Bellona mener rapporten ikke gir fullgode svar på sentrale problemstillinger knyttet til Scarabeo 8-hendelsen 4. september.

– Derfor burde Petroleumstilsynets granskingsrapport endelig få avklart det fulle årsaksbildet og de potensielle konsekvensene, sier Bellona-rådgiver Karl Kristensen.

Bellona finner godt belegg for Eni-rapportens konklusjon om at manglende kompetanse og erfaringsoverføring var en viktig årsak til hendelsen.

På dette grunnlag spør miljøstiftelsen om dette er et enkeltstående tilfelle, eller et eksempel på en organisasjon med kompetansesvikt også på flere andre områder.

–         Kompetansesvikt ville være alvorlig nok på en velfungerende rigg. Når dette skjer på en rigg som i tillegg er beheftet med betydelige tekniske mangler og utfordringer er det alarmerende, sier Bellona-rådgiver Karl Kristensen.

Ble hjulpet av tilfeldig tips

To uker før nestenulykken ble Petroleumstilsynet advart av Sjøfartsdirektoratet om at  riggens ballasttanker ikke var i tråd med regelverket.

Bellona oppfatter granskningsrapporten som veldig knapp og noe uklar med tanke på betydningen som utforming av styringssystemet for ballastankene har hatt å si i årsaksforløpet.

Av rapportens beskrivelse av hendelsesforløpet fremgår det at både plattformsjef og stabilitetsansvarlig på riggen opererte ballastvannsystemet uten verken å forstå status for systemet eller være i stand til å identifisere korrigerende tiltak. De forstod situasjonen og hva som måtte gjøres først etter et tilfeldig tips fra boreleder.

– Dette tyder på at årsaken til hendelsen ikke nødvendigvis først og fremst har med  kompetansemangel å gjøre, men i like stor grad handler om uhensiktsmessig og lite brukervennlig systemdesign av kontrollanlegget for ballasttankene, mener Kristensen.

Krever grundig gransking fra Ptil

Bellona anser det som kritisk at disse forholdene kartlegges og beskrives i større detalj.

Det er derfor helt avgjørende at Petroleumstilsynet ikke bare gransker kompetansesiden, men også den tekniske siden av denne hendelsen.

–         Hvis ikke stabilitetsansvarlig forstår hvordan ballastanksystemet skal opereres på Scarabeo 8, er det lite meningsfylt å holde frem kompetansemangel hos en kontrollromoperatør som et hovedpoeng.

Hva ville skjedd med dårligere vær?

Bellona stiller også spørsmålstegn ved rapportens påstand om at en slik hendelse ikke har storulykkepotensial. Hendelsen fant sted under ideelle værforhold, og det er klart at ved lav bølgehøyde ville ikke riggen kantret selv om ballastanken hadde blitt fylt fullstendig, og utløst maksimal krenging på 12 grader.

–         Men bølgehøyder mer enn ti ganger større enn den man opplevde under hendelsen, er langt fra uvanlig i området. Hvordan ville dette slått ut for riggens stabilitet? spør Kristensen.

–         Dette sier rapporten ingen ting om. Den presiserer heller ikke hvor stor slagside riggen ville fått ved utilsiktet fylling av mer enn en enkelt ballasttank.

Tar ikke opp fare for blow-out

En annen viktig problemstilling som rapporten unnlater å drøfte, er risiko for miljøskadelige utslipp eller fare for en full blow-out dersom hendelsen hadde funnet sted en dag senere, etter at brønnen oppnådde kontakt med petroleumsførende lag.

– Hvilken risiko ville det være for oljeforurensning fra brønnen dersom riggen hadde måttet nødfrakoble seg fra en levende brønn under vanskelige værforhold er et helt avgjørende spørsmål. Det er alvorlig at det ikke blir adressert i rapporten.