2016 var året da det for første gang ble solgt flere el- og hybridbiler enn fossilbiler. Bellona har jobbet for elbilene siden 1989, og har mye av æren eller skylden for spesialbehandlingen de miljøvennlige bilene får i dag.

A-ha!

Den første elbilen her til lands var nærmest latterlig liten, en ombygd Fiat importert fra Sveits, med blybatterier, knapp plass til to og en teoretisk rekkevidde på 45 kilometer.

Det var et mareritt å få den godkjent i det norske byråkratiet, men det løsnet blant annet fordi A-ha ble med å fronte saken.

Først ble den registrert som dieseldrevet campingvogn; den gikk jo ikke på bensin, og den hadde propandrevet varmeapparat som i en campingvogn.

Tvangssolgt

Men registreringen betydde mer rabalder. Sivil ulydighet. Bellona-leder Frederic Hauge kjørte utallige ganger gjennom bomringen uten å betale – han mente det skulle være gratis.

Sammen med Morten Harket i AHA sørget Bellona-stifter Frederic Hauge for at Norge fikk en vellykka elbil-politikkk. Credit: Bellona

Nesten for hver passering måtte bilen lades, typisk via en skjøteledning ut gjennom et vindu på Bellona-kontoret i Oslo.

«Snikingen» førte til at bilen ble beslaglagt, solgt på tvangsauksjon, og Bellona kjøpte bilen tilbake igjen og igjen. Merkelig nok lot ingen andre seg friste av den unike bilen.

Og til slutt ga politikerne etter; gratis bompassering for elbiler var et faktum.

– Snart vil alle kjøre elbil

Og Bellona fortsatte i førersetet på elbiler. I 2006 fikk Bellona en pimpet Buddy i 20-årsgave.

Og da Tesla gjorde sitt inntog i Norge med Roadsteren i 2009, sto Hauge først i køen. Med Bellona-logo på siden og stille, full gass lot sentrale politikere seg begeistre av den spreke, lydløse nyheten.

Photo: (Foto: Annicken Vargel/Bellona)

Billøp og andre stunts bidro til masse oppmerksomhet.

Fire år (og et klimaforlik) senere, var Hauge den første i Norge med en Tesla S – og mente at med superladere på plass til biler med god plass og lang rekkevidde, ville alle om få år kjøre elbil.

Siden har Bellona vært med og brøytet vei for tilgang til kollektivfelt, gratis parkering og gratis fergeturer – i tillegg til de lave avgiftene som gjør elbiler omkring 30 prosent billigere enn bilene ellers ville vært.

I 2013 kjørte Bellona til Murmansk i elbil. Credit: Bellona

Rekordsalg av el

Og i fjor var over halvparten av de solgte bilene i Norge el- eller hybrid-biler, mens særlig dieselbil-salget stuper.

Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken var nybilsalget helt spesielt på flere måter:

• Totalt ble det registrert 158.650 nye biler, det høyeste antallet utenom 1985 og 1986
• 52 % av ny-bilene var el- eller hybrid-biler, opp fra
• 20,9 % var rene elbiler, 33.080 biler. I tillegg kommer 8.559 bruktimportere el-biler. Til sammen 26,3 %
• 31,3 % av nybilene er hybrider
• Det var ingen rene bensin- eller dieselbiler blant de ti mest solgte
• Det ble registrert 917 nye eller bruktimporterte el-varebiler
• Opplysningsrådet anslår nybilsalget av elbiler i 2018 til å passere 25 %
• Av 2,7 millioner personbiler utgjør elbiler i dag nesten 150.000, vel 5 % av personbilparken
  SE detaljert oversikt

Elbil-salget i 2016 ville trolig vært betydelig større om ikke så mange ivrige elbilkjøpere måtte nøye seg med en plass på en venteliste. Spesielt mange har allerede ventet lenge på den nye Tesla Model 3.

Andre land kommer

Alt dette setter Norge i førersetet som verdensledende på elbiler. Men det er fortsatt et stykke igjen, man må kjøre på:

Målet er at det ikke skal selges nye rene bensin- eller dieseldrevne biler i Norge fra 2025. Det gjenstår at Stortinget bestemmer seg.

Kinesiske Nio ES8 er klar for masseproduksjon. Credit: Nio

Også Nederland vil fase ut nye fossilbiler i 2025. England og Frankrike prøver for så vidt å holde følge, men vil tillate nye fossilbiler helt til 2040.

Kina kjører derimot hardere på med en rekke tiltak overfor bilprodusenter og avgifter som likner de norske – i tillegg til å bygge millioner av ladepunkter. Og de produserer egne elbiler som de mener kan utkonkurrere selv Tesla.

Ladekø og avgifts-trang

Nok ladepunkter har vist seg vanskelig i Norge; elbilparken vokser betydelig raskere enn antall offentlige ladere (i august 2017 var det 13 biler pr ladepunkt i snitt, men opptil 38 enkelte steder; det er trangt om saligheten særlig i byene.)

Og regjeringen har gitt oss litt mer spenning enn mange liker når det gjelder elbilenes fremtid. I statsbudsjettet for 2018 la de inn vektavgift på elbiler; elbiler over to tonn skulle bli opptil 80.000 kroner dyrere.

Bellona og en rekke andre organisasjoner protesterte. Avgiften kommer for tidlig, og særlig familier og folk i distriktene vil rammes. Regjeringen snudde.

Nylig ga også EU Norge lov til å beholde momsfritaket, i hvert fall i tre år til.

Russere på strøm

Eieren av Murmansks første Tesla, Alexandra, får en rask opplæring i hurtiglading fra Bellonas Nils Bøhmer. Photo:

Bellonas elbil-historie stopper ikke her. I fjor sommer ga Bellona en ladestasjon i gave til Murmansk by – den første i nordvest-Russland. Den ble åpnet med pomp og prakt, og den ble senere belønnet med en pris som «Beste utenlandske tiltak 2017», og det i Russlands offisielle miljøår.

I november signerte også Bellona og viseguvernøren i Murmansk-regionen en avtale som kan sette fart i utbyggingen av ladestasjoner. Det trengs for å få flere russere over på el.
Fra før har Bellona fått bygd ut en egen serie med elbilladere gjennom prosjektet eRoute71.

Kan bli langkjørt

Hvorfor elbiler er så populære akkurat i Norge? Vil veksten fortsette?
Ekspertene er enige om at ja, den vil fortsette, og også: at den stadig økende populariteten skyldes mer enn bare lave avgifter.

Batteriene blir stadig lettere, billigere og mer effektive. I tillegg krever elbiler vesentlig mindre vedlikehold. Dermed blir de stadig billigere og mer stabile i bruk. Når så produsentene – som Tesla – begynner å gi garantier for at bilene skal holde både en million og halvannen million kilometer, er det liten grunn til å kjøpe fossilbil. Miljøgevinsten kommer i tillegg.

Credit: Sverre Hjørnevik

Og – av de samme grunnene er el-trailere, el-ferger og –skip og el-anleggsmaskiner på full fart inn, med god hjelp fra Bellona. Bare i Norge er omkring 60 el-ferger bestilt eller under bygging. Nå blir det opp til myndighetene å sørge for at ladepunktene får nok strøm så man får fraktet strømmen frem til fergene. Eller de andre store, strømkrevende innretningene.
Heldigvis produserer Norge rikelige mengder med ren el.