trykk i VG (24.02.09).