I dag ble Energimeldingen lagt frem. Olje- og energiminister Tina Bru hevder at kraft fra land er eneste mulighet for utslippskutt i oljenæringen. Det er feil, mener Bellona, som krever at flere løsninger må inkluderes.

I NRK-progrmmet Debatten tidligere i år noterte Fredrik Solvang at «alle» synes å ha endret mening om elektrifisering av norsk sokkel. Miljøorganisasjoner og noen politiske partier som var for, er nå mot, mens Equinor og Norsk Olje og Gass var mot, og er nå for. Denne endringen har sin naturlige forklaring.

For utsiktene for oljenæringen har endret seg radikalt over de siste årene. Men også de siste dagene.

Det internasjonale energibyråets nye rapport «Net Zero by 2050» innledet en rekke dårlige nyheter for oljebransjen, som NRK skrev om nylig. IEA, som har vært oljeindustriens beste venn, konkluderer nå med at ingen nye olje- og gassfelt bør bygges ut – fra i dag. Bare dager senere ble Shell dømt i nederlandsk rett til å kutte utslipp,

Både klimaopprør og høye CO₂-kostnader er reelle trusler for oljenæringen. De har innsett at elektrifisering er den beste måten å sikre seg mot dette – og gjennom oljeskatteregimet er det jo likevel staten som tar 78% av investeringskostnaden.

Energimeldingen legger nå opp til en betydelig elektrifisering av norsk sokkel.

Bellona har gjennom tiår vært en pådriver, da strøm fra land har vært ansett som tilnærmet eneste løsning på omfattende utslipp. I dag er kraftsituasjonen annerledes, med omfattende elektrifisering på land og økende kraftbehov fra ny grønn industri. Det finnes også en rekke alternativer til elektrifisering på sokkelen:

• Karbonfangst og –lagring (CCS) er i dag tilgjengelig teknologi. Med CCS kan næringen dekke eget behov og samtidig lagre utslippene. Oljenæringen hevder at teknologien er umoden, kostbar og kompleks å bygge. Derfor må næringen dyttes til å investere i og utvikle denne teknologien videre.
• Havvind er i rivende utvikling. Det ventes ikke at havvind skal kunne dekke oljenæringens energibehov, men næringen bør pålegges å være en drivkraft i å realisere de beste prosjektene offshore. Her er det også behov for kartlegging av reelle miljøkonsekvenser, som gis lite oppmerksomhet i dag.
• Nedstengning av de mest forurensende feltene på norsk sokkel må være en del av løsningen. Som eksempel står fem felter i haleproduksjon for 15% av næringens CO2-utslipp, med betydelig energiforbruk per produserte fat. Disse er ikke kandidater for elektrifisering på grunn av gjenværende levetid. Nedstengning vil derimot ta utslippene betydelig og raskt ned.

Bellona mener at alle disse løsningene må inngå i en pakke – eller avtale – om utslippskutt fra olje- og gassnæringen.

Elektrifisering med strøm fra land kan likevel være aktuelle enkelte steder. Slik utbygging må være fundert på et premiss om at infrastrukturen vil ha en levetid utover oljealderen. Det er dette Bellona kaller Norsk sokkel 2.0.

Visjonen er å bygge ny industri, verdiskaping og arbeidsplasser på allerede eksisterende infrastruktur på sokkelen. Plattformer kan bli energistasjoner, basert på havvind eller naturgass, med omgjøring til utslippsfrie energibærere. Disse installasjonene kan også være utgangspunktet for nye CO2-lagringsprosjekter. I tillegg har norsk havbruk signalisert interesse i å bevege seg ut av norske fjorder. Her er det potensial for mye ny verdiskaping. Og som bonus vil gjenbruk også kunne utsette de betydelige kostnadene med å dekommisjonere strukturene.

Dette er en løsning vi mener må utredes så raskt som mulig.

Elektrifisering av norsk sokkel er en aktuell løsning ennå. Men slike prosjekter må knyttes til det store potensialet i gjenbruk av eksisterende infrastruktur, og andre løsninger som CCS, havvind og nedstengning må spille en vesentlig rolle i å ta ned næringens utslipp.

Investeringer i infrastruktur på sokkelen må bygge på en plan, utformet av våre folkevalgte. Det er en slik plan Energimeldingen burde kommet med. Et elektrifiserings-frislipp uten krav til oljenæringen vil være et stort feilgrep.

Les notatet om elektrifisering av sokkelen her