Lovende om økonomien i CO2-håndtering

ingressimage_CCSlogo_RGB_220pixels.jpg Photo: Illustrasjon: ZEP

EUs teknologiplattform for CO2-håndtering (ZEP) står bak den omfattende rapporten ”The Cost of CO2 Capture, Transport and Storage”, som tar for seg alle stegene i CO2-håndtering:

•    fangst av CO2 fra store utslippskilder (nye gass- og kullkraftverk)
•    transport av CO2 (hovedsakelig gjennom rør, men også på båt)
•    lagring av CO2 (både til lands, langt under bakken og under havbunnen).

Konkurransedyktig

Rapporten slår fast at strømproduksjon fra fossile energikilder med CO2-håndtering fra 2020 av vil ligge på samme kostnadsnivå som offshore vindkraft og solkraft.

– Rapporten bekrefter at CO2-håndtering må ha en sentral rolle i klimakampen i tiårene framover. Mye ligger til rette for en solid innsats for rensing, men samtidig ser vi behov for strengere politiske krav og en fortsettelse av støtteordninger i den første tiden, sier Bellona-leder og viseformann i ZEP, Frederic Hauge.

ZEP består av tunge europeiske aktører fra energibransjen, forskning og miljøorganisasjoner og er EUs viktigste rådgiver i spørsmål om CO2-håndtering.

Vil kreve større EU-innsats

EU har allerede en relativt ambisiøs politikk for fornybar energi, med konkrete krav og regelverk for å nå målet om 20 prosent fornybar energi innen 2020. Nå etterlyser Bellona en like streng politikk for CO2-håndtering:

– For Bellona gir denne rapporten et godt grunnlag for å be EU vurdere lignende regelverk for CO2-håndtering som for fornybar energi, sier Hauge.

Gjennom sitt ferskeste toppverv i EU, som rådgiver for energikommissær Oettinger, vil Hauge bruke ZEP-rapporten for å diskutere insentiver og regelverk for å øke bruken av CO2-håndtering.

– En mulighet kan kanskje være å kreve en stadig økende andel CO2-håndtering i de land som har kullkraftverk eller gasskraftverk, sier Hauge.

– Vi må ta i bruk alle de gode tiltakene i klimakampen, og sammen med energieffektivisering står fornybar energi og CO2-håndtering helt sentralt.

Kommersielt fra 2025?

I Europa må store forurensere kjøpe klimakvoter for å kunne slippe ut CO2. På kort sikt er ikke kvoteprisen høy nok til at det lønner seg å investere i CO2-håndtering.

Ifølge den nye ZEP-rapporten kan imidlertid CO2-håndtering være en kommersiell teknologi allerede fra 2025 av, så sant kvoteprisen da er på minst 35 euro – eller 275 kroner – per tonn CO2.

I dag er kvoteprisen i underkant av 150 kroner, men det forventes en stor stigning de kommende tiårene.

275 kroner per tonn ”unngått CO2” kan sies å være en relativt rimelig pris. Flere av tiltakene i utredningen Klimakur, som viser hvordan det norske Klimaforliket kan oppnås, ligger på et betydelig høyere prisnivå.

Statoil i dårlig lys

På Melkøya i Vest-Finnmark står et gasskraftverk og spyr ut CO2. Statoil har ingen planer om å rense anlegget. Ifølge Statoils egne tall vil det koste rundt 5.000 kroner per tonn CO2 som fjernes – og Statoil mener derfor CO2-håndtering på Melkøya er alt for dyrt til at det kan gjennomføres.

– Rapporten fra ZEP bidrar til at disse estimatene for Melkøya mister mye troverdighet, mener Hauge.

Den nye rapporten viser for øvrig at kostnaden for strøm vil ligge på omtrent samme nivå enten strømmen kommer fra et kullkraftverk med rensing eller et gasskraftverk med rensing. Det understreker viktigheten av at Norge gjennomfører rensing av gass, mener Bellona:

– Norge har tatt på seg ansvaret i Europa for å samle erfaring ved rensing av gasskraftverk, men utsetter stadig planene. Gasskraftverk kan bli tatt i bruk andre steder i Europa også, så her må Norge levere, sier Hauge.

EU demonstrerer teknologien

Teknologien for CO2-håndtering er nå i ferd med å bli tatt i bruk i stor skala i EUs demonstrasjonsprogram.

En rekke europeiske renseprosjekter skal etter planen være operative innen utgangen av 2016 – og disse prosjektene vil bidra til å presse prisen på teknologien nedover.

Når demonstrasjonsfasen i EU er over, vil CO2-håndtering fortsatt trenge subsidier i en periode, men det vil også den fornybare energien gjøre.  

Sammenlignet med kostnadene verden vil møte om vi ikke å gjør noe som helst for å redusere klimagassutslippene, er imidlertid de fleste tiltak svært billige, noe blant annet Stern-rapporten har slått fast.

Anne Karin Sæther