Photo: Foto: Bellona

Mandag 5. mars fikk olje- og energiminister Ola Borten Moe overlevert sluttrapporten fra energiutvalgets leder Olav Akselsen. Oppdraget var å foreslå veivalg for norsk energipolitikk for de neste tiårene.

Bellona hadde på forhånd ikke store forhåpninger til innhodet i dokumentet.

Pessimismen viste seg dessverre å være velbegrunnet.

– Må ta togradersmålet til følge

– Energiutvalget har i og for seg gjort jobben sin, men det betyr lite når arbeidet mangler retning og et tydelig mandat. I mandatet burde vært klart slått fast at Norge skal føre en politikk som er forenelig med målet om maksimalt to graders økning i den globale temperaturen, mener Bellonas Janne Stene, som leder miljøstiftelsens arbeid for renere energi i Norge.

– Når disse rammene ikke ble lagt, får et mindretall av utvalgsmedlemmene rom til å foreslå gammeldagse og bakstreverske tiltak som å tillate gasskraft i Norge uten rensing.

Hun mener rapporten ikke vil endre hovedtendensen i norsk energi- og klimapolitikk: At vi ikke har egne ambisiøse mål for overgangen til nullutslippssamfunnet, og at det er andre som må ta lederskapet i kampen mot klimaendringene.

– Utvalgets arbeid burde også vært knyttet opp mot regjeringas eget arbeid med klimameldingen.

Mangler sammenheng

– Norge har ganske enkelt ikke en helhetlig energi- og klimapolitikk. Det er for eksempel en slående mangel på sammenheng mellom energiutvalgets rapport og nettmeldingen, som kom så sent som sist fredag.

Faren med det, mener Stene, er at vi kan komme til å velge teknologier som ikke tar oss hele veien til målet.

– Mye av det vi investerer i i dag, vil være i bruk om tretti, førti og femti år. Vi har et stort ansvar for å ta de riktige klimavalgene nå