Mandag møter statsminister Jens Stoltenberg til miljødebatt på Langesund bad. Med denne beliggenheten kommer ikke Stoltenberg utenom å måtte stå til rette for landets oljevern. Stoltenberg burde åpne sitt innlegg med å invitere til et oljevernforlik.

Vi trenger ikke flere ulykker som «Full City» for å forstå at skipssikkerhet og oljevernberedskap er viktig. Havariet skjedde like ved Breivik trafikksentral, og med slepebåter til stede. Allikevel tok det mellom 12 timer og 2 døgn før lenser ble lagt ut på sårbare steder. At dette havariet kunne utvikle seg til å bli så ødeleggende forteller om store forbedringsmuligheter i norsk oljevernberedskap.

Norsk oljevernhistorie er historien om «management by accident». Den startet etter den ukontrollerte utblåsningen av 10 000 tonn råolje fra Bravo-plattformen i 1977. Siden har oljevern stadig vært på dagsorden etter skipsforlis med oljesøl.

Norge har noen av de verste vær og kystforhold å drive oljevern under, og en kystlinje som til sammen går flere ganger rundt ekvator. Dette i kombinasjon med en stadig økende skipstrafikk hvor to tredjedeler av det som fraktes er petroleumsprodukter gjør at Norge må bruke spesielt mye ressurser på oljevern.
 
Første fase av en god oljevernberedskap er å unngå havarier. Havarikommisjonens foreløpige rapport sier at det var kommunikasjonssvikt mellom trafikkstyringssentralen og broa på skipet som gjorde at ”Full City” ikke ble varslet om uværet. En rekke indisier peker også mot at det ble gjort feil om bord på skipet.

Det tok over 20 minutter før en losbåt tilfeldigvis passerte og oppdaget at ”Full City” var i drift. Havariet kunne vært avverget med en bedre trafikkstyring og overvåking.

Fase to av oljevernberedskap er bekjempelse av oljesøl. I Oslofjorden denne natta var været dårlig, for dårlig til å legge ut lenser. Og bølger og strøm gjorde at de ikke ville virket om de hadde blitt lagt ut. Kystverkets oljevernfartøyer fra 1970-tallet har en fart på 8 knop (ca. 15 km/t), hvis været ikke er for dårlig. Da tar det enda lengre tid. Kunne det derfor være mulig å frakte lensene på landeveien, eller med forsvarets helikopter? Kanskje må det brukes marinedykkere eller fjernstyrte farkoster for å legge ut lenser. Det vil være forsvar av fedrelandet i ordets rette forstand.

Den norske oljevernstrategien baserer seg kun på mekanisk oppsamling, det vil si de allerede nevnte lensene som kun fungerer under visse værforhold. Å bruke dispergeringsmidler for å løse opp oljen i vannmassene kan i noen tilfeller være en bedre løsning. I noen tilfeller gjør oljen mindre skade i vannmassene enn når den blir skyldt opp på land. Bellona mener at Norge bør se til andre land og utvide oljevernberedskapens verktøykasse.

«Full City»-havariet representerer risikoen fra kysttrafikken. Men risikoen for oljeutslipp kommer også fra landbasert industri, tankskip og ikke minst oljevirksomheten på norsk sokkel. I tillegg til oljeutslipp er miljøbelastningen på kystmiljøet vårt tung, fra industriens utslipp, kloakk, oppdrett, fiske, osv. Klimaendringene gir en ny type belastning på kysten, ved at vannet blir varmere, Det er derfor viktigere enn noen gang å ha et robust kystmiljø.

Kystverket er ansvarlig for oljevernberedskapen og gjør i stor grad den jobben de er satt til å gjøre, innenfor de ressurser de har til rådighet. Det øverste ansvaret for oljevernberedskapen og trafikkstyringen i Norge ligger hos fiskeri og kystministeren, Helga Pedersen (Ap). Hun må innse at det for mange tilfeldigheter avgjør effekten av norsk oljevernberedskap.

Problemet er at nærmest hele det politiske Norge vil ha en god beredskap, uten å skjønne hva det innebærer. Det er på tide at partiene prioriterer oljevernberedskap og skipssikkerhet.

Ved fare for liv og helse er responstiden nede i 20-30 minutter på utrykning, og dersom det hadde vært et militært angrep mot Langesund ville Forsvaret ganske sikker ikke basert seg på båter som går i 8 knop. Det må settes målbare krav til hvordan vi skal håndtere slike hendelser. Dette er alt for viktig til å gjøre partipolitiske poenger av.

Ambisjonen om et best mulig oljevern må skapes på tvers av partipolitiske linjer og retoriske spissformuleringer. Kanskje dette kan være en øvelse i tverrpolitisk samarbeid, et oljevernforlik?

Kysten vår fortjener det. Velgerne også.

Denne kronikken stod også på trykk i Dagbladet 07.09.2009