Statoil, NHO, OLF, halve Arbeiderpartiet og hele høyresida har jobbet knallhardt for å starte den prosessen som skal til for å drive oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hundrevis av lobbyister har vært i sving for å få på plass en konsekvensutredning, men – den er avlyst.

Lofoten/Vesterålen og Senja spares

Regjeringen la i dag fram sin oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Der går det fram at de aller mest sårbare områdene utenfor kysten av Norge i denne omgang skal spares; områdene skal ikke utredes nærmere slik petroleumsloven krever i forkant av all ny oljeutvinning.

Miljøfaglige hensyn ligger til grunn for avgjørelsen. Lofoten, Vesterålen og Senjas farvann ble av regjeringen omtalt som ”de mest sårbare vi har”. Bellonas fagrådgiver Silje Lundberg nøler ikke med å gi miljøbevegelsen generelt og Bellona spesielt mye av æren for seieren:

[picture1{Bellona har siden starten jobbet for et Lofoten uten oljeutvinning}right]– Bellona har vært avgjørende i denne kampen og i denne prosessen. Gjennom konstruktive innspill, så vel som kritikk når regjeringen har trengt det, har vi presset dem i riktig retning. Dette gjør at denne seieren er forpliktende også i neste revidering i 2014 etter stortingsvalget i 2013. Regjeringen har vist at den ikke bare har lyttet til kunnskapen, men også til befolkningen, som heller ikke ønsker oljevirksomhet i disse områdene velkommen.

Kunnskapsinnhenting, ikke konsekvensutredning

Planen er å skaffe mer kunnskap om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Den store forskjellen på slik kunnskapsinnhenting og en konsekvensutredning er politisk; kunnskapsinnhenting er ikke omfattet av petroleumsloven og er dermed ikke nødvendigvis siste skritt før oljevirksomhet startes. Innholdet i de to ulike undersøkelsene er imidlertid omtrent det samme. Det handler om å gjennomføre kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet. Men Silje Lundberg understreker at Bellona ikke er redd for ny kunnskap:

– Mer kunnskap vil bare bekrefte det vi allerede vet – områdene er for sårbare og verdifulle til å åpne for oljeboring. Samtidig håper vi at kunnskapsinnhentingen vil gi utredninger som viser hva varig vern av områdene vil ha å si for fremtidig næringsutvikling, og hvilke juridiske virkemidler som må på plass for at det skal skje.

Tiden er på vår side

[picture2 ] Bellona skulle helst sett at det var blitt opprettet varige petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette har vært Bellonas krav hele veien og vil ikke endres nå.

– Vi krever at den juridiske muligheten for dette utredes, sier Silje Lundberg. Vi har fortsatt en jobb å gjøre med å sikre områdene i fremtiden. Hvis en regjering på et senere tidspunkt skulle velge å ignorere alle miljøfaglige råd og igangsette en konsekvensutredning, vil det være en regjering som prioriterer olje foran miljø.

Kravene i petroleumsloven til en åpningsprosess gjør uansett at en slik prosess tar tid.

– I denne saken jobber tiden for oss, fortsetter hun. – Etter hvert som klimaendringene blir mer synlige og fornybare energikilder blir bedre og billigere, vil oljeboring i disse fiskerike områdene bli mer og mer uaktuelt.

Miljø- og klimahensyn vs. suget etter mer olje

Oppdateringen av forvaltningsplanen er tross alt et kompromiss. Det er flere deler av planen som er kritikkverdige, etter Bellonas mening:

• Det åpnes for leting etter olje i mer kystnære områder utenfor Finnmark. Grensen for leteområdene blir nå 35 km fra kysten mot 50 km tidligere.

• To nye konsekvensutredninger etter petroleumsloven er planlagt, begge i arktiske strøk. Området vest for avgrensingslinjen mot russiske havområder i Barentshavet syd og havområdene rundt Jan Mayen skal utredes.

• Det vil bli enda vanskeligere for Norge å nå målene i klimaforliket hvis flere oljefelt bygges ut, med de store punktutslipp av CO2 det medfører.