Politiet etterforsker lekke brønner

Bellona anmeldte for kort tid siden oljeselskapene Statoil og Esso Norge for brudd på forurensningsloven, etter at det ble påvist lekkasje fra avfallsbrønner på norsk sokkel. Avfallsbrønner som skulle være helt tette, slik at kjemikalier, radioaktivt vann og annet giftig avfall fra oljeproduksjon ikke skulle kunne slippe ut i miljøet.

– Alvorlige giftutslipp

Det er imidlertid påvist 14 tilfeller av lekkasjer fra ulike brønner i Nordsjøen siden 1997 – og Bellona har foreløpig anmeldt to av disse tilfellene. Stiftelsen jobber nå med å utferdige ytterligere to anmeldelser – og vurderer fortløpende om flere tilfeller skal anmeldes. Anmeldelsene er oversendt politiet i Rogaland, som har startet etterforskningen.

– Disse 14 lekkasjene utgjør de alvorligste giftutslippene i Nordsjøens nyere historie. De viser at norsk oljeindustri langt fra er så ren som den ønsker å gi uttrykk for, sier Bellona-leder Frederic Hauge. 

Disse forholdene har Bellona anmeldt:

Veslefrikk A – Statoil

Lekkasjen ble oppdaget ved en rutineundersøkelse av havbunnen rundt Veslefrikk A-plattformen høsten 2009 – da fant man et stort krater (10 meter dypt, 14 x 8 meter bredt) bare fire meter fra den ene leggen på plattformen. Det sivet væske ut av krateret, og man mistenkte lekkasje av olje og gass – noe som førte til stans i avfallsdumpingen i den aktuelle brønnen.

Videre undersøkelser av havbunnen avslørte ytterligere 12 groper i nærområdet til plattformen – hvorav den ene var hele 21 x 25 meter bred, og 3 meter dyp. Denne inneholdt, i likhet med gropen ved plattformleggen, ulike sedimenter som tyder på at det hadde sivet ut avfall fra plattformen. Med andre ord: Bevis på lekkasje av produksjonsavfall.

Statoils egen granskningsrapport etter hendelsen anslår at det er lekket ut minst 1,6 tonn svarte kjemikalier og 348 tonn røde kjemikalier fra Veslefrikk alene. Hvor store konsekvenser et slikt utslipp får for miljøet rundt, er foreløpig usikkert – men noe Bellona vil at politiet etterforsker.

Bellona krever også at politiet etterforsker det sikkerhetsmessige aspektet ved lekkasjen. Når dype groper oppstår i havbunnen som følge av stort trykk og oppsprekking av sedimentlaget, mener Bellona det utgjør en stor sikkerhetsrisiko for alle installasjoner som står på havbunnen. 

[picture1]

Ringhorne – Esso Norge

I februar 2004 ble det oppdaget et 3,5 kilometer langt oljeflak på havoverflaten like ved Ringhorne-plattformen. Prøver som ble tatt av oljeflaket viste at det inneholdt avfall fra oljeproduksjon – det var med andre ord ingen tvil om at avfallsbrønnen tilknyttet plattformen, var lekk.

Det gikk tre dager fra lekkasjen ble oppdaget til man stoppet injiseringen av avfall i den aktuelle brønnen. Produksjonen på plattformen ble ikke stanset, til tross for lekkasjene fra avfallsbrønnen. For å unngå å måtte frakte boreavfall til land, tok Esso Norge i stedet i bruk fire alternative brønner som ligger kun få meter unna den lekke brønnen.

Boreavfallet ble deretter injisert på samme dyp, i samme geologiske formasjon og etter samme metode som for den opprinnelige brønnen. Med andre ord injiserte Esso Norge boreavfallet i den samme bergarten som tidligere hadde vist seg å ikke være egnet til avfallsdeponering.

Året etter ble også disse brønnene stengt, og man begynte i stedet å injisere boreavfall i en mye dypere brønn. Bellona vil at politiet etterforsker hvorvidt Esso Norge mistenkte at det lekket ut avfall også fra de fire avlastningsbrønnene, og at det var det som var årsaken til at man stengte dem og begynte å bruke en dypereliggende brønn.

I disse tilsammen fem brønnene ble det blant annet injisert 58 kubikkmeter sorte kjemikalier og 157,5 kubikkmeter røde kjemikalier i løpet av 2003 og 2004. Bellona frykter at mesteparten av disse kjemikaliene har lekket ut, og ber derfor politiet etterforske omfanget av lekkasjen.

Annen mediedekning

Klikk deg videre og les hva norske medier har skrevet om lekkasjene på norsk sokkel og Bellonas anmeldelser.

E24 melder at Bellona anmelder Statoil.

VG skriver om at de ansatte i Nordsjøen er redde.

Stavanger Aftenblad har tidligere rapportert om årelange lekkasjer fra Veslefrikk. Videre om to nye lekkasjer som er oppdaget.

Teknisk Ukeblad har skrevet om saken her.

Ruth Astrid Sæter

ruthastrid@bellona.no