Bellona har samlet sine kommentarer til ny regjeringsplattform i en liste som følger nedenfor. Bellonas hovedinntrykk er at plattformen er spinkel når det gjelder virkemidler i klimapolitikken. I tillegg er stiftelsen kritisk til det høye utvinningstempoet som man legger opp til i petroleumssektoren.

Bellona er imidlertid svært fornøyd med at Lofoten, Vesterålen og Senja, samt Jan Mayen, Skagerak og iskanten skjermes mot petroleumsvirksomhet. Bellona er også fornøyd med at regjeringsplattformen har tatt med flere av Bellonas innspill til bekjempelse av forurensning og mer effektiv ressursforvaltning.  

Bellona har fått gjennomslag for:

• Legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng.
• Utarbeide en strategi for biogass
  • Bellona er godt fornøyd med at påtroppende regjering vil sluttføre arbeidet med en nasjonal biogasstrategi som avtroppende regjering har utsatt gjentatte ganger. Bellona forventer at strategien vil inneholde rammebetingelser som gjør det mulig å etablere minst like effektive verdikjeder for utnyttelse av biogassressursene i Norge som i våre naboland.
• Sikre utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018 og forby bruk av fossil olje i oppvarming i alle bygg fra 2020. Enovas støtteordning til konvertering og utfasing av oljefyr styrkes.
  • I likhet med for Klimaforliket tar Bellona det for gitt at dette også gjelder fjernvarme
• Styrke arbeidet med å rydde opp i giftige sedimenter i fjorder, elver, havner og innsjøer, samt begrense spredning av miljøgifter.
  • Bellona er tilfreds med at man vil styrke arbeidet med opprydning i historisk forurensning.Bevilgningene til denne typen prosjekter har minket de senere årene, og det behøves et kraftløft for å innfri målsetningene som ble presentert i NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter.
• Satse på forskning på fornybare energikilder.
• Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.
  • Det er positivt at man varsler en høyere prioritering av miljøkrav ved offentlige innkjøp. I praksis har det offentlige mistet sin rolle som pådriver for mer miljøeffektive produkter og tjenester. Det er på høy tid at denne praksis gjennomgås og utbedres.
• Øke avkastningen fra miljøteknologifondet jf samarbeidsavtalen.
• Sette ned en ny grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket
• Bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk i maritim sektor
• Fastsette og fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering
• innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene
  • Bellona forutsetter at lokal energiproduksjon også inkluderes
• Legge til rette for landstrøm for ferger og cruiseskip i flere havner.
• Sikre en god balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye mellomlandsforbindelser
• Sikre gode rammebetingelser for energiintensiv norsk industri.
  • Viktig for å sette ren norsk kraft i arbeid

• Avtalen med Venstre og Krf om ikke å åpne for petroleumsvirksomhet i LOVESE, Jan Mayen, iskanten Møreblokkene og Skagerak blir stadfestet i regjeringserklæringen. En seier for miljøet og gir oss tid til å diskutere konsekvensene av en eventuell vernestatus i Verdensarvlisten.

• «Norge skal jobbe for å styrke EU ETS (EUs kvotesystem) som virkemiddel for å nå europeiske klimamål etter 2020»

• Sikre en miljømessig trygg og forsvarlig løsning for U-864 utenfor Fedje i Hordaland
  • Bellona er glad for at regjeringen forplikter seg til å føre frem håndteringen av U-864 til et godt og forsvarlig resultat.

Andre positive punkter:

• Styrke forsyningssikkerheten og øke robustheten i kraftleveransene i Norge.
• Bygge ut tilstrekkelig nettkapasitet over hele landet.
• Styrke forskningssentrene for fornybar energi (FME-sentrene) og opprette et eget FME-senter for geotermisk energi i tråd med klimaforliket.
• Øke fornybar kraftproduksjon i Norge og vurdere tilpasninger i ordningen med el-sertifikater.
• Utarbeide en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprustning og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres.
• Planlegge for full utbygging av InterCity-strekningene og ny jernbanetunnel gjennom Oslo. Samt satsning på at jernbanen skal bli konkurransedyktig.
  • Dette er bra, men dette bør ikke bare planlegges for, men sikres en effektiv utbyggingstakt.
• Utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog, benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.
  • Dette er bra. Det er bare å sette i gang med å lage kravene. For veldig mange av disse er nullutslippsteknologien på plass allerede.
• Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.
• Etablere et permanent byggekostnadsprogram i samarbeid med bransjen.
  • Bellona er opptatt av at produktivitet og kvalitet bedres i byggebransjen
  • Bellona mener dette bør legges under Bygg21-arbeidet –  et etablert samarbeid mellom staten og byggebransjen
• Utrede en vrakpantordning for norskregistrerte skip. Bellona ser det som positivt at myndighetene vil vurdere vrakpantordning for skip som skal resirkuleres. Vi regner med at dette omfatter alle skip uansett størrelse. Her kan den nye Regjeringen dra veksler på den omfattende debatten i EU om en liknende ordning. Vi forventer at Norge følger EUs eksempel og samtidig forbyr opphugging av skip på strendene i Asia. Det er viktig ordningen får en robust fundingmekanisme slik at vi ikke risikerer at skip flagges ut før opphugging.
• Styrke oljevernberedskapen: Sammen med vern av de sårbare områdene og etablering av miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen, er dette det punktet i regjeringserklæringen som vi kan bifalle når det gjelder petroelum. En styrket oljevernberedskap er viktig og riktig, men det er viktig å huske at det er et verktøy til bruk når ulykken allerede hare skjedd.

Uklare punkter

• Statens pensjonsfond utland: Regjeringen vil vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi med de samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU.
  • Vurdere- og ikke noe om hva ett nytt mandat innebærer.
• Øke fornybar kraftproduksjon i Norge og vurdere tilpasninger i ordningen med el-sertifikater
  • Økes når og i forhold til hva?
  • Hvilke tilpasninger vurderes i ordningen med elsertifikater?
• Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en mer moderne og miljøvennlig bilpark.
  • Bellona ønsker å minne om at målet i klimaforliket om at nybilsalget i 2020 i snitt maksimalt skal slippe ut 85 g/km. Dette må ligge til grunn for gjennomgangen. For å oppnå dette er det viktig med en klar vektlegging av CO2-komponenten i engangsavgiften.

• Videreføre avgiftsfordelene for nullutslippsbiler til 2017 og dagens unntak fra veibruksavgift for alternative drivstoff til 2020.
  • Klimaforliket sier allerede at nullutslippsbiler skal sikres ut 2017 eller 50 00 biler. Bellona forutsetter at klimaforliket med 50 000 biler solgt, ligger i bunn.
  • Unntak for veibruksavgiften for alternative drivstoff ut 2020 innebærer også at fossile energikilder (fossil gass) slipper unna veibruksavgift frem til 2020. For at dette skal blir et godt klimatiltak må regjeringen levere på biogass slik at gassen som tas inn ikke er fossilbasert, men fornybar.
  • Positivt med ønske om å styrke nærskipsfarten og godstransport til sjøs.

• For at nærskipsfarten skal kunne styrkes må den også sees i sammenheng med konkurransen fra vei. Ved styrking av veiutbygging må det enda mer til for å styrke nærskipsfarten. Dette gjelder også for tog.
• Gjennomgå ENOVAs rolle for å målrette arbeidet bedre, slik at selskapet beholder en sterk rolle innen ENØK i industrien, offentlig sektor og i varmemarkedet
  • Bedre målretting er bra, men Bellona vil presisere at Enovas målsetting må stå ved lag, og at innføring av Skattefradrag for Enøk-tiltak ikke påvirker dette. Ordningen vil dekke et markedssegment Enova i praksis har utdefinert fra sitt nedslagsfelt.  

• Forenkle plan- og bygningsloven med forskrifter: Dette kan bety mye og mangt. Bellona minner om at klimaforliket ligger til grunn (se gjengivelse under).

• Det er kun sikkerhet i nye områder at strenge krav til miljø, sikkerhet, beredskap og sameksistens med andre næringer er definert. Dette er ikke en forpliktende formulering og det må defineres nærmere hva «strenge krav» innebærer. Nye områder er etter det vi forstår Barentshavet sørøst. Avtalen med Venstre & Krf nevner iskanten som et av områdene som det ikke skal være petroleumsaktivitet. Iskanten, i en faglig definisjon går innenfor arealet i Barentshavet sørøst og deler av arealet må skjermes for petroleumsaktivitet.

Mangler/svakheter

• at Husbanken gir grunnlån til flere rehabiliteringstiltak
• at klimaforlikets enighet om passivhusnivå i 2015 implementeres i byggeforskriftene innen sommeren 2014, og
• at det utvikles egne ambisiøse og realistiske energikrav i forskrift for renovering av bygg: Rehab-TEK
• en ambisiøs satsing på rehabilitering av kommunale bygg for å bedre generell standard, inneklima og energieffektivitet
• at tilknytningsplikten for fjernvarme evalueres og justeres for å fungere godt sammen med fremtidens bygg

• Satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020.
• Det er negativt at Frp og Høyre vil opprette et såkalt FME-senter (Forskingssenter for miljøvennlig energi) der det skal forskes på thorium. Thorium er en dårlig miljøløsning, og prioritering av thorium kan gå på bekostning av energi som faktisk er miljøvennlig.
• Bellona minner om at Høyre har lovet en ny stortingsmelding som løfter norsk avfallspolitikk ytterligere opp i forhold til dagens nivå. Denne er foreløpig ikke nevnt i regjeringsplattformen.
• «opprettholde et bærekraftig nivå for petroleumsvirksomheten» (s. 63)
  • Ambisjoner om et forutsigbart høyt tempo er ikke forenelig med miljø eller klimamessig bærekraft. Høyt tempo betyr høyt kostnadsnivå, overskridelser, økte utslipp, større oljeavhengighet og økonomisk sårbarhet.

• TFO-ordningen, som regjeringspartene vil videreføre, er gir oljeindustrien større makt over utviklingen på norsk sokkel. Valgene blir ofte det som gagner selskapene og ikke staten og fellesskapet.
• Styrke petroleumsrelatert forskning: Igjen vil dette være på bekostning av forskning og utvikling på andre områder som fornybar energi og landbasert industri.
• Forutsigbare og langsiktige skatte og avgiftsregler: Betyr det «ingen endring»? Vanskelig å tolke og sier ingenting om hvordan de ønsker å forme petroleumsindustriens skatteregime.
• Vurdere endringer i petroleumsskattesystemet som kan bedre ressursforvaltningen og øke utvinningsgraden i felt i drift og nærliggende marginale felt.
• Gjøre evne og vilje til økt utvinningsgrad til et av kriteriene for tildeling: Det er ikke nødvendigvis samme operatør som starter operasjonene på et felt som gjennomfører haleproduksjonen (den siste produksjonen) som evt. skal kunne øke utvinningsgraden.
• Redusere kostnadene på norsk sokkel:. De vesentlige punktene i kapittelet om petroleumsnæringen innebærer høyere aktivitet og høyere kostnadsnivå. Presset på kostnadsnivået vil bli høyere hvis de andre punktene skal iverksettes.
• Økt mangfold og konkurranse på sokkelen: Økt mangfold betyr flere oljemygger og flere nyetablerte selskaper med mangelfulle ressurser og hvor erfaring og kompetanse ikke er på nivå med de større aktørene på sokkelen.

Svakheter i klimapolitikken

• Regjeringen vil forsterke klimaforliket: Ser få spor av dette mtp virkemidler
  • Hovedtiltaket utover det som ligger i eksisterende klimaforlik er økning av avkastningen som kan nyttes fra teknologifondet som ligger hos Enova
  • Elektrifisering er sentralt skal klimaforliket nås – Forrige regjering krevde at elektrifisering alltid skulle utredes ved vurdering av nye felt. Ingen sterkere signaler fra denne regjeringen. Fare for at det store tempoet i utvinningen vil fortsette, og uten elektrifisering. Vil føre til økte nasjonale utslipp, og behov for større kutt i andre sektorer skal de nasjonale målene nås.
  • Fokus på at utslippsreduksjonene skal skje globalt
    • Fare for at det blir mindre fokus på å nå målene om nasjonal reduksjon
    • Det konkretiseres også endel nasjonale tiltakspunkter, men vi etterlyser sterkere fokus på store nasjonale utslippspunkter – tiltak som virkelig vil monne på den totale nasjonale utslippsbalansen. Denne svakheten må særlig sees i lys av den sterke videreføringen av norsk petroleumsaktivitet. Prosateksten definerer grønn omstilling som et mål mot 2050 – men dette reflekteres for lite i den konkrete tiltakslisten.

Bellona minner om at følgende punkter i klimaforliket ligger til grunn:

• Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten

nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen.

• Bellona anfører at arbeidet med å utarbeide definisjonen og forskrift for «nesten-null-energi-bygg» i 2020 starter umiddelbart.

• Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.

• Tar sikte på å utvide forbudet mot å installere kjel for fossilt brensel til grunnlast slik at det omfatter alle eksisterende bygg.
  • Bellona peker på at Fossilt brensel også inkluderer fossil gass
• Sørge for at staten som byggherre og eiendomsbesitter er pådriver i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler i bygningsmassen.
  • Dette kan minne om den nye regjerigens punkt om å «offentlig sektor som kunde men Bellona mener Klimaforlik-versjonen er mer spesifikk på bygg